Bengt Pleijel - prest, sjelesørger og beder - 90 år

I dag fyller en markant luthersk prest og sjelesørger, hele Nordens, Bengt Pleijel, 90 år. Ikke minst gjennom sitt forfatterskap har han vært til stor velsignelse for mange her i Norge. I årene 1964-1989 var han forstander for Åh stiftsgård i Ljungskile i Bohuslen, og hit har mange kommet for å få del i åndelig veiledning og en rik bibelsk undervisning.

Bengt Pleijel har vært en av forgrunnsskikkelsene i den karismatiske bevegelsen innen Den svenska kyrkan. Han har klart å forene det liturgiske med Åndens frie vind og kraft, og har selv etter at han ble pensjonist vært en mye benyttet taler i mange sammenhenger. Innen den svenske Oas-bevegelsen har han ikke bare vært taler, men også en trygg teologisk rådgiver.

Hele tiden har Bengt Pleijel stått klippefast på Guds ord og har ikke veket en tomme fra klassisk kristen tro. Dermed har han vært modig nok til å ta stilling i vanskelige spørsmål, og på den måten hjulpet mange til å gjøre det samme. Den oppegående 90-åringen er et åndelig forbilde for mange, ikke bare for lutheranere.

Jeg stiller meg i en lang, lang rekke av gratulanter denne dagen som ber om at dagen i dagen og alle dager som kommer må fylles med Guds gode fred.

En bønn for å ta på seg den åndelige rustningen

Den lutherske presten og sjelesørgeren Bengt Pleijel (bildet) fra Sverige, har skrevet en bønn om hvordan man tar på seg den åndelige rustningen som apostelen Paulus omtaler i Efeserbrevet kapitel seks. Mer enn noensinne kjenner jeg på viktigheten av å ta på den den åndelige rustningen hver eneste dag om vi skal bli "stående etter å ha overvunnet alt", som Skriften taler om:

"Før du kler på deg, trenger du å vaske deg. Gå til korset og legg fra deg din synd, bekjenn at du har dvelt ved syndige tanker, så som vantro, løgn, ulyst.... Hold fast ved løftene om forlatelse for Jesu skyld. Deretter tar du på deg hele den åndelige rustningen under bønn, i det du ber:

Jeg takker deg, Herre, for FRELSENS HJELM som beskytter hjernen min mot alle onde inntrykk, og bevarer mine tanker i Kristus.

Jeg takker deg, Herre, for RETTFERDIGHETENS BRYNJE som beskytter meg mot Satans knep som vil få meg til å fremheve meg selv, og bevarer meg i Kristi rettferdighet,

Jeg takker deg, Herre, for SANNHETENS BELTE som beskytter meg mot løgn og bevarer meg i Kristus, som er sannheten.

Jeg takker deg, Herre, for BEREDSKAPS SKO som beskytter meg mot å ønske lettelse, mot min engstelse, og bevarer meg i Jesus Kristus. Ved sin Hellige Ånd gir Han meg ny vilje og hjelper meg til å gå med faste skritt gjennom livet.

Jeg takker deg, Herre, for TROENS SKJOLD som beskytter meg mot Satans vantrospiler og bevarer meg i Guds løfter.

Jeg takker deg, Herre, for ÅNDENS SVERD som er Guds levende og kraftige ord og det eneste våpen jeg får anvende i kampen for Guds rike.

I tillegg til dette ikler jeg meg medfølelse, vennlighet, ydmykhet, mildhet, tålmodighet, saktmodighet og vilje til å tilgi. Jeg bekjenner Jesus som min Frelser og Herre og tegner derfor med korsets seierstegn.

Om du klikker på etikker på "den åndelige rustningen" kommer du til en serie med artikler hvor jeg har sett på hver den av den i lys av Guds ord.

Den åndelige rustningen, del 1

Til den kristne forsamlingen i Efesos skriver apostelen Paulus: "Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt." (Ef 6,13)

Det er et ord rett inn i dagens situasjon. Gårsdagen må for bibeltro mennesker kunne karakteriseres som "den onde dag", men uttrykket er også betegnende for tidsaldrenes ende, tiden før Jesu gjenkomst. Det er en tid med forførelse, vranglære, manglende gudsfrykt.

