Patmos, Guds nærvær og keltiske kristenrøtter, del 2

Her er historien om Northumbria Community, kanskje den sammenhengen jeg kjenner mest slektskap til. Det er flere årsaker til det. Jeg nevner to: røttene i den keltiske spiritualiteten og at flere av de som har utgjort og utgjør dette fellesskapet i dag har bakgrunn fra samme frikirkelige tradisjon som min egen. Det viser at det er mulig å kombinere de lange historiske linjene med de korte som reformasjonen innebærer, og at vi ikke trenger å være forlegne fordi vi ikke tilhører noen av de såkalte 'historiske kirkene'. Det hele starter jo i Jerusalem, ikke i Rom eller Konstantinopel.

"Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn..." (5.Mos 4,9)

Vi er en kristen kommunitet som lever spredt ut over hele verden, men som er forenet i en regel og i en bønnens rytme hver eneste dag. I regelen vår heter det at vi sier ja til å være tilgjengelige for Gud og for vår neste og vi sier ja til en bevisst sårbarhet overfor Gud og mennesker. Vi er formet på en kulturell ambolt hvor vi har flere spørsmål enn svar.

Kommunitetens opprinnelse kan spores tilbake til vennskapet mellom Andy Raine (bildet) fra Northumberland og John og Linda Skinner på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

I hjertene deres plantet Gud frøene til en visjon og et kall som har båret frukt i form av ideer, bilder, metaforer og begreper som var grunnleggende for det etos og den spiritualitet som skulle bli Northumbria fellesskapet.

Ideen til denne kommuniteten hvor man så bandt seg til en livsregel ble født og vokste videre i en sammenheng med et årlig påskeverksted hvor relasjonsbygging og undervisning gikk hånd i hånd. Disse 'verkstedene' skulle være 'små skoler for kreativitet', et sted hvor man kunne dele visjoner, og et sted hvor man kunne 'bli ett'. Denne måten å komme sammen på (som begynte i 1980) har fortsatt og hvert år fornyer vi våre løfter i forbindelse med en samling på Den Hellige øya 1.påskedag.

På midten av 1980 tallet ble 'Nether Springs Trust' dannet. Hensikten var å gjøre det mulig for John å kunne ha en tjeneste med åndelig veiledning for en som hadde et kontemplativt kall. I 1989 møtte en apostolisk gruppe under navnet 'Northumbria Ministries', ledet av Ron Searle, gruppen som representerte 'Nether Springs Trust'. De snakket om muligheten til å slå seg sammen.

Det ble klart ganske tidlig at det å slå disse to gruppene sammen var en del av Guds plan. En fusjon mellom disse to gruppene fant sted i 1990 og fikk navnet: "The Nether Springs Trust. Home og Northumbria Ministries." Det var dette som senere skulle få navnet "Northumbria Community".

I det disse grunnleggerne tok fatt på et pionerarbeid vokste en kommunitet frem. Den var ikke planlagt, men fremkom som noe spontant. Fundamentale spørsmål ble stilt:

"Hvem er den du søker?" "Hvordan skal vi da leve?" og "Hvordan kan vi synge Herrens sanger på fremmed jord?"

Disse spørsmålene formet deres tenkning og forståelse av Guds kall til den enkelte og til fellesskapet.

(fortsettes)

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelsen av kirken, del 5

'Den regel vi omfavner og holder er den som handler om tilgjengelighet og sårbarhet', heter det i Livsregelen som medlemmene av Northumbria Community følger.

Slik utdyper de dette:

1) Vi er kalt til å være tilgjengelige for Gud og andre.

Først av alt er vi tilgjengelige for Gud i vårt hjertes egen celle, hvor vi kan vende oss mot Ham og søke Hans ansikt. Så være tilgjengelige for andre i det kall som går ut på at vi viser gjestfrihet, i det vi forstår at ved å ønske andre velkommen ærer vi og ønsker Kristus selv velkommen. Vi er tilgjengelige for andre når vi gjennom deltagelse i Hans omsorg for dem, ber for det de opplever i Den Hellige Ånds kraft. Dernest er vi tilgjengelige når vi tar del i ulike misjonsoppgaver i følge Hans kall og etter Åndens initiativ.

2. Vi er kalt til en ærlig sårbarhet

Vi omfavner den sårbarheten som handler om å lære seg betydningen av en bønne-disiplin, av å eksponere seg for Bibelen, samt en villighet til å bli ansvarliggjort overfor andre i den hensikt å finne retning for våre liv og vårt hjerte, slik at vi forandres.

Vi omfavner ansvaret ved å tale når det er nødvendig eller stille merkelige spørsmål som ofte vil utfordre status quo; ved å gjøre relasjonsbygging vår prioritet, og ikke vårt rykte.

Vi omfavner utfordringen ved å leve som en kirke uten vegger, leve åpent blant ikke-troende, og andre troende på en måte som gjør at Gudslivet vårt kan være synlig, utfordret eller stilt spørsmål ved. Dette vil innebære at vi bygger vennskap med mennesker utenfor de kristne ghettoene eller klubb-mentaliteten, ikke med skjulte evangeliserende motiver, men fordi vi genuint bryr oss.

(fortsettes)

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelsen av kirken, del 4

Her fortsetter jeg å skrive om Northumbria Community:

Northumbria Community er en gave til alle de hvis hjerte lengter etter et liv som pilegrimer, og hvis liv konstant blir re-definert og får ny retning av å stille seg spørsmålene jeg nevnte i forrige artikkel:

* Hvem er det dere søker? * Hvordan skal vi da leve? * Hvordan skal vi 'kunne synge Herrens sang på fremmed jord?

Medlemmene av denne kommuniteten ser på seg selv som medvandrere, som hjelper hverandre til å holde disse spørsmålene levende.

Livsregelen som følges - og som jeg skal komme tilbake til - og rytmen i de daglige bønnene reflekterer innflytelsen fra den monastiske tradisjonen. Å søke Gud som det ene nødvendige er selve hjertet i kommunitetens liv, enten dette livet leves alene eller sammen med de øvrige medlemmene.

Identiteten til Northumbria Community er å finne i den historiske og åndelige keltiske arven. Man lever med kontemplasjonens flo og fjære: hvile og handling, kloster og misjon, tilbaketrukkethet og fellesskap. Det er denne blandingen av bønnen som er stille og kontemplativ og med en tro som er aktiv, levd ut i en hverdagssituasjon, som mange føler seg så tiltrukket av.

'Vi søker Gud på en indre reise i den hensikt at vi lærer oss hvordan vi kan leve bedre liv for andre og tjene verden med vår innflytelse, enten det er stort eller smått, hvorhen Faderen leder,' heter det i en introduksjon av kommuniteten.

(fortsettes)

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelsen av kirken, del 3

I serien om den ny-monastiske bevegelsen skal vi nå se nærmere på Northumbria Community (bildet), som har vært og er en av pionerene i denne bevegelsen.

Medlemmene av Northumbria Community består av mennesker bosatt på ulike steder, svært forskjelligartede, fra ulike bakgrunner og kirkesamfunn. Her er det meste representert. Høykirkelig som lavkirkelig. De er medvandrere i kommuniteten, forenet i et ønske om å omfavne og uttrykke en pågående utforskning av en ny måte å leve på, gjennom den ny-monastiske bevegelsen. De ønsker å representere et nytt håp i en kultur som stadig er i forandring.

De ønsker å representere en vei for å uttrykke Veien som er Kristus vel vitende om at det er mange holdbare uttrykk for å følge Jesus Kristus i dagens verden.

Det som forener dem er den Regel som kommuniteten lever etter. Jeg skal komme tilbake til hva denne regelen går ut på i en senere artikkel. Men denne Regelen som utgjør kommunitetens Livsvei kan summeres opp med to ord: Tilgjengelighet og sårbarhet.

Hvert av medlemmene må lære seg til hva dette betyr for den enkelte, og hvordan man kan være tilgjengelig og sårbar, overfor Gud og andre innenfor våre egne unike omstendigheter, roller, ansvar og relasjoner. Siden dette er noe som stadig skifter, må man tilpasse Livsregelen. Den kan aldri helt bli endelig.

Medlemmene av denne kommuiteten finner at de mer lever med spørsmål enn har svarene. Dette er grunnen til at Northumbria Community alltid er på tegnebrettet og aldri blir et ferdig produkt. Det forblir et dynamisk, pågående arbeid under utvikling, bevisst på at om at en 'konstant endring er her for å bli'.

Ledetråder for kommuniteten er følgende spørsmål:

* Hvem er det du søker?
* Hvordan skal vi da leve?
* Hvordan skal vi 'kunne synge Herrens sang på fremmed jord'? (Salme 137,4)

(fortsettes)

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelsen av kirken, del 2

I 1994 gikk John Skinner og Andy Raine med på å publisere tidebønnsboken som Northumbria Community bruker på forlaget Harper Collins (bildet). Den ble fulgt opp av Celtic Night Prayer på samme forlag i 1996. Disse to tidebønnsbøkene introduserte en helt ny form for monastisisme til et internasjonalt publikum.

I 2004 flyttet John og Linds Skinner til Efesos i Tyrkia for å fortsette utviklingen av nye Èmigrè tiltak. De la også grunnlaget for det de kalte 'En skole i ny-monastisisme'.

