Å lene seg til Jesu bryst for å høre Faderens hjerte

Den keltiske kirken hentet mye av sin inspirasjon fra Johannes, - han som kaller seg selv: "Den disippelen Jesus elsket". I min keltiske bønnebok finnes disse versene, som jeg har forsøkt å oversette til norsk:

Dette er Johannes, den elskede,
som fulgte Jesus som Veien,
som omfavnet sannheten og delte Hans liv,
og som ved det siste måltid
lente seg til Hans bryst, og hørte Hans ord.
For de som lener seg til Jesu bryst
hører Guds hjerte.
Og det var dette hjerte Johannes hørte.

Så har årene gått, og han er blitt gammel,
på Patmos blir han holdt,
som fange av kjærlighet til Kristus,
men våkende i sin enslige hule
så han skyggene av ting som skal komme
det himmelske og jordiske:
en åpenbaring.

Søt ble straffen for ham - en ensomhet
som drev han dypere inn til Gud.
Svøpt inn av Ånden til han så:
Herren med øyne som ild, og hår som ull,
og hørte Hans stemme som tordnende fossefall:
og dette var det hjerte Johannes hørte.

En av kelternes teologer, John Scotus Eriugena fra tidlig middelalder, skrev dette om Johannes: "Han lener sge til Jesu bryst, - dette er kontemplasjonens sakrament, mens Peter ofte nøler, og det er et symbol på rastløs handling." (John Scotus Eriugena: The voice of the Eagle. Floris Books 1990)