En bønn av Ray Simpson

I dag vil jeg gjerne dele noe Ray Simpson (bildet) har skrevet. Ray Simpson er prest med bakgrunn i Den anglikanske kirke. Han leder det økumeniske og verdensvide økumeniske fellesskapet Aidan og Hilda kommuniteten, som også har norsk avdeling. Kommuniteten har base på Lindisfarne:

En bønn

Jeg betrakter Guds evige Logos, og det faller lys over hele skaperverket. Jeg betrakter det evige Lyset, og det faller lys over hvert menneske. Jeg betrakter det evige Livet, og det faller lys over Guds himmel. Jeg betrakter den elskede disippelen ved Det siste måltid, og det faller lys over Guds sakrament. Jeg betrakter den elskede mor og apostelen ved Korset, og det faller lys over Kristi kirke. Jeg betrakter den oppstandne Kristus ved Genesaretsjøen, og det faller lys over alle våre påsker. Jeg betrakter det evige Guds Lam, og det faller lys over evighetens ømhet. Jeg betrakter strålene fra lyset i øst, og ber om at det vil gi en herlig forvandling i vest.

En keltisk inspirert bønn

I dag byr jeg på en bønn skrevet av Ray Simpson (bildet), anglikansk prest og leder for det økumeniske og verdensvide fellesskapet "Aidan og Hilda" kommuniteten, som har sin norske avdeling i AnamCara:

Jeg betrakter Guds evige Logos,
og det faller lys over hele skaperverket.
Jeg betrakter det evige Lyset,
og det faller lys over hvert menneske.
Jeg betrakter det evige Livet,
og det faller lys over Guds himmel.

Jeg betrakter den elskede disippelen ved Det siste måltid, og det faller lys over Guds sakrament.
Jeg betrakter den elskede mor og apostelen ved Korset, og det faller lys over Kristi kirke.

Jeg betrakter den oppstandne Kristus ved Genesaretsjøen, og det faller lys over alle våre påsker.

Jeg betrakter det evige Guds Lam,
og det faller lys over evighetens ømhet.

Jeg betrakter strålene fra lyset i øst,
og ber om at det vil gi en herlig forvandling i vest.

I dag minnes vi Hilda av Whitby

Guds ord sier at vi skal huske på våre veiledere, følge deres tro og legge merke til utgangen av deres ferd. Jeg har hatt stor glede av å følge kalenderen for minnedager som er utgitt av Northumbria Community, som er en økumenisk kommunitet i England, og kalenderen til The Community og Aidan and Hilda på Lindisfarne. Å lese disse vitaene er både inspirerende og utfordrende. Det er mye å lære, ikke bare om kirkehistorien, men mest om deres tro og deres liv med Gud. Jeg ser et stort behov for åndelige fedre og mødre, som kan være forbilder for oss, ikke bare med deres ord, men også gjennom deres liv. Åndelig veiledning er mer påkrevd enn mange tror, og det er så få virkelig åndelige veiledere i blant oss.

Dagen i dag er minnedagen for den hellige Hilda av Whitby. Det var i Hildas kloster at den store synoden i Whitby ble holdt i 664. Hun var i slekt med kong Edwin av Northumbria og ble døpt av Paulinus da hun var 13 år. 20 år gammel ble hun nonne og ble overtalt av den hellige Aidan til å leve ut sitt kall i det område hvor hun kom fra, Northumbria. Etter å ha grunnlagt en liten kommunitet, i Wearmouth, tok hun over som abbedisse etter Heiu i Hartlepool, hvor menn og kvinner levde sølibatære liv side om side. Senere grunnla Hilda klostret i Whitby. Hun var en svært etterspurt åndelig veileder, både for biskoper, prester og lekfolk. Den hellige Bede kalte Hilda for "min mor".

Minnedag for Eata - biskop av Lindisfarne

I dag er det minnedagen for biskop Eata av Lindisfarne. For alle oss som er opptatt av den keltiske betydningen for kristningen av Norge, og den keltiske spiritualiteten, er dette en viktig dag.

Eata var en av de første 12 guttene som ble undervist biskop Aidan (bildet) og utdannet på Lindisfarne. Han ble en stor Guds mann, og sto etter hvert ansvarlig for undervisningen ved Melrose hvor han sto for opplæringen av en annen svært kjent mann i den keltisk kristne tradisjonen, nemlig Cuthbert. Disse to ble gode venner.

På midten av det syvende århundre fikk Eata og Cutchbert et landområde i Ripon for å bygge et kloster. Det var på det stedet hvor katedralen i Ripon står i dag. De ble senere drevet derfra av Wilfred, også han opplært av biskop Aidan, etter at Wilfred hadde vært i Roma og blitt blendet av den makt og ære som var der. Wilfred ville innføre romersk-katolsk struktur i Ripon, og dermed måtte Eata og Cutchbert bort. De vendte derfor hjem til Melrose.

