Våre trosrøtter er ikke bare jødiske, men egyptiske og syriske, del 1

I jakten på den kristne tros røtter er det lett å glemme at den kristne kirkes historie ikke bare har jødiske røtter, men også egyptiske, syriske, armenske ved siden av de greske. Årsaken er nok delvis den at det har vært en sterk fokus på jødene som vår eldste bror, men det skyldes nok også både manglende kunnskap og kanskje også interesse for det som er utenfor Israel og Hellas. Dessverre.

De kristne i Syria derimot kaller sitt land for et hellig land for her ble grupper som fulgte Veien grunnlagt, og her begynte den tidlige kirken å vokse frem.

Det er i Damaskus vi finner en kristen forsamling som tilhørte "Veien", og det er dit Saulus sendes fra Jerusalem. Vi leser i Apgj 9,1-2:

"Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem."

Vi kjenner historien. Saulus møter Den oppstandne Kristus på vei til Damaskus, og blir Paulus, en radikal Jesus-etterfølger.

Vi vet at den kristne tro fikk slå rot i syrisk jord veldig tidlig, og i det nordlige Syria finner vi resten av de første kirkene, en huskirke, og rett nord for Damaskus, i fjellbyen Ma'alula tales det den dag i dag en variant av arameisk, det språk Jesus talte.

Simeon styliten er en av de merkeligste skikkelsene i den tidlige kirkens historie. Ryktet om denne mannen som sto på en pel spredte seg raskt i Romerriket. Folk valfartet til stedet hvor han sto og ble forundret over hans visdom og de råd han gav. Etter Simeons død, år 459 etter Kristus, ble det bygget en kirke her. Restene av den kan også sees i dagens Syria.

Her finnes også sporene etter Moses den svarte etioperen. Han flyttet ut i den syriske ørken, og slo seg ned som eneboer i et overgitt militær fort, 1500 moh. Hans disipler lot oppføre et kloster som fikk stor betydning for datidens pilegrimer som var på vei til Kristi grav i Jerusalem. Dette klosteret var bebodd helt frem til 1800-tallet. På slutten av 1980-tallet ble freskene fra 1100 tallet i denne kirken restaurert. I dag finnes det en levende kristen kommunitet her, som drar til seg syriske kristne fra hele landet.

I Syria finner vi også sporene etter Tekla, i følge legenden en av disiplene til apostelen Paulus. Til tross for at hennes far gjorde hva han kunne for å få henne til å avsverge seg sin kristne tro, står hun løpet ut. Hun flykter inn i fjellområdene mot Libanon.

I dag regner 12 prosent av befolkningen seg som kristne, og den kristne arven er blitt ivaretatt helt siden Jesu tid. Det er litt å tenke på!

(fortsettes)