Åndelige blodgivere

Bloggens lesere har tidligere stiftet bekjentskap med fader Paisios av Athos (1924-1994), en av de mest elskede gresk ortodokse åndelige veiledere i vår egen tid. Han levde som munk i den gamle monastiske republikken Athos, i Hellas og var også grunnlegger av den hellige Johannes Teologens kloster i Souroti i Tessalonika, hvor han fungerte som åndelig veileder i 28 år. I sine etterlatte skrifter skriver han blant annet om fedrene i Kirken, og jeg synes det er så interessant at jeg gjerne deler det med bloggens lesere:

I tidligere tider, trakk de hellige fedre, seg først tilbake til ørkenen, og ble selv en uutømmelig ørken i deres strid mot deres egne lidenskaper, uten plan eller program som skulle utføres på egenhånd, bare overlatt i Guds hender. De unngikk ære og makt, selv da de nådde et visst mål av hellighet - med unntak av tider da vår mor Kirken hadde behov for dem. De gjorde selve lydigheten, til Guds vilje for dem, og de æret Guds navn gjennom deres hellige liv. De ble åndelige blodgivere, fordi de hadde oppnådd god åndelig helse i ørkenen gjennom å tilegne seg sunn åndelig føde og en våken patristisk bevissthet... Idag er det slik at ord og bøker finnes i utallighet mens erfaringene mangler. Dette er høyst beklagelig. Det skyldes at tidens ånd som streber etter all slags bekvemmelighet, og motstår all kroppslig anstrengelse, influerer menneskene. De fleste av oss finner hvile i å lese mye, men det er liten eller ingen anvendelse av dette. Vi simpelthen forundres over Kirkens hellige atleter, uten å forstå hvor mye de har arbeidet for å oppnå det de har oppnådd.

I møte med dagens kirkevirkelighet, trenger vi en bedre forståelse av de klassiske åndelige disipliner. Overflatiskhet er vår tids forbannelse. Richard Foster skriver i sin bok: "Veier til glede", som utkom på Luther forlag i 2001 og som absolutt er å anbefale: "Kravet om øyeblikkelig tilfredsstillelse er først og fremst et åndelig problem. Det vi trenger i dag er ikke flere intelligente mennesker, eller flere begavede mennesker, men flere mennesker med dybde."

De klassiske åndelige disipler, som meditasjon, bønn, faste, studier, enkelhet, tilbaketrukkethet, underordning, tjeneste, syndsbekjennelse - kaller oss til å gå under overflaten, ned på dypet. Kvekeren John Woolman gir oss dette rådet: Du gjør vel i å leve i dybden, slik at du kan føle og forstå medmenneskers sjel."

Bildet som følger dagens artikkel er av Paisios av Athos. Utdraget av skriftene til fader Paisios har jeg oversatt fra: Epistles. Utgitt av Holy Monastery Evangelist John the Theologian. Souroti, Thessaloniki. Greece. 2002. Boken kan bestilles ved å skrive til klosteret på følgende adresse: 570 06 Vasilika, Thessaloniki, Greece.