Den gode langsomhetens rytme

Jeg hyller langsomheten! For i den gode langsomhetens rytme, rekker jeg å tenke tanker, ikke bare et stykke på veien, men bringe dem i havn og kjenne mitt indre livs impulser.

I den gode langsomhetens rytme, kan jeg ta meg fram i tilværelsen i min egen takt og uten å skynde meg, noe som i lengden spiser opp min fred.

I den gode langsomhetens rytme, får jeg tid til å gi meg ut på jakt etter svarene på de store spørsmålene i livet.

I den gode langsomhetens rytme, får jeg rom til bønn, stillhet og kontemplasjon.

I den gode langsomhetens rytme, får jeg gå i takt med hjertets slag og roens pust.

I den gode langsomhetens rytme, kan jeg i den indre vandringen møte meg selv, møte andre og Gud, den evige følgesvennen.

Langsomheten er ikke et mål i seg selv, men gir en grunnrytme til ånd, sjel og legeme og man får det bra.

Benedicte, datteren min, tok dette bildet av hunden vår, Poirot, og meg på en vandring i skogen i går.