I forbindelse med synoden i Whitby ble Eata biskop på Lindisfarne, mens Cutchbert ble abbed i klostret. Senere i livet flyttet Eata til Hexham, og Cutchbert overtok som biskop på Lindisfarne. Han er begravet i Hexham og blir hyllet som en fredens mann og for det enkle livet han levde.

Kommuniteten på Lindisfarne i dag, St. Aidan and Hilda, skriver i forbindelse med denne minnedagen:

"Måtte vi følge i Eata's fotspor og trene de vi har ansvar for i Kristi vei, både med ord og med det livet vi lever. Måtte vi vandre fredens og enkelhetens veier, og tjene ydmykt der hvor Gud enn måtte sette oss."

Å be keltisk inspirerte tidebønner fra Lindisfarne

Etter hvert som jeg er blitt kjent med innholdet i bønneboken til Ray Simpson (bildet), som er grunnleggeren av det økumeniske og verdensvide fellesskapet Aidan- og Hildakommuniteten på Lindisfarne, er "Din rytme - Din bønn" blitt "min" bønnebok. Jeg har lenge bedt tidebønnene slik de er samlet i Norsk Tidebønn, men har i det siste gått mer og mer over til å bruke "Din rytme -Din bønn". Grunnen til at jeg skriver om det her på bloggen, er at jeg gjerne vil at flere skal oppdage den skatten som finnes i denne bønneboken. Hver dag har sitt eget tema, og her finnes morgenbønner, bønner som kan bes midt på dagen, når kvelden faller på og rett før man går til sengs. Dessuten finnes det en samling med enkle hverdagsbønner fra Aidan og Hilda fellesskapet. Bønneboken kan brukes alene, men den fungerer kanskje aller best når man kan be sammen med noen. Det er lagt opp til vekselsbønn, lesninger fra Den Hellige Skrift, rom for stillhet. Det eneste minus, slik jeg ser det, er at boken inne er innbundet. Det burde Verbum forlag ha kostet på seg. Kanskje noe å tenke på når neste opplag går i trykken. For det håper jeg på: at den skal bli solgt i store opplag, og bli brukt av riktig mange.

La oss ved begynnelsen av denne dagen be sammen med Aidan- og Hildakommuniteten:

Herre, lys på oss slik solen lyser opp dagen. Jag bort mørket og syndens skugger. Måtte vi få være våkne og lydhøre for Ditt ord. Nå når dagen følger natten, måtte Din herlighet strømme over oss.

I Toten frikirke kommer de nå sammen en formiddag i uken for å be sammen med utgangspunkt i denne bønneboka. Det er også en tips å ta med seg videre for andre.

Våre keltiske røtter fordyper mitt trosliv

Keltisk spiritualitet har i lang tid vært en stor inspirasjonskilde for meg. Ikke minst takket være Ray Simpson (bildet), grunnleggeren av St. Aidan and St. Hilda fellesskapet på den hellige øya Lindisfarne. Nå er det dannet en norsk avdeling av dette fellesskapet, og til sommeren arrangerer Frikirkens studiesenter en reise til Lindisfarne. Reisen, som er en kombinasjon av pilegrimsvandring og retreat er fulltegnet, men jeg står på venteliste, så får vi se om det lar seg gjøre å komme dit. Jeg har lenge drømt og bedt om å få komme til Lindisfarne, og blir det ikke i år, så håper jeg det skal la seg gjøre å få det til neste år. Det er av ulike årsaker jeg tiltrekkes den keltiske spiritualiteten. Det skyldes ikke minst at vår norske kristne arv stammer fra denne bakgrunnen. Som basis for det norske fellesskapet, som har fått navnet AnamCara, ligger følgende tre prinsipper:

Enkelhet, renhet og lydighet.

Enkelhet betyr at vi er villige til å være rike eller fattige for Gud, alt ettersom Gud leder. Vi motstår fristelsen til grådighet og påholdenhet, og vi vil ikke manipulere folk eller skaperverket for at vi skal berikes av det. Frimodig bruker vi alt vi har for Gud, uten frykt for at vi kanskje blir fattige.

Renhet betyr at vi vil leve helhjertet og ikke delt, i alle relasjoner. Vi gir Gud hele livet vårt, også vår seksualitet. Vi vil prøve å elske vår neste slik Kristus pålegger oss, og aksepterer Jesu lære om ekteskap og enslig stand. Vi respekterer hvert menneske som Guds skapning og vil tjene dem med generøsitet og åpenhet.

Lydighet handler om at vi med glede overgir oss selv til Gud. Det å lytte årvåkent er lydighetens rot. Vi opplever størst grad av helhet når vi utvikler en lyttende holdning som lærer oss å skjelne hva som er Guds vilje. Noen har fått karismatiske eller institusjonaliserte gaver på forskjellige vis, og vi samarbeider med disse til vår felles beste. Vi respekterer hver person og deres rolle, og vi forholder oss til hverandre som kroppsdelene forholder seg til hverandre på en kropp (1. Kor 12).