I bønn i Haarlem, Holland på 1800-tallet for jødene og Israel

Den hollandske familien ten Boom har alltid hatt en sterk kjærlighet til Israel og det jødiske folk. Det mest kjente familiemedlemmet, Corrie ten Boom, mistet nesten hele sin familie i nazistenes konsentrasjonsleire, fordi de hadde gjemt jøder under krigen.

Wilhelm ten Boom (bildet), Corries bestefar, kjøpte i 1837 et hus i  Haarlem (bilder) i Holland for 400 Gylden og åpnet urmakerforretning der. For mange år siden besøkte jeg denne urmakerforretningen, for å se stedet hvor Corrie ble født. Jeg kjøpte til og med en klokke der, men den er blitt borte.

I 1844 fikk Wilhelm ten Boom besøk av presten i menigheten hvor han gikk, Dominee Witteveen. Gud hadde lagt noe på  hans hjerte. Corrie forteller om dette i boken sin: 'I min fars hus', med undertittelen: 'Årene før Skjulestedet' som Ansgar forlag ga ut i 1977:

"Wilhelm, du vt at Skrifren ber oss om å be om fred for tiJerusalem og velsignelse for jødene."

"Å ja, Domenee, jeg har alltid elsket Guds folk. De har gitt oss vår Bibel og vår Frelser."

Så forteller Corrie ten Boom:

"Denne samtalen var begynnelsen til et bønnefellesskap mellom bestefar og hans venn. De begynte å be målbevisst for det jødiske folk. Dette var ikke vanlig blant kristne på den tiden. Jødene var spredt over hele verden uten noe eget land eller nasjonal identitet. Jerusalem var en by med sår fra århundres stridigheter. Verdens oppmerksomhet var ennå ikke vendt mot Midt-Østen. Og likevel møttes en liten gruppe hollandske troende i et lite hus i Haarlem, i en urmakerforretning (som senere ble kalt Beje), for å lese i Bibelen og be for jødene. På guddommelig måte, langt ut over det vi mennesker kan forstå, svarte Gud på deres bønner."

'Der du hører om korset, der er Kristus!'

I dag har jeg latt meg gripe av et sterkt vitnesbyrd fra 1539. Fra en mor som led martyrdøden 28 år gammel. På vei til retterstedet henvender Anneken Jans seg til sin 15 måneder gamle sønn, Esaias, og sier til ham:

'Hører du om en fattig, enkel, foraktet liten flokk, som verden ikke vil vite av, slå deg i lag med dem! For der hvor du hører om korset, der er Kristus'.

Tenk hvilken arv hun etterlot sin sønn! Og alle oss andre!

Anneken Jans var anabaptistisk martyr fra Holland. Hun er også kjent som Anneken von den Briel, for hun levde en gang der, men også som Anneken van Rotterdam, fordi det var der hun led martyrdøden.

Anneken var arving til en betydelig formue, men hun ofret alt for sin tro. Hun var bare 24 år gammel da hun, sammen med sin mann, Arent Jans, ble døpt på bekjennelsen av sin tro i nærheten av deres hjem i Brielle i den sørlige delen av Holland. På grunn av sin tro flyktet hun sammen med sin mann til England, der mannen døde. I 1538 reiste hun tilbake til Holland.

Ombord i et skip, sammen med en søster i troen, Christina, i Rotterdam blir hun arrestert. Det skjer i forbindelse med at hun synger en salme. Dette skjer i desember 1538. Hun anklages for sekterisme fordi hun åpenlyst hadde bekjent sin tro.

24.januar 1539 dømmes hun til å bli druknet i en elv i Rotterdam av Den romersk-katolske kirke.

Anneken Jans skrev også en sang: 'Jeg hørte lyden av en trompet', som fremdeles synges i mange mennonitiske menigheter.

Et av versene lyder slik:

“The Lord will prepare a feast for all birds                                                                                            In Bosra in Edom,  so I have read                                                                                                     Come all you birds gather quickly:                                                                                                     What they did will be done to them.                                                                                                      But You true Christians be of good cheer                                                                                             Put off dipping your feet in blood                                                                                                  Because this is the reward                                                                                                                which those who robbed us will receive."

Hver femte lege i Holland er villig til å hjelpe mennesker som er lei av livet med å dø

Det skjer skremmende ting i Holland. Hver femte lege i Holland er villig til å hjelpe for til å dø bare fordi de er lei av livet.

Det er nettutgaven til Kristeligt Dagblad som skriver dette.

Holland er et av få europeiske land som tillater aktiv dødshjelp. Dette har til nå vært gitt uhelbredelig syke mennesker, men grensen for, hvilke mennesker hollandske leger vil gi aktiv dødshjelp til, endres til også å gjelde mennesker som er lei av å leve.

Det viser en undersøkelse som er gjort blant 1465 praktiserende leger og leger med ekspertise i å hjelpe eldre mennesker. Undersøkelsen er foretatt ved VU Universitetet i Amsterdam og offentliggjort i det anerkjente internasjonale legevitenskapelige tidsskriftet Journal of Medical Etics.

Undersøkelsen viser at ca hver tredje lege sier at de er villige til å hjelpe mennesker, som ikke har en livstruende sykdom, men lider av tidlig demens, psykiske sykdommer eller som kun er lei av livet med å dø. To prosent av de som er blitt spurt i den anonyme spørreundersøkelsen kan fortelle at de allerede har hjulpet slike mennesker med å avslutte livet.

Dette er svært skremmende og viser hvor langt utviklingen er kommet, og hvor akseptert eutanasi er i ferd med å bli. Det er viktig å be om at ikke norske leger vil være med på det hollandske leger nå gjør.

Corrie ten Booms møte med Sadhu Sundar Singh, del 2

Her er andre og siste del av Corrie ten Booms (bildet) beskrivelse av sitt møte med Sadhu Sundar Singh:

'Med ryggsekk og et pledd under den ene armen kom jeg til inngangen til leirstedet. En lang student som het van Hoogstraaten fordelte plasskortene til rommene. Da han kom til meg, sa jeg fort:

- Jeg har ikke fått reservert noen plass, men jeg kan sove ute på marken. Jeg ville bare så gjerne være med på møtene til Sadhu.

Studenten smilte da jeg fortalte om mine planer.

- Frøken ten Boom, sa han, - du skal få plass på et rom. Velkommen skal du være!

Denne samme unge studenten ble senere misjonær. Han døde i en japansk fangeleir under Andre verdenskrig. Hans vennlighet mot meg var karakteristisk for ham. Og mange år senere var han til velsignelse for sine fangekamerater. En av hans døtre, Connie, ble senere min første reiseledsager for en periode av syv år, mens jeg fartet rundt hele kloden.

Den weekenden mens jeg lyttet til Sadhu Singh ble jeg overrasket, men også litt forvirret. Han fortalte om synder han hadde hatt - at han virkelig hadde sett Jesus, enda han ikke trodde på Ham. Vi hadde alt lest om apostelen Paulus' opplevelser på veien til Damaskus, men her var det en som fortalte at han selv hadde opplevd det samme.

En ung gutt våget å stille det spørsmålet som vi alle brente etter å få vite svaret på:

- Hvordan så Jesus ut?

Inderen strøk seg over øynene før han begynte:

- Å, øynene Hans, øynene Hans ... de var så vakre.

Siden da har jeg alltid lengtet etter å se Jesu øyne.

Det var helt stille. Ingen verken sa noe eller rørte på seg. Jeg har aldri sett noen som har lignet så på Jesus som Sadhu Singh akkurat da. Det gjorde meg både glad og bedrøvet på samme tid. Etter møtet mens jeg gikk dypt hensunket i mine egne tanker holdt jeg på å gå rett på Sadhu Singh som også var ute på en spasertur. Jeg forsøke å ta mot til meg for å stille ham noen spørsmål, men snart fant jeg at han var meget enkel å snakke med. Han gjorde meg fullstendig trygg.

