Jeg synes det er veldig interessant å studere våre keltiske røtter. Det er jo derfra evangeliet nådde Norges kyster. Lenge før Olav den hellige, seilte keltiske misjonærer ut fra sine klostre, i sine skrøpelige farkoster, og bad Den Allmektige la vinden føre dem dit Han ville. Slik kom de blant annet til øya Selja.Med linjer helt tilbake til Kirkens fødsel, levde hellige menn og kvinner, i bønn, forsakelse og tro i det keltiske landskapet. En av dem var Hild av Whitby (614-680). Ikonet til venstre viser ulike hendelser i hennes liv. I dag feires minnedagen hennes. Hun var niese av kong Edwin av Northumbria, og ble døpt 13 år gammel. Tyve år senere ble hun nonne, og ble etterhvert abedisse for ulike nonneklostre. Noen av dem grunnla hun selv, blant annet klostret i Whitby. Her oppsøkte mange henne for å få del i hennes åndelige veiledning. Hild er en samtidig med biskop Aidan av Lindisfarne. Begge spiller en avgjørende rolle i en strid som pågikk mellom den keltiske og den romersk katolske kirken, på den tiden. Jeg skal ikke gå i detalj på det her og nå. Årsaken til at jeg trekker frem Hild av Whitby, er en bønn som hun bad og som er blitt bevart for ettertiden. I den keltiske kirken var gårsdagen innledningen på en 40 dagers faste- og forberedelsestid før jul. I det hele tatt var bønnen svært sentral for de keltiske kristne. Det finnes mange historier å fortelle om lange bønnevaker, om Guds herlighet som falt over konkrete steder, og om en lovsang og en tilbedelse som hadde himmelsk klang. Her er bønnen Hild ba:
Så lenge vi har god helse, Herre, la oss tjene Deg, med all vår makt. Når vi blir syke, la oss huske all Din godhet med takk. Og først og fremst, la oss leve i kristen kjærlighet og fred med hverandre og alle.
Dette skal også ha vært de siste ordene Hild sa før hun døde.
I Norsk Salmebok finnner vi dette verset av en irsk salme fra 700-tallet:
Vær Du i striden mitt skjold og mitt sverd;
vær Du det merket som syner mitt verd,
livd for mi sjel, den tryggeste vakt,
lyft meg mot himlen, Du makt i mi makt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar