Nederlandsk by ga nytt navn på park den hadde oppkalt etter ordfører som forrådte jøder til nazister

 AMSTERDAM (JTA) — En nederlandsk kommune har gitt nytt navn til en park som var oppkalt etter en ordfører som hjalp nazistene med å jakte på byens jøder.

Hogeveen kommune, en by på rundt 55 000 rundt 80 mil nordøst for den nederlandske hovedstaden Amsterdam, ble i forrige måned omdøpt til ordfører Tjalma Park, ifølge en rapport torsdag på nyhetssiden Jonet.nl. Det nye navnet er Kommuneparken.

I 2020 oppdaget en lokalhistoriker at Jetze Tjalma, som hadde vært ordfører i Hoogeveen i 30 år frem til 1958, var den første borgermesteren i det nazi-okkuperte Nederland som overleverte en liste over lokale jøder etter at den tyske hæren invaderte i 1940.

Det var rundt 250 navn på listen. I 1951 hadde Hogeveen bare 27 jøder, ifølge det jødiske historiske museet i Amsterdam.

Tjalma delte listen frivillig, ifølge Brand van Rijn, en lokalpolitiker hvis parti, SGP, startet forskningen på Tjalmas krigsrekord. SGP hadde i årevis drevet lobbyvirksomhet for en mer kritisk tilnærming til arven etter Tjalma, som mange har ansett som en modellordfører, ifølge kringkasteren RTV. Parken ble oppkalt etter Tjalma kort tid etter hans død i 1985.

Flere år etter andre verdenskrig overtok byen under Tjalma en del av den lokale jødiske kirkegården og asfalterte en vei på den. Den delen av kirkegården ble returnert til jødiske hender i 2019.

Det Amsterdam-baserte instituttet for studier av krig, holocaust og folkemord bekreftet tidligere i år forskningen gjort i Hogeveen av lokalhistorikeren Albert Metselaar, og fikk kommunen til å endre parkens navn 26. juli, rapporterte Jonet.

Billedtekst: Utsikt over Kommuneparken, tidligere kalt OrdførerTjalma Park, i Hogeveen, Nederland.

- Cnaan Liphshiz/Jewish Telegraphic Agency/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Hveten som overlevde århundrene

Hver gang mennonitter av europeisk avstamning flyttet på seg  - og det ble de tvunget til på grunn av forfølgelse - så de etter dyrkbar jord, spesielt etter steder hvor de kunne dyrke hvete - slik at de kunne overleve. 'Reisen etter hveten' symboliserer Døperbevegelsens historie.

En gartner med mennonittisk bakgrunn sa ved en anledning at han trodde folk behandlet såkornet med slik varsomhet, fordi det representerte livet i seg selv. Og det er sant - mennonittene ville ikke ha overlevd hadde det ikke vært for deres såkorn.

I 1812 flyttet etterkommerne etter Dale Friesen fra området rundt Vistula-elven i nærheten av Danzig til Krim-regionen i Ukraina. Når deres religiøse frihet også der ble truet, emigrerte de til Nebraska i 1875 - og tok med seg såkornene til sin dyrebare tyrkiske rød-hvete. Denne vinterhveten vokser mye saktere enn mange andre hveteslag. Derfor kunne den høstes inn sent på året. Den er blant annet svært motstandsdyktig mot vind, regn og snø. Slås den ned av vinden og regnet, reiser den seg igjen.

Denne evnen til å utholde prøvelser, til å overleve og gjenoppstå symboliserer mennonittenes og dermed døperbevegelsens historie.

De siste årene har det vært arrangert en hagemesse i Witmarsum i Nederland: 'Menno Simons Groen'. En bonde med mennonittisk bakgrunn,  Menno de Vries, har vært på leting etter tyrkisk rød-hvete. Etter å ha søkt på Internett kom han over et supermarked i Ohio. Der kom han i kontakt med Edward Hill og Dale Friesen. Dette supermarkedet hadde lett etter korn som man kunne bake brød av og som kunne såes og vokse lokalt.  Men alle sa at det ikke fantes noe kornslag som kunne overleve vinteren i Ohio.