Om den åndelige rustningen i Ef 6 skriver den lutherske presten, Bengt Pleijel følgende:

"Hvem kjemper vi imot? Fienden er ikke vesener av kjøtt og blod, dvs mennesker. Mennesker kan gjøre det vanskelig for oss. Vi må lære oss å be for dem og velsigne dem. Men bak alle vanskeligheter som møter oss står "ondskapens åndehær". Vi trenger Guds rustning for å kunne stå imot 'djevelens lumske angrep'. Djevelens ondskap ser ikke alltid ond ut. Han angriper oss listig. Han smyger seg innpå oss, der vi minst venter faren. Hele hans taktikk går ut på å få oss til å vende blikket bort fra Jesus. Han tolererer at vi er kirkelige. Han har ingenting imot at vi diskuterer kirkepolitikk eller gudstjenesteordninger ... bare vi ikke snakker om Jesus. Da vet han nemlig at han har mistet oss."

Hva er så denne rustningen apostelen snakker om? Han er inne på dette i noe av det han skriver til den kristne forsamlingen i Rom, og det er veldig interessant å se sammenhengen han setter dette inn i:

"Det lir mot natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen." (Rom 13,12) Så i vers 14: "Men ikle dere Herren Jesus Kristus.."

Det jeg først og fremst trenger er Jesus!

Jeg trenger Ham på alle livets områder: For mine tanker, mine følelser, min vilje. Hver del av den rustningen apostelen Paulus taler om beskytter mot angrep fra djevelen. La oss se nærmere på hva rustningen består av:

Sannheten som belte om livet (v.14) Jesus kaller djevelen for "løgnens far" (Joh 8,44) En av hans mest vidtfavnende løgner er at alt er relativt, og at sannheten endrer seg med tiden. Men sannheten er èn, ikke delt og ikke foranderlig. Sannheten er en person. "Jeg er .... sannheten .." (Joh 14,6) Sannheten vi ikler oss er Jesus. Alt vi sier og gjør må bli preget av Ham.

(fortsettes)

"det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli.."

Det er et ord av Johannes som har hatt mye av min oppmerksomhet de siste dagene. Det er av og til slik med Guds ord, at et bibelsted plutselig blir så levende at det blir en del av ens stadige tanker. Vi finner det i 1.Joh 3,2:
"Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er."


Det er spesielt den første delen av dette verset, og setningen: "det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli", som har fanget min interesse.


Frelst er noe jeg er, og stadig blir. Jeg er et Guds barn - det er jeg av bare nåde - men Kristus skal også danne sitt bilde i meg, og jeg skal bli Ham lik. Tanken er overveldende. Den sprenger enhver ramme og forestilling. Jeg er ferdig - men likevel uferdig. Til den kristne forsamlingen i Kolossæ skriver apostelen: "Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal dere også bli åpenbart i herlighet sammen med ham." (Kol 3,4)


Den lutherske presten og retreatlederen Bengt Pleijel fra Sverige, skriver: "Hva vi skal bli, det vet vi ikke. Men helt uten kunnskap er vi ikke. Vi vet hvilken retning dette nye skal ta. Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se Ham som Han er. Det skal skje to åpenbarelser: Først skal Jesus åpenbares. Siden skal vi bli åpenbart." (Bengt Pleijel: For at dere skal vite. Luther forlag 1996, side 83)


Og for å bli i den lutherske sammenhengen litt til, så skriver biskop Bo Giertz følgende som det samme skriftstedet fra Johannesbrevet:


"Dette er verd å merke seg. Ikke en gang en apostel kan svare på alle spørsmål. Kristentroen hviler på en åpenbaring, ikke på filosofiske spekulasjoner. Vi vet det som Gud har latt oss vite gjennom sitt ord. Der går grensen, og utenfor den grensen må vi svare som Johannes: "det er ennå ikke åpenbart". Men så mye vet vi: vi skal "bli ham like". Vi skal bli som vår oppstandne Herre. Vi skal nemlig få "se ham som han er". Og nettopp derfor renser en kristen seg og tar det nøye med sin livsførsel." (Bo Giertz: Forklaringer til Det nye testamente. Lunde forlag 2004, bind 3, side 278)


Det er også viktig å legge merke til hva som ikke står i 1.Joh 3,2. Det står ikke noe "men", - det står "og". Her finnes det ingen tvil, her slås det fast at noe skal skje med oss, men vi vet ikke helt hvordan det vil skje, bare at det vil skje.


Og etter vers 2 følger naturlig vers 3: "Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren."