Kristusmystikk, del 3

I sin artikkel om Edin Løvås (bildet) skriver Joachim Grün at "han satte Jesus Kristus selv, hans oppstandelse og dermed Jesu nærvær i sentrum". Dette er den sanne Kristusmystikken.

Løvås identifiserte seg selv ut fra et ord i 2.Korinterbrev, et ord han kalte sin 'landingsplass i livet': "Jeg kjenner et menneske i Kristus." (2.Kor 12,2).

Et menneske. Ikke en helgen.

Men hva betyr det å være 'et menneske i Krisus'?

I sin bok: 'Et menneske i Kristus', skriver Edin Løvås:

"Det betyr at Paulus levde i bevisstheten om at han var innesluttet i Kristus på alle sider og fylt av ham. Når han så sier: 'kjenner et menneske', så mener han to ting: Først og fremst var han fylt av troen på at dette var den virkelighet han levde i. Dernest hadde han hatt stunder i livet da han opplevde dette i virkeligheten. Troen ga ham en tilstand å hvile i og opplevelsen en inspirasjon til å leve og arbeide videre." (Edin Løvås: Et menneske i Kristus. Luther forlag 1995, side 8)

Hvordan opplevde så Edin Løvås dette selv?

I den samme boken skriver han følgende:

"For meg er dette blitt slik: Jeg hviler meg i Kristus Jesus. Når jeg er trett og nedfor og synes at tingene går meg imot, vet mitt innerste, mitt hjerte, at jeg likevel er innesluttet i Kristus og fylt av ham. Dette er min trostilstand, som er uavhengig av mine følelser. Og når denne opplevelsen av denne tilstand kommer over meg, fryder min ånd seg. Lovprisningen og tilbedelsen er ikke bare ord, men en strøm av jube. Opp eller ned, frem eller tilbake i livet, under alle forhold er jeg et menneske i Krisus. Jeg har landet der. 'Jeg kjenner et menneske i Kristus', og dette mennesket er meg selv. Det har vært en lang ferd før jeg har kommet dit. Mye teologisk refleksjon og mange faser bak før jeg er kommet dit jeg befinner meg i dag. Men jeg har kommet til ro her: 'Jeg er et menneske i Kristus' Det har Den Hellige Ånd lært meg... Men det trengs øvelse for at det skal bli til praktisk virkelighet..." (side 8-9)

(fortsettes)

Billedtekst: Kristusmystikeren Edin Løvås. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen. Bildet brukt med velvillig tillatelse.

Kristusmystikk, del 2

I artikkelen jeg henviste til i går, hvor Joachim Grün har skrevet ned noen av sine minner og iaktagelser om Edin Løvås, nevner han også Richard Wurmbrand (bildet). Grün forteller om Oskar Skarsune, professor ved Menighetsfakultetet i Oslo. Skarsaune hadde samtalt med Wurmbrand, og Wurmbrand hadde stilt Skarsaune følgende spørsmål:

- Lærer dere på Menighetsfakultetet om kristen mystikk?

"Da Skarsune svarte nølende, og ikke kunne bekrefte det fikk han en streng reprimande." Så legger Grün til: "Wurmbrand hadde blitt mystiker i fengselet, og han visste av erfaring at Kristus var levende rundt og i den troende."

Jeg kommer aldri til å glemme mitt møte med denne troslengenden. Han bar med seg et nærvær av Kristus. 14 år hadde han tilbrakt i fengsel for sin tro. I lange perioder i isolat. Han hadde blitt torturert på det grusomste. Jeg tilbrakte en hel dag sammen med Wurmbrand. På kvelden skulle han tale. Da måtte han ta av seg skoene sine. I fengselet hadde han blitt slått under fotsålene. Det er en av de mest grusomme måtene å bli mishandlet på. Under fotsålene finnes det nerver med forbindelse til hjernen. De som er blitt mishandlet på denne måten, forteller at de ikke så mye kjenner mishandlingen av føttene, men at smerten går direkte inn i hjernen. Uten sko på beina, satt Wurmbrand og talte om Kristi kjærlighet. Det var sterkt. Veldig sterkt.

Apostelen Paulus skriver om seg selv i Galaterbrevet:

"La ingen herettter volde meg besvær! For jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme." (Gal 6,17)

Det gjorde Wurmbrand også. Lik sin Mester var også Wurmbrand mishandlet, og bar på den måten Kristi sårmerker på sin kropp. Det var jo for Jesu skyld han var blitt mishandlet.