Edward Hill, som vokste opp i et bondesamfunn, husket at i hans barndom var det et kornslag som tålte vinteren. Han fant frem en brosjyre som omhandlet historien til mennonittene i Russland og Ukraina, og der fant han hva han lette etter: Tyrkisk rød-hvete. På den måten kom Hill i kontakt med Dale Friesen, hvis slekt opprinnelig kom fra den nordlige delen av Nederland. Friesen hadde såkorn av tyrkisk rød-hvete, og i 2016 ble såkornet sådd på et prøvefelt. Akkurat så mye at det lokale supermarkedet kunne bake de første brødene. I dag gror Friesen den samme tyrkiske rød-hveten som hans oldemor Maria Freiesen lot vokse i Ukraina.

Men for Dale Friesen var dette mer enn et eksperiment. Kornet representerte hans slektshistorie og historien til alle mennonitter som reiste fra Friesland til Gdansk til Ukraina og det store slettelandet i Nord-Amerika. Etter at Freisen hadde delt sin slektshistorie med de Vries på telefon, sendte han en liten pose med såkorn til Witmarsum. De Vries sådde kornet og 22.oktober i år kunne han vise åkeren fram i det som var hjemlandet til Menno Simons, han som har gitt navnet til mennonittene. En lokal møller sørget for å lage mel av det. Etter flere århundrer kunne så innbyggerne i Witmarsum smake brød bakt av et eldgammelt kornslag.

Billedtekst: Generalsekretæren i Algemene Doopsgezind, Henk Stenvers, smaker på 'Menno-brødet'. Foto: Truda Sluiman.

Nederlandsk jernbane betaler erstatning til ofre for Holocaust

Den statlige jernbanen i Nederland - Nederlandse Spoorwegen - skal nå betale et hundretalls millioner som kompensasjon for at selskapet transporterte jøder til nazistenes utryddelsesleire under 2.verdenskrig.

Det er svenske Dagen som skriver dette i dag.

Det er beregnet at flere tusen mennesker har rett til erstatningen, deriblant 500 overlevende. En talsmann for det statlige jernbaneselskapet sier at hver overlevende skal få 15.000 euro, ca 170.000 kroner. Enker og enkemenn, samt barn til de som ble drept, vil få mer.

Den nederlandske jernbanen ba jødene om tilgivelse i 2005, erstatningen ble bestemt utbetalt i 2018.

Omlag 107.000 av de 140.000 nederlandske jødene ble sendt til Auschwitz, Sobibor og andre utryddelsesleire.

Kristen iransk flyktning drept i Nederland

En iransk asylsøker er drept i Nederland. Den 43 år gamle mannen ble i følge Farsi Christian News Network funnet drept 18.februar. Nederlansk politi vil ikke oppgi navnet hans.

Et øyenvitne skal ha sett mannen gå av på en bussholdeplass i den sørlige delen av landet mellom klokka halv åtte og ni om kvelden. Iraneren bar på to tunge bager i retning av flyktningemottaket hvor han bodde, som bare lå 10 minutter unna. Mindre enn 90 minutter senere, ved 22.00-tiden, ble liket av mannen funnet i en kjeller like i nærheten av flyktningemottaket.

Det som gjør saken spesiell er at iraneren de siste 18 månedene har deltatt fast på gudstjenester og bibelstudier i en menighet i byen Noardburgum. Mange sørger over den drepte i den kristne iranske miljøet i Nederland.

Muslimske ungdommer angriper begravelsesfølge i Nederland

Et begravelsesfølge i Amersfoort i Nederland (bildet) ble nylig angrepet av muslimske ungdommer. Det er ikke første gangen dette skjer i Nederland. Angrepene er religiøst motiverte.

I følge det nederlandske nyhetsprogrammet EO Uitgesproken, ble de som fulgte båren til Mrs Hazeleger, angrepet av barn av marokkanske invandrere. Noen studenter fra den lokale islamske skolen begynte å rope og lage obskøne fakter, før de spurte begravelsesangenten Gre te Braak om avdøde var muslim. Etter å ha blitt fortalt at det var hun ikke, løp de muslimske ungdommene bort til begravelsesbilen og sto i taket i det de ropte: "Enda en hund mindre!"

I følge Gre te Braak er det ikke første gang noe slikt skjer. Han bekrefter at et økende antall begravelser blir angrepet av muslimske ungdommer i Nederland.

Bildet er tatt av: Michiel Verbeek/Barnabas Fund