Samme år oppstod det en ny-monastisk bevegelse i USA med publiseringen av boken '12 marks of New Monasticism'. Profilerte ledere for denne bevegelsen er baptistpastoren Jonathan Hartgrove-Wilson og Shane Hartgrove. Med sine mange bøker og de to kommunitetene de har startet og lever i har de inspirert mange andre til å starte kommuniteter, bofellesskap og andre initiativ i amerikanske storbyer - gjerne der de marginaliserte samfunnsgruppene bor.

Siden 2004 har det vært en markant vekst av ny-monastiske kommuniteter i USA og Europa. Det dreier seg både om kommuniteter hvor medlemmene bor sammen, eller mennesker som lever for seg selv og følger en regel og som kommer sammen til egne samlinger med jevne mellomrom. Den ny-monastiske bevegelsen er en grasrotbevegelse med noen bestemte kjennetegn. Vi skal se litt nærmere på dem i denne serien, men først skal vi se nærmere på Northumbria Communuty - kommuniteten som på mange måter fødte denne bevegelsen fram. Selv hadde jeg gleden av å møte en av denne kommunitetens ledere, Andy Raine, på Shetland i 2005. Da var jeg en av talerne på en transatlantisk bønnekonferanse, og Andy Raine var der blant annet som danser.

Northumbria Community har også utarbeidet et såkalt Synaxarium. Et Synaxarium er en samling martyr- og helgenberetninger som er en del av kirkens levende minne. På bloggen Monastisk har jeg siden 2011 presentert mange av de keltiske hellige som blir minnet i dette Synaxarium. Det foreligger planer om å utgi flere av artiklene fra denne bloggen som en egen bok som vil bli utgitt med det første. I forbindelse med vår nattverdliturgi i Kristi himmelfartskapellet minnes vi hver torsdag noen av de som er nevnt i dette Synaxarium.

Bloggen Monastisk finner du her: http://www.monastisk.blogspot.com

(fortsettes)

Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelse av kirken, del 1

Jeg klarer ikke å slippe tak i det profetiske utsagnet den lutherske teologen, Dietrich Bonhoeffer, (bildet) kom med i 1935:

'Kirkenes fornyelse vil med stor sikkerhet komme fra en ny type monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den  ikke vil kompromisse med noe, men leve et liv som Jesu disipler i følge Bergprekenen. Jeg tror at tiden er kommet til å samle mennesker for å gjøre dette'. 

Jeg tror Bonhoeffer har rett når han forutså at den fornyelsen som våre kirker så sårt trenger, ja kanskje vi skulle si: desperat trenger, vil komme fra monastiske kommuniteter. Slik fornyelsen alltid har kommet fra klostre og kommuniteter opp gjennom kirkens historie. Men jeg tror Bonhoeffer snevret dette inn for mye. Den ny-monastiske bevegelsen som vi ser avleggere av mange steder i verden har implementert flere ting fra den historiske klosterbevegelsen, som tidebønner, Lectio-Divina, og betydningen av kontemplasjonen.

Det er i denne tradisjonen jeg selv ønsker å stå og det er i denne tradisjonen Kristi himmelfartskapellet står.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvordan den ny-monastiske bevegelsen oppsto som jeg selv kjenner meg beslektet med. Den har ulike forgreninger, litt avhengig av hvilket land disse ny-monastiske gruppene befinner seg. Men fellestrekkene er likevel mange. Den forgreningen jeg kjenner meg beslektet med har sine røtter i den keltiske tradisjonen. Og det er i Storbritannia den ny-monastiske bevegelsen starter, ikke i USA, selv om den amerikanske kanskje er blitt mest kjent med Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne som viktige premissleverandører.

Vi må tilbake til 1978 for å finne de første spede tegnene på at noe nytt var i ferd med å spire fram. En mann ved navn Alan Andrews begynte å snakke om ny-monastisisme for første gang, og gav oss et språk for dette nye han så for seg. I 1986 presenterte så John Skinner det han kalte: 'Introduksjon til en ny form for monastisisme' til David Jenkins, og da var biskop av Durham i Storbritannia. Han ønsket at den ny-monastiske bevegelsen skulle bli en del av det anglikanske kirkefellesskapet.

Biskop David var en vis mann. Han svarte John Skinner: 'Jeg tror ørkenen er det første sted for å gi næring til en ny monastisk bevegelse, ikke kirken!'

I 1991 organiserte og ledet John Skinner, Roy Searle og Andy Raine en serie med foredrag i Northumbria i Storbritannia som de kalte 'Internal Èmigrès'. Dette var en presentasjon som skulle danne grunnlaget for det som senere skulle bli Northumbria Community. Denne foredragsserien inneholdt også John Skinners første offentlige foredrag om Dietrich Bonhoeffers nye form for monastisisme.

Siden 1992 har Northumbria Community vært et 'levende eksempel' på en ny form for monastisisme som som har inspirert og støttet et stort antall kommuniteter og enkeltpersoner som har omfavnet denne livsformen.

(fortsettes)