- Jeg dør med glede for evangeliet

Gårsdagen, 6.juli, er for meg en viktig merkedag hvert år. Det er først og fremst dagen til minne om martyrdagen for den tsjekkiske reformatoren Jan Hus, som ble en viktig inspirasjonskilde for  Martin Luther. Men dette er også dagen da jeg ble medlem av den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby. Dagen ble markert under gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet på Eina, ved at vi leste om Jan Hus.

I år har jeg dvelt mye ved hans siste ord, før han ble brent på bålet av pavekirkens representanter: "For det avangelium hvis sannhet jeg har forkynt, undervist og skrevet om. dør jeg i dag med glede." Det er sterke ord. 

Jan Hus var sterkt påvirket av ideene til John Wycliffe - som er blitt kalt ‘Reformasjonens morgenstjerne’. Både Wycliffe og Hus skulle bli en katalysatorer for den protestantiske bevegelsen.

1400-taller er et særlig mørkt kapittel i Den romersk-katolske kirkes historie. Når kong Sigismund og Den romersk-katolske kirke i fellesskap kaller sammen til et kirkemøte i Konstanz i 1414 hadde denne kirken i nesten 40 år hatt flere paver som levde side om side og som konkurrerte om å være ‘Kristi stedfortreder’ på jord og var mer splittet enn noensinne.

Høsten 1414 sydet det av liv i den sørtyske handelsbyen Konstanz. Byen, som til vanlig bare hadde 5000 innbyggere, fikk øket sitt innbyggertall til 35.000. Hit kom konger, kardinaler, biskoper og andre høyverdigheter - og 700 prostituerte!

Kirkemøtet skulle ta stilling til hvem som skulle være pave for Den romersk-katolske kirke. Siden denne kirken påberopte seg å være Peters etterfølger, var det intet mindre enn en skandale av dimensjoner, at denne kirken i 35 år hadde vært splittet og tre paver hadde båret pavekronen på samme tid. På kirkemøtet i Konstanz kjempet disse tre om makten. Bare en av dem var der fysisk, nemlig Benedikt 13. Han var spanjol, og hans pavestol befant seg i Avignon i Sør-Frankrike. Den spede begynnelsen til det hele fant sted allerede i 1309, med den franskfødte pave Clemens 5, som fikk bygd et palass i Avignon og flyttet paveembetets residens dit.

Den andre paven som kjempet om makten på kirkemøtet i Koblenz var Johannes 23. Denne italienerens pavestol befant seg tre steder. Den ene i Pisa, den andre i Firenze og den tredje i Roma. Sist, men ikke minst, dreide det seg om Urban 12, italiener med pavestol i Roma. Som om ikke dette var nok støttet Spania, Skottland og Sicilia pave Benedikt 13, mens pave Johannes 23 til en viss grad hadde sine støttespillere fra Det-tyske romerske riket. Pave Gregor 12 hentet sin støtte fra England, Norden, Flandern, Portugal og de fleste italienske fyrstedømmene. Det skulle ikke bli noen av dem som ble den endelige paven. Kirkemøtet samlet seg om: Martin 5.

Tsjekkeren Jan Hus ønsket å minske kirkens makt. I en tid som denne blir det store problemer av slikt. I årene frem mot kirkemøtet i 1414 hadde Hus kritisert Den romersk-katolske kirken. Uredd angrep han de geistlige for grådighet. Martin Luthers navn er knyttet til kampen mot avlatshandelen, men det var Jan Hus som først kom med denne kritikken. Jan Hus mente dette var en skamløs metode for å drive inn penger på. Men han kritiserte også Den romersk-katolske kirken for hykleri og ikke minst utukt.

Jan Hus ble født i 1371 i byen Husenic, som ligger sørvest i Böhmen i det nåværende Tsjekkia. År 1400 vies han til prest, og fire år senere fikk han sin eksamen i teologi. Det skulle ikke gå mer enn ni år fra han ble viet til prest, før han ble utsøtt av Den romersk-katolske kirken.  Frafallet blant presteskapet var stort. Jan Hus ba om vekkelse. Han var djupt forankret i Bibelen. Og det var med bakgrunn i sine bibelstudier at han fant argumentasjonen han trengte for å rette sin sylskarpe kritikk mot Den romersk-katolske kirkes korrupte ledelse.

Men det finnes også en annen side ved Jan Hus som det er viktig å få med seg. Den ramsalte kritikken var den ene siden av hans sterke engasjement. Den andre siden var at han var levende engasjert i forkynnelse og åndelig veiledning. Hans lengsel var at de troende skulle søke et djupere fellesskap med Jesus gjennom personlig bibellesning. Når Jan Hus forkynte Guds ord satt det spioner utsendt fra kirkens ledelse for finne noe de kunne ta ham for.

De teologiske skriftene til Wycliffe hadde fått omfattende utbredelse i Böhmen. De kom fra England i 1401 og 1402 med Jerome av Praha, og Jan Hus ble sterkt berørt av dem. Og det fikk smitteeffekt. Hus begynte å samle en tilhengerskare rundt seg. Ser vi nærmere på den såkalte ‘husismen’, som dette fenomenet ble kalt på 1400-tallet så var ikke det noe annet enn ‘wycliffisme’ på böhmisk jord. Sagt med andre ord: det var Guds ord som fant grobunn i hjertene til lengtende mennesker, etter å vende tilbake til røttene. Mens kirken mer eller mindre rotnet på rot, med alle sine åpenbare og skjulte synder, var et noen som hadde funnet rent vann. Og de øste fra disse kildene.

For de geistlige som levde i kompromiss og synd ble Hus en farlig mann. Farlig fordi han pekte på deres synder, men også fordi hans tilhengerskare økte. 30 år tidligere hadde John Wycliffe blitt fordømt som kjetter i England. Nå sto Jan Hus for tur. Den stadig sterkere motstanden mot Hus kulminerte ved at han ble utstøtt av kirken. Det skjedde i 1409. Han fortsatte likevel å forkynne Guds ord og var elsket av store deler av folket. Paven beordret at stedet hvor Jan Hus forkynte Guds ord, Betlehemskapellet, skulle rives, men da de tyske borgerne i Praha forsøkte å gjøre dette, ble de drevet bort av husittene. Tilstanden i Böhmen antok nå revolusjonær karakter. Kong Wenzel fryktet den revolusjonerende kraften som lå i Hus og hans bevegelse, og fikk flyttet Hus til slottet Kozi hradek. Rundt dette slottet vokste det så senere frem en egen husittby - Tabor.

Hus ble så  lokket til Konstanz. Han fikk lovnader om fritt leide, men det var en felle. Dommen mot ham falt ett år etter at kirkemøtet var blitt innledet, etter at han hadde gjort et siste forsøk på å forklare sitt syn.

Det hører med til historien at pave Johannes Paul II frikjente Hus for vranglære og ba om tilgivelse for den synd pavekirken hadde begått. Det skjedde i 1997.

Arven etter Jan Hus, del 1

Jeg studerer for tiden historien om den tsjekkiske reformatoren og martyren Jan Hus (bildet) og hans etterfølgere, blant annet Petr Chelcicky og Rehor Krajci.

Mest av alt er Jan Hus (1371-1415) kjent for å være en sannhetssøker, Hva var hans forståelse av sannheten? Sannheten var for ham mer kostbar enn livet. Å forråde sannheten var ensbetydende med å forråde Jesus Kristus. Jesus og Guds Ord, Bibelen, representerte for Jan Hus sannheten. Ingen menneskelig autoritet - heller ikke hellig eller sekulær - kunne for ham stå over evangeliet. Skulle en slik siituasjon oppstå at man måtte velge mellom Guds ord og kirkens ord, mellom myndighetene og Guds ord, måtte man lyde Guds ord. Kristne er først og fremst ansvarlige overfor Gud og sin samvittighet. Det er rett for en kristen å adlyde øvrigheten, men bare hvis den forfekter sannheten.

Jan Hus ble derfor en forkjemper for den guddommelige sannhets overlegenhet og for samvittighetsfriheten. Derfor ble han farlig for datidens myndighetspersoner og kirkelige hierarki representert i Den romersk-katolske kirke.

Her er den berømte uttalelsen til Jan Hus om sannheten, her i min oversettelse:

"Så, sanne kristne, søk etter sannheten, lytt til sannheten, lær sannheten å kjenne, elsk sannheten, tal sannhet, hold deg til sannheten, forsvar sannheten inntil døden, fordi sannheten vil frigjøre deg fra synd, djevelen, sjelens død og, helt til slutt, fra den den evige død."

For Jan Hus var det om å gjøre at hans eget folk kunne lese Bibelen på sitt eget språk. Han fikk revidertt de tidligere tsjekkiske bibeloversettelsene, som ble samlet i en enhetlig bibeltekst. Og tsjekkerne leste Guds ord.

Og det bar frukt. I 1720 fant en vekkelse sted flere steder i Böhmen og Moravia. Det var tider da Bibelen ble lest i hver eneste tsjekkiske hjem. Når pave Pius II reiste gjennom Böhmen, sa han:

"Mange tsjekkiske kvinner kjenner Bibelen bedre enn en latinsk prest."

(fortsettes)

Tsjekkiske baptister takket nei til statlig økonomisk støtte og kompensasjon

Blant tsjekkiske baptister har det pågått en svært interessant debatt den siste tiden.

Den tsjekkiske regjeringen har arbeidet med spørsmålene rundt kompensasjon for eiendommene eid av ulike kirker, som ble konfiskert under kommunistregimet. De tilbød en betydelig pengesum for hvert av de 30 årene som disse eiendommene var under kommunistenes kontroll. Etter en lang debatt godtok så kirkene som tilhører Det tsjekkiske økumeniske råd regjeringens kompensasjon - unntatt baptistene.

Blant dem var meningene delte. For noen få år siden tilbød myndighetene å hjelpe til med å betale lønnen til pastorene i de ulike kirkesamfunnene. Omtrent halvparten av baptistmenighetene takket ja, de andre takket nei. Hva angår den siste kompensasjonen angår vedrørende eiendommene var dette en avgjørelse som hele Baptistunionen måtte ta samlet.

Så har hver menighet samtalt om disse spørsmålene og hver av dem har kommet frem til sin egen konklusjon.  Deretter har alle menighetene kommet sammen, og etter en livlig debatt har man så bestemt seg for å takke nei til å akseptere pengene fra myndighetene.

Mange baptister følte at man ved å akseptere et slikt tilbud ville man måtte avvise et viktig baptistisk prinsipp, nemlig at stat og kirke er to separate ting, og hører ikke sammen. Da ville de heller tape pengene. Tros- og samvittighetsfriheten er ikke til salgs!

Baptistenes beslutning har vakt reaksjoner hos andre kristne i Tsjekka. De ville gjerne at de kristne i spørsmålet om kompensasjon skulle stå sammen og ha ett syn. Men baptistene har valgt å stå alene i denne saken. Baptister har alltid vært non-konformister.

Andres reaksjoner
Det har vært interessant å se reaksjonen i de sekulære tsjekkiske mediene over baptistenes beslutning. Den jevne tsjekker reagerer positivt over at et kirkesamfunn ikke vil bruke skattebetalernes penger til å støtte religiøse ytringer.

Til helgen arrangeres det en strategisk bønnekonferanse i hjertet av Europa

Eia var vi der! Men det lar seg nok dessverre ikke gjøre for meg å delta på den spennende bønnekonferansen i Mikulov (bildet), den tidligere moravianske byen Nikolsburg, til helgen som kommer. Det er en svært strategisk bønnekonferanse dette, på grensen mellom Den tsjekkiske republikken, