Hvert øyeblikk er hellig - stillheten er nøkkelen

Vi må lære oss at øyeblikket er hellig. I øyeblikket finnes Guds nærvær. Derfor er daglig stillhet, en uunværelig øvelse i åndelig utvikling. Jeg finner det utfordrende og tankevekkende, at vi ikke finner ord av Jesus, før Han fylte 30 år. Og når Han talte fattet Han seg i korthet. Vi ser også at Han stadig søkte ut i ødemarken, i ørkenen, for å pleie sitt fellesskap med Gud og leve i Herrens nærhet. Jesu ord kommer fra stillheten, de er født i omgangen med Gud. Det er interessant å merke seg at da Jesus begynner sin offentlige tjeneste, innleder Han den med 40 dagers taushet.

Jeg holder på med et studium av Abrahams liv, som jeg håper skal bli en bok, om ikke så lenge. Abraham var en av de som forstod denne siden av Gudsfellesskapet som har med stillhet å gjøre. Abraham levde 13 år i taushet; i de årene ble all selviskhet brutt, det var ikke noen mulighet tilbake for å stole på at den naturlige fornuft skulle føre fram. Men disse taushetens år var ikke en tid av misnøye i Abrahams liv, men år i lydighet, og i Guds nærvær.

Den hellige Isak Syreren, som levde på 600-tallet, skriver dette i sine skrifter: "Ingen verdslig kunnskap kan formidle åndens kunnskap. Åndens kunnskap gis aldri til den som søker å tilegne seg den gjennom studier alene. Vil man nærme seg den må man oppgi studiene, oppgi forskningens spissfindigheter og innviklende metoder, og la sitt hjerte bli et barns hjerte... Den åndelige kunnskapen er enkel. Den gir ikke sitt lys gjennom tanker av denne verden. Så lenge sjelen ikke er blitt befridd fra de mange tankene, så lenge den ikke har oppnådd renhetens enkelhet kan den ikke erfare den åndelige kunnskapen. Når du en gang for alle har overgitt deg til Herren, som gir deg all beskyttelse du trenger, og når du følger Ham, så bekymre deg ikke om noenting annet, men si til din sjel: 'Han er nok for meg, Han som jeg en gang for alle har satt min lit til. Jeg er ikke her, uten hos Ham. Han er den som vet.' Da skal du få se Guds store verk. Hvordan Han alltid er nær dem som ærer Ham, og Han befrir dem."

"Å be er ikke å snakke," sier Ekman P.C Tam, som er åndelig veileder ved Tao Fong Shan kristne senter i Hong Kong, og vi stusser sikkert over de ordene. Men tenker vi etter ligger det en dyp sannhet her. Bønn er slett ikke å praple med ord, ord som bare kommer fra vår hjerne, som vi lirer av oss i en eneste stor strøm. P. C Tam legger nemlig til: "Å be er simpethen å være, å være til stede i stillheten sammen med Gud, i Hans stillhet. Gud taler taushetens språk. Stillhet er Guds ord som venter på vår oppmerksomhet og vår respons."

En av vår tids kontemplative forfattere, Anthony de Millo, forteller følgende historie i sin bok: "The prayer of the Frog": "Det var en gammel mann som alltid satte seg bakerst i kirken. Hver gang satt han i over en time. Kirkens prest tenkte at den gamle mannen satt og bad. Etter at mange dager var gått gikk presten bort til den gamle mannen. Han ville vise ham litt pastoral omsorg og spurte ham: 'Hva sa Gud til deg?' 'Gud sa ingenting. Gud bare lyttet,' sa mannen. 'Hva sa du til Gud da?', ville presten vite. ' Jeg sa heller ingen ting. Jeg bare lyttet.'

Historien som Anthony de Millo forteller sier oss mye om bønnens dybder. Og det er dette vi går glipp av i vår støyende hverdag. "Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall", leser vi i Salme 42,8. Og Paulus forteller oss om at det er Den Hellige Ånd som ransaker dybdene i Gud. (1.Kor 2,10) Så det er ennå mer land å innta for den som ber, leterog banker på.