Vi fortsetter vårt lille studium av Salomos Høysang. Etter at jomfruen har vært oppe på myrraberget, og kjempet mot løver og leoparder, åpenbarer Brudgommen sitt hjerte for henne som nå kalles brud, på nytt. Hør bare: "Min søster og brud, du har fanget mitt hjerte, fanget det med et øyekast, med et av kjedene om din hals." (Høy 4,9) I Norsk Bibel 1988 oversettes dette med: "vunnet mitt hjerte", og i oversettelsen Bibelen Guds ord: "Du har inntatt mitt hjerte." Det Brudgommen sier er at Bruden har overvunnet Hans hjerte med makt, Han er blitt beseiret med en følelse av glede eller fryd. Han er fanget av denne kjærligheten som strømmer mot Ham fra Bruden. Derfor utbryter Han i det neste verset: "Hvor skjønn din elskov er, min søster og brud, din elskov er bedre enn vin; og duften av dine salver er finere enn duften av balsam." Det Brudgommen sier er at Brudens kjærlighet overvelder Ham. Han ser hvor fantastisk vakker Bruden er. Slik opplever altså Jesus, vår kjærlighet til Ham. Og det er viktig å få med seg at Bruden fremdeles er umoden. Hun er nettopp gått fra å bli omtalt som jomfruen, til at hun omtales som brud. Men det å høre Brudgommen omtale henne på denne måten, gjør noe med henne. Ikke minst med hennes frykt. Hun får mot til å følge Ham. Jomfruen har vunnet Brudgommens hjerte ved å si ja til å gå til myrraberget, si ja til lidelse og kamp. Hun har vunnet og beseiret Brudgommens hjerte ved sin hengivenhet og villighet. Han har sett dette i øynene hennes. Det er dette som skjer når vi ser på Jesus og vi har bestemt oss for å følge Ham, koste hva det koste vil.
For meg har det vært en sterk og avgjørende erfaring i mitt liv, at jeg har opplevd at Jesus elsker meg like mye når jeg er svak og mislykket i egne øyne, som når jeg lykkes. Hans kjærlighet mot meg er konstant. "Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger", leser vi i Jak 1,17b) Hos profeten Jesaja 54,8b står det slik: "Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser." Selv om min kjærlighet til Ham er umoden, så er den likevel oppriktig så langt jeg ser, og denne kjærligheten som er villig til å lide, til å ofre, til å dø bort fra seg selv, den har beseiret Jesu hjerte! Selv om det går i stykker for meg, selv om det ikke blir slik jeg tenkte det skulle bli, gjør mitt hjertes beslutning om å følge Ham, Hans kjærlighet mot meg til en brennende ild. Han elsker meg av hele sitt hjerte! Han tiltrekkes av meg, og Han ønsker å føre meg inn i et enda dypere fellesskap med seg.
Det er denne åpenbaringen av Hans dype hengivelse og kjærlighet til meg, som gjør at jeg ivrer etter å følge Ham, også når jeg ikke ser Ham, også når jeg ikke forstår veivalget Han foretar, også i smerte, lidelse og angst. Den tenner også en sterk lengsel etter å leve et hellig liv.
11 kommentarer:
Hvorfor slettet du spørsmålet mitt. Det er vel lov til å stille spørsmål ved det du driver med og står for?
Du er hjertelig velkommen til å stille spørsmål og kommentere. Innlegget ditt ble derimot slettet fordi dagens artikkel ikke omhandler spørsmål vedrørende homofili, og jeg synes ikke det er rett å starte en ny debatt om dette under denne tråden. Dagens kommentar er en del av en serie med utgangspunkt i Salomos Høysang.
Men jeg stilte et spørsmål på et generelt grunnlag. Du skriver om mye forskjellig på bloggen din, og det er jo bra. Jeg lurte bare på om du kunne skrive litt om den belastningen kristennorge påfører homofile og om du har selvinsikt og ydmykhet nok til å se dette. De homofile er jo mennesker som oss, og akkurat det med å behandle sin neste godt, uavhengig av hva du måtte mene om de, er jo et sentralt budskap i den bibelen du hevder du følger.
Jeg skal ta med ideen videre.Jeg har behandlet spørsmål rundt Bibelen/homofili flere ganger tidligere, og mitt syn tror jeg er ganske godt kjent.
Ja, ditt syn på homofili er kjent, men det er ikke det jeg etterlyser. Jeg lurer mer på om du kan skrive noe om den måten du og andre behandler de homofile på. Altså ikke hva du måtte mene om dem, men hvordan du påvirker de menneskene de er via det du mener. Jeg lurer litt på om det er slik at vinninga går opp i spinninga i saken du fører siden du via å fronte ditt syn, som visstnok er bibeltro, ender opp med å være en belastning for din neste. Ser du den vinklinga? Ligger det noe i det? Er dette noe du tenker på i det hele tatt?
Du har din fulle rett til å ha det synet du har, det jeg vil fram til er hvordan du klarer og sjonglere dette oppmot medmenneskligheten man også finner i bibelen. Fra min side er dette er forsøk på å vri homofilidebatten over fra teologien til mennesket. jeg mener ikke å hisse opp til enda mer homodebatt, noe jeg skjønner at du er lei. Men med de holdningene du har kommer det også en del spørsmål rundt det å behandle mennesker med respekt. Det gjelder meg, som må innse at du har rett til å mene det du mener og ikke tenke mindre om deg som menneske av den grunn ( noe jeg innrømmer er vanskelig til tider ) og det gjelder deg som også må tenke litt over at dette omhandler ikke bare meninger og teologi men faktisk menneskers liv. Å gjentatte ganger få omtalt sin måte å elske none på som en abnormalitet osv. er jo selvfølgelig en stor psykisk påkjenning.
Du reiser viktige problemstillinger. Jeg håper og ber om at jeg har evne til å se mennesker i ulike livsfaser, som strever med livet, uansett hva det måtte være. Jeg vet litt om hva det vil si å streve med alvorlig sykdom, uten at jeg med dette setter likhetstegn mellom homofili og sykdom. Jeg sier bare noe om det å streve med eksistensielle problemer og utfordringer. Om jeg lykkes alltid med det å se andre, tror jeg ikke. Men jeg ber om det. Jeg tenker av og til på beretningen i Luk 7 om kvinnen som fikk syndene tilgitt. Der står det om en av fariseerne som innbød Jesus til å spise hos seg. Mens Jesus befinner seg der, kommer en kvinne med en alabastkrukke med fin salve, for å salve ham. Kvinnen har en beryktet fortid. I den forbindelse sier Jesus noe til Simon, fariseeren, som innviterte til selskapet. Han sier: "Ser du denne kvinnen?" Selvsagt kunne ikke Simon unngå å se henne, fordi den handlingen hun utførte var synlig for alle. Det Jesus mente lå på et helt annet plan. SÅ han HENNE egentlig? Som et menneske skapt i Guds bilde? Denne historien utfordrer meg veldig i møte med alle slags mennesker. Jeg ber om at jeg kan se dem med Jesu øyne. Samtidig er det ingen motsetning mellom det, og sannheten. Det er kun sannheten som setter fri. Og sannheten er det som Guds ord sier. Jesus var tydelig også på det. Og fordi Jesus også konfronterte, ble mennesker satt fri.
Jeg er med deg langt på veg i dette svaret. Mitt svar på det du nevner til slutt er bare en påminnelse om at sannheten i aller høyeste grad er subjektiv og at ingen har eneretten på den. Er uansett fint å sette søkelyset på dette aspektet av saken også noe jeg personlig mener man skulle fokusert mere på. setter pris på ærlig tilbakemelding.
Vi er nok ikke uenige i at den menneskelige siden, lett blir borte i mye av det vi sier, og gjør.To mennesker som har åpnet mine øyne for å SE er Jean Vanier og Henri Nouwen. Begge katolikker. Begge med en evne til å se menneskene bakenfor deres masker, se deres lengsler, håp, smerte og angst - og de dem som skapt i Guds bilde. Det samme har Broder Charles av Jesus gjort. Han har hjulpet meg til å se Jesus i de fattige, og da tenker jeg ikke bare fattige på materielle ting, men "de minste", de foraktede, de som ingenting er i menneskelige øyne. Nå ber jeg Gud om hjelp til ikke å gå forbi, men ha evnen til å stanse, bøye meg ned, sette meg ved siden av. Jeg er underveis, og vet at jeg er kommet veldig kort. Jeg vet at jeg har mye å lære, blant annet ved å lære meg til å lytte bedre. Derfor - takk for innspillet. Det var ikke meningen å være avvisende.
Siste kommentar er slettet da det var en annonse som ikke hører hjemme på en blogg som denne.
Legg inn en kommentar