Dette bildet betyr mye for meg. Historien bak det er både kjær og vemodig på samme tidspunkt.Da jeg arbeidet som redaktør for Ropet fra Øst, organ for Norsk Misjon i Øst (tidligere Misjon bak Jernteppet), var jeg så heldig at jeg traff Michail Mitsuk. Det er han som forkynner Guds ord på bildet.
Michail Mitsuk var evangelist i en liten baptistmenighet i Nord-Ukraina, hvor hans far var pastor. Faren sitter ved siden av sin sønn på bildet. Da jeg traff Michail var han i Norge for å opereres. Han hadde en nyrelidelse, og var så heldig å få utført en nyretransplantasjon her i Norge. Jeg mener å huske at det var hans bror som var donor. Operasjonen var vellykket, og Michail dro tilbake til Ukraina. Før det rakk han en tur hjem til oss hvor han overnattet et par netter. Historiene han fortalte fra hjemlandet var gripende historier om vekkelser i den delen av Ukraina. Michail var utdannet jagerflyger. Michail var så takknemlig for alle de som hadde hjulpet ham med å finansiere operasjonen i Norge. Han dro tilbake med fornyet håp om å få stå i Herrens tjeneste.
Alt gikk bra en stund. Så fikk vi høre at Michail var blitt syk. Det vi ikke visste var at han hadde gått tom for medisin. Han synes at han hadde fått så mye hjelp at han ikke kunne spørre om mer. Selv hadde han ikke råd til å kjøpe medisinen som var livsviktig. Han prøvde å klare seg uten. Men det gikk ikke lenge, Michail ble dødssyk, og ikke lenge etter døde han. Før det skjedde var gode venner av meg her i Norge på besøk hos Michail på sykehuset der han lå før han gikk hjem til Herren.
Mens jeg arbeidet som pastor i Raufoss Baptistmenighet hadde vi en mannsgruppe der. Et år hadde vi et vedprosjekt gående. Noen lørdager møttes vi i skogen for å hugge ved, for så å selge den til menighetens medlemmer som hadde behov for ved til vinteren. Alt i alt klarte vi å skaffe til veie 15.000 kroner. Disse pengene sendte vi med fire stykker som dro fra menigheten for å besøke den lille baptistmenigheten som Michails far var pastor for. De trengte et menighetslokale. Tomt hadde de, men penger til menighetsbygget hadde de ikke. For de 15.000 kronene kunne de kjøpe et gammelt hus som lå i utkanten av landsbyen, og flytte det inn til tomten deres i sentrum av landsbyen. Takket være mannsgruppa i Raufoss Baptistmenighet fikk denne baptistmenigheten i Ukraina sitt eget menighetslokale. I årene etter holdt vi kontakt med menigheten, og har litt kontakt fremdeles.
Jeg fant igjen bildet her om dagen, og kjente på en djup takknemlighet for det sterke vitnesbyrdet Michail etterlot seg. Jeg skulle ønske han hadde fortalt at han ikke hadde penger til å betale medisinen han trengte, så vi kunne ha hjulpet ham. Da hadde han sansynligvis levd i dag. Men mens han levde var han et sterkt og levende vitnesbyrd om Frelseren, og mange er de som ble vunnet for himmelen gjennom hans tjeneste som evangelist. Jeg vil alltid minnes Michail. Nå legger jeg bildet i Bibelen min, så det kan minne meg om mennesker som ham, som ofrer alt for evangeliet.
Bildet viser litt av de enkle forholdene som er ute på landsbygda i Ukraina, og iveren som finnes etter å samles for å høre Herrens ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar