Her fortsetter historien om Andreas og Katharina Kolb som ble mishandlet på grunn av sin tro og overbevisning. Har du ikke lest første delen, så ble den publisert på lørdag:Når Katharina og Andreas Kolb ble arrestert for andre gang, og ført tilbake til klostret som den lutherske kirken hadde gjort om til kloster, startet torturen. Med store smerter og med stor frykt, sa Katharina at hun ville høre på myndighetene og lyde dem. Det samme sa Valentin Unger, Balhasar Armknecht og Osanna Ortleb. Den eneste som sto fast var Andreas Kolb:
"Jeg velger å bli stående hos Kristus," sa Andreas og la til: "og sammen med alle de som velger å følge Ham."
Da velger fire andre av de fengslede å følge Andreas. Katharina blir desperat: "Nei, Andreas," roper hun: "De vil drepe deg. Hva skal da skje med meg og barna?"
Andreas sto fast: "Hvis Herren tillater at de dreper meg, så vil Han ta vare på dere. Jeg kan ikke gå tilbake til det jeg opplever er galt. Du vet også at det er galt. Vil du bryte ditt løfte til Kristus?"
Dratt mellom sin kjærlighet til barna, sin kjærlighet til sin ektemann og til Kristus, sto hun gråtende og så på at myndighetene torturerte sin mann i torturkammeret i Reinhardsbrunn. "Om bare denne forferdelige avgjørelsen ikke var blitt stilt oss," gråt hun.
Men det var den. Til slutt kastet Katharina seg ned og gav sitt liv til Jesus ennå en gang. De lutherske myndighetene halshugget Katharina sammen med hennes mann, Andreas Kolb, og Christoph Ortleb, Elsa Kunz, Barbara Unger og Katharina König den 18.januar 1530.
To måneder senere publiserte Martin Luther en sint bok han hadde skrevet, basert på Salme 82, hvor han forklarer hvorfor myndighetene skulle drepe vranglærere.
Hvilken forbrytelse var det disse seks hadde gjort seg skyldig i? De hadde latt seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Straffen: halshugging.
Serien om martyrenes historie vil fortsette og jeg vil publisere dem regelmessig under denne tittelen.
Bildet er fra byen Ohrdruf, som ligger i nærheten av stedet hvor henrettelsen skjedde.
3 kommentarer:
Det är naturligtvis avskyvärt, vad som varit, med bland annat den förföljelsen du skriver om. Att ha gjort så, som du berättar om, är ett väldigt brott mot levande kristen tro. Men käre Vän Björn, där finns säkert en del att säga om "frikyrkliga rörelsers" icke så goda andliga handlingar också.
Et av de bærende prinsippene i både den anabaptistiske- og senere baptistiske bevegelsen, har vært samvittighets-og trosfrihet for alle. Det finnes meg bekjent ingen historiske eksempler på at baptister har forfulgt andre for deres tro. Det strider nemlig fundamentalt mot deres trosoverbevisning
Det er ikke førte gangen jeg leser at Luther oppfordret til drap på mennesker. Han gjorde vel det også i forbindelse med et bondeopprør i Tyskland på den tid?
rus
Legg inn en kommentar