Jeg har i mitt eie en skatt. En bok med 100 fengselsprekener som Wurmbrand holdt de 14 årene han satt fengslet. Mange av preknene er holdt mens han satt isolert. Boken er signert av Richard og han sendte med meg Salme 34 som et personlig ord. Det har jeg tatt til meg.

Han hadde ingen tilhørere når han holdt disse preknene. Ingen andre enn englene og Herren Jesus selv. På den måten overlevde han. Boken, og også andre av hans bøker, viser til fulle at Wurmbrand hadde sterke, overnaturlige opplevelser av Herren Jesus selv. Jesus er reellt til stede i Wurmbrand's fengselscelle. Og Wurmbrand ser Ham og hører Ham. De to identifiserer seg med hverandre. De er venner. Wurmbrand deler Kristi lidelsesfellesskap, det som apostelen Paulus taler om i Filipperbrevet:

"... får del i hans lidelser og blir ham lik..." (Fil 3,10)

(fortsettes)

Kristusmystikk, del 1

I det siste har jeg tenkt mye på noe en venn av meg, Joachim Grün har skrevet om Edin Løvås. Både Joachim og Edin har betydd mye for meg. I en artikkel skriver Joachim om noen av sine møter med Edin, og nevner i den forbindelse begrepet Kristusmystikk. Det er nok fremmed for en del protestanter, men Edin elsket det ordet.

'Edin likte begrepet 'Kristusmystikk' fordi det var det som sammenfattet hans anliggende: Kristus over alt tilstedeværende, alt gjennomtrengende, oppstanden nærværende, boende i våre hjerter. Han hadde erfart Jesus Kristus i noen mystiske øyeblikk, men særlig gjennom Jesusmeditasjonen. Og det hadde gitt ham inspirasjon til å beskrive denne totaliteten, denne helheten, det som omslutter, ved å formulere en bønn som er blitt retreatbevegelsens bønn fram for ale andre:

Herre Jesus Kristus,
du er over meg,
du står her foran meg,
du er under meg,
du er også bak meg,
du omgir meg på alle sider,
du er ved min høyre side,
du bor i mitt hjerte,
du er ved min venstre side,
du gjennomtrenger meg helt,
du elsker meg, Herre Jesus.'

(Hentet fra tidsskriftet Over Alt, 26. årgang, 2014: Edin Løvås perler)

Billedtekst: Edin slik jeg husker ham, med en sterk utstråling av Kristus. Foto: Ragnhild Helena Aadland Høen. Brukt med velvillig tillatelse.

(fortsettes)

Bønn- og faste retreat

Solåsen pilegrimsgård i Son inviterer til fasteretreat. Retreaten holdes 2.-3.mars, og ledes av Joachim Grün. Det gis rom for stillhet, åndelig veiledning og undervisning. Mer om dette på bloggen Monastisk, som du finner her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Spennende symposium om korsteologi på Menighetsfakultetet

Det teologiske Menighetsfakultetet i Oslo samarbeider med Peterstiftelsen om et svært spennende symposium, 4. november, hvor tema er: "En dag i korsets sentrum - hva betyr det å ta sitt kors opp og følge Jesus".

En av foredragsholderne er fader Marius Teican (bildet), rumensk ortodoks prest i Oslo. Han skal snakke om "Martyriets hemmelighet. Ortodokse vitnesbyrd fra kommunismens fengsler."

Symposiumet som er åpent for alle begynner kl.09.00 med en innledning ved rektor Vidar Haanes. 0915 foredrar professor Torleiv Austad om "Anfektelsen og korset i luthersk teologi, 10.15-11.10 taler fader Teican. Etter lunsj slipper Joachim Grün, lederen for Peterstiftelsen til med "Korset i vår personlige hverdag og kirkens fremtid", kl.12.45 er det et lysbildeprogram med Trygve Skogrands bilder med tema: "Hellig hverdag". Kl 13.15-13.45 snakker søster Hildegunn Koch ved Lunden kloster om "Korsets betydning i mitt liv - med Maria under korset", kl.13.45-14.15 taler prest og forfatter Stein Solberg om "Min ørkentid - i lys av viljesmystikken" og 14.30-15.00 er det musikalsk korsteologi. Det hele avsluttes med en panelsamtale. Programmet er ferdig 15.45.

Påmelding skjer til post@peterstiftelsen.no eller mobil 415 49 415
Avgift 250 som inkluderer lunsj og siste nr av Over Alt.