- Vær så snill å fortelle meg hva som er galt med meg, sa jeg. - Jeg er et Guds barn, jeg har mottatt Jesus som min Frelser, og jeg vet at mine synder er forlatt. Jeg vet at Han er med meg, for Han har selv sagt: 'Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende'. Men hva er det som er galt med meg? Jeg har aldri hatt noe syn eller opplevd et mirakel.

Han smilte til meg.

- Noen ganger kommer det folk til meg for å se et mirakel, sa han. - Neste gang det kommer noen skal jeg sende dem Corrie ten Boom. Det er ikke noe mirakel at jeg vet Jesus lever og er hos meg ... disse øynene har jo sett Ham. Men du som aldri har sett Ham, du vet at Han er her! Er ikke det et mirakel ved Den Hellige Ånd? Les i din Bibel hva Jesus sa til Tomas i Joh 20,29: 'Salige er de som ikke ser, men tror likevel!' Ikke be om å få se et syn. Han vil gi deg forvissningen om at Han er til stede uten at du skal behøve et syn!

Dette ble til stor trøst for meg. Det var som om Herren hadde trukket til side et forheng og nå strålte lyset over meg. Ja, det er fantastisk å vite at Herren er med oss!

Paulus sa: Jeg vet på hvem jeg tror!

Og Peter - hvor vakkert han uttrykker det: Han elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. (1.Pet 1,8-9)'

(Fra boken: I min Fars hus av Corrie ten Boom. Ansgar forlag 1977, side 79-82)

Corrie ten Booms møte med Sadhu Sundar Singh, del 1

I går leste jeg igjen historien om møtet mellom to av mine troshelter: Corrie ten Boom og Sadhu Sundar Singh (bildet). Corrie ten Boom beskriver dette møtet slik:

'Et menneske som hadde stor innflytelse å meg i slutten av tenårene var en mann fra India. Som gutt ble han opplært til å hate Jesus. Han kjente til Gud, men de kristnes Bibel var en bok han trodde var en kjempeløgn.

En gang tok han en Bibel og brente den, og følte at han ved å gjøre det, offentlig kunne vise forakt for de løgnene han trodde at den inneholdt. Da misjonærer gikk forbi ham, tok han jord og skitt og kastet på dem.

Men han hadde en forferdelig uro inne i seg. Han lengtet etter virkelig å lære å kjenne Gud. Han har selv fortalt meg følgende:

"Selv om jeg trodde at jeg hadde gjort en virkelig god gjerning ved å brenne Bibelen, følte jeg meg svært ulykkelig. Etter tre dager kunne jeg ikke holde ut lenger. Jeg sto tidlig opp den morgenen og ba om at hvis Gud virkelig eksisterte, måtte Han åpenbare seg for meg. Jeg ønsket å få vite om det var noe liv etter døden, om det fantes en himmel. Den eneste måten jeg kunne få vite det på var ved selv å dø. Derfor bestemte jeg meg for å dø.

Jeg hadde planlagt å kaste meg foran toget som gikk forbi huset vårt. Da plutselig hendte det noe forunderlig. Hele rommet ble fylt av en strålende glans, og jeg fikk se et menneske som sto der. Jeg trodde først det måtte være Buddha eller en annen hellig mann.

Da hørte jeg en stemme:

'Hvor lenge vil du fornekte meg?' sa stemmen. 'Jeg døde for deg. Jeg har gitt mitt liv for din skyld'.

Da så jeg hendene hans. Det var de gjennomstungne hendene til Jesus Kristus. Dette var den Kristus som jeg hadde tenkt meg var en stor mann som en gang levde i Israel, men som døde og forsvant. Men nå sto Han foran meg ... levende! Jeg så hvordan ansiktet Hans strålte av kjærlighet! Plutselig ble jeg som forvandlet ... jeg så Ham som Kristus, den levende, verdens Frelser!

Jeg falt på kne, og en vidunderlig fred som jeg aldri før hadde funnet, strømmet inn i mitt hjerte. Dette var den lykken jeg hadde søkt etter så lenge!"

Etter at jeg første gang hadde fått høre om Sadhu Singh syntes jeg historiene om ham begynte å vokse, så det var vanskelig å vite hva som var virkelig sant og ikke. Men så en dag kom han til Holland. Han ble invitert av noen som var aktivt med i misjonsarbeid om å komme til en weekend-konferanse i Lunteren. Jeg ble så ivrig ved tanken på at jeg skille få en sjanse til å høre ham personlig at jeg reiste til Lunteren selv om jeg visste at plassene allerede var overtegnet.

(fortsettes)

Muslimske ungdommer angriper begravelsesfølge i Nederland

Et begravelsesfølge i Amersfoort i Nederland (bildet) ble nylig angrepet av muslimske ungdommer. Det er ikke første gangen dette skjer i Nederland. Angrepene er religiøst motiverte.

I følge det nederlandske nyhetsprogrammet EO Uitgesproken, ble de som fulgte båren til Mrs Hazeleger, angrepet av barn av marokkanske invandrere. Noen studenter fra den lokale islamske skolen begynte å rope og lage obskøne fakter, før de spurte begravelsesangenten Gre te Braak om avdøde var muslim. Etter å ha blitt fortalt at det var hun ikke, løp de muslimske ungdommene bort til begravelsesbilen og sto i taket i det de ropte: "Enda en hund mindre!"

I følge Gre te Braak er det ikke første gang noe slikt skjer. Han bekrefter at et økende antall begravelser blir angrepet av muslimske ungdommer i Nederland.

Bildet er tatt av: Michiel Verbeek/Barnabas Fund

Baptister i Nasaret gikk sammen om å feire påske

Fem baptistmenigheter i Nasaret og flere lokale husmenigheter i byen, gikk sammen om å feire 1.påskedag. Gudstjenesten ble holdt i Den evangeliske Baptistmenigheten i Nasaret (se bildene, om du klikker på det minste bildet får du det opp i større størrelse). Faud Sakhnini, som er pastor for Den evangeliske Baptistmenigheten, åpnet gudstjenesten med bønn om Guds velsignelse før Riyad Haddad og Bryson Arthur leste Salme 133 på henholdsvis arabisk og engelsk. Pastor Ibrahim Simaan ledet lovsangen. Det var også flere soloinnslag ved vokalisten Amal Mattar.

En gruppe baptister fra Holland ble spesielt ønsket velkommen. Denne gruppen var ledet av Albrecht Boerrigter, som er generalsekretær for baptistunionen i Holland. Den hollandske gruppen sang så to sanger, på hollandsk og engelsk.

Dagens preken ble holdt av pastor Philip Hill fra Den lokale baptistmenigheten. Teksten var hentet fra Luk 24,13-35 og hadde tittelen: Hvordan man er en evangelisk ateist! Med henvisning til Emmausvandrerne påpekte pastor Hill at det er mange som anser seg selv for å være kristne uten at de har møtt den virkelige Jesus. Disse er evangeliske ateister!

Gudstjenesten ble avsluttet med nattverdfeiring. For barna var det et eget opplegg.

Ingen fremtid for jøder i Holland!

"Jøder har ingen framtid i Holland!" Det sier den tidligere EU-minsiteren, Frits Bolkestein (bildet). Han oppgir at den voksende antisemitismen i landet er årsaken til at han sier det han sier.

Antisemittismen blant muslimske innvandrergrupper er nå så sterk at, Bolkestein, som er en poltisk veteran i Holland, mener eneste utvei for jødene er å emigrere til Israel eller USA. Han advarer mot det sterke jødehatet som finnes i befolkningen. Bolkestein tviler på om regjeringen har evne til å bekjempe antisemitismen. Det er særlig blant landets marokanske innvandrere at jødehatet brer om seg. Holland har i dag 800.000 muslimske innvandrere. Bolkestein mener at de arabiske TV-kanalene oppildner til hat mot jøder.

Uttalelsene til Frits Bolkestein fremmes i en bok skrevet av Manfred Gersteinfeld og som ble publisert i forrige uke. Boken heter Het Verval eller Forfallet på norsk og har vakt berettiget oppsikt og debatt i Holland. I dag bor det 40.000 jøder i Holland.