Martin med gåsa

I følge primstaven er det Mortensmesse i dag, dagen til minne om den hellige Martin av Tours (316-397). Han var født i Sabaria, i nåværende Ungarn som sønn av en romersk offiser som hadde steget i gradene til tribun. Foreldrene var ikke-kristne, men gav likevel sin sønn en kristen opppdragelse. 10 år gammel ble han tatt opp blant katekumenene, de som forberedte seg på dåpen, og allerede som 12 åring ønsket han å leve som eneboer. Men faren motsatte seg dette på det sterkeste, for han ville at sønnen skulle følge i hans fotspor og bli offiser i hæren. Så i 331 brakte han den 15-årige Martin til den romerske galliske armé og benyttet seg av en lov som sa at en sønn måtte gå inn i farens yrke. I hæren utmerket Martin seg raskt og ble snart utnevnt til kavalerioffiser i keiser Konstantius IIs garde. Etter at han hadde gjort tjeneste i et romersk rytterregiment i Gallia, lot han seg rundt år 335 døpe i Amiens, 18 år gammel. Bakgrunnen skal ha vært denne opplevelsen, som er blitt så berømt også i kunsten:

Den unge romerske offiseren Martin kom en iskald vinterkveld ridende sammen med noen kamerater. Ved byporten i Amiens sto det en nesten naken tigger, skjelvende av kulde, og ba om en almisse. Ingen brydde seg om ham, og Martin hadde ingen penger med seg, så han tok sverdet og delte sin kappe i to og ga stakkaren den ene halvdelen. Han svøpte den andre halvparten om seg og brydde seg ikke om kameratenes hånlige latter. Samme natt så han i et syn Kristus kledd i den halve kappen, mens han sa til den hærskare med engler som omga ham: «Denne kappen har jeg fått av Martin, som ennå ikke er døpt.» Dette gjorde så sterkt inntrykk på ham at han straks løp bort for å la seg døpe.

Martin ble i det militære enda et par år, men han forlot soldatlivet som tyveåring omkring år 339 fordi han ikke kunne forene kristendommen med krigstjeneste mot andre kristne. Foranledningen var en barbarinvasjon i Gallia da hans kompani ble beordret til å møte for keiser Julian (den Frafalne) [som imidlertid var keiser først 361-63] i Worms for å motta den vanlige krigsbonusen før slaget. Martin nektet å motta denne og sa til Julian: «Frem til nå har jeg tjent deg som soldat. Nå la meg tjene Kristus. Gi bonusen til de andre – de kommer til å kjempe, men jeg er en soldat for Kristus og det er ikke lovlig for meg å kjempe.»

Mangt og mye kunne fortelles om Martin av Tours. Blant annet at han hadde de egyptiske ørkenfedrene som forbilde. I mange år levde han som eneboer. Uunngåelig sluttet andre seg til ham, og Martin grunnla et halvt eremittisk samfunn for dem. Denne kommuniteten var av den palestinske lavra-typen: I hulen ved bredden av Loire bodde eneboere i store mengder, som på søndagene samlet seg til messe og samvær. Dette regnes som det første kloster i Gallia og det første store cenobittklosteret i vesten. Her bodde Martin i ti år, veiledet sine disipler og prekte for folket i landsbygda omkring. Han skal også ha gjort mange undre. Klosteret i Ligugé vokste seg stort og besto til 1607. Det ble gjenåpnet av benediktinere fra Solesmes i 1852.

Martins fromme botsliv og hans mange undergjerninger gjorde stort inntrykk på folket og presteskapet i Tours nord for Poitiers. Så da den hellige biskop Lidorius, den andre biskop av Tours, døde i 371 eller 372, begynte de å forlange Martin som ny biskop av Tours. Men i sin store beskjedenhet var han uvillig til å akseptere embetet. Legenden forteller:
Da folket ville velge Martin til biskop, prøvde han å gjemme seg bort blant gjessene for å unngå valget. Men da folkene gikk og lette etter ham, kaklet gjessene så høyt at hans gjemmested ble avslørt.

Tradisjonen forteller at det er på grunn av denne historien man spiser Mortensgås den 11. november.

Martin bøyde seg til slutt og aksepterte valget. Han var da 56 år gammel. Han ble konsekrert til den tredje biskop av Tours den 4. juli 372. Han fortsatte trofast sitt enkle munkeliv, og som biskop levde han først i en celle ved kirken. Men han ble raskt forstyrret av de mange besøkende, så i 375 flyttet han til et ensomt sted nær byen ved elva Loire, som snart utviklet seg til et annet berømt kloster, Marmoutier (Majus monasterium), hvor antallet munker nådde snart åtti. Det ble snart et kulturelt sentrum og et springbrett for evangelisering av den fortsatt hedenske landsbygda i Gallia, og det gikk ut en rekke galliske biskoper herfra.

Martin av Tours ble en skikkelse av stor betydning som evangelist og klostervesenets far i Frankrike. Han ble et forbilde for hele vestens munkevesen, og hans eksempel og oppmuntring førte også til opprettelsen av flere klostre. Martin tok utgangspunkt i det egyptiske cenobittiske klosterlivet, men han og hans ledsagere skilte seg på et vesentlig punkt fra sine kolleger i den egyptiske ørken ved at de engasjerte seg sterkt i misjonen og det pastorale arbeid blant en befolkning hvor ennå bare en minoritet var kristen.

De monastiske kommunitetene som Martin grunnla, ble sentre for hans forsøk på å bringe kristendommen til landsbygda. På dette, som andre områder, var Martin en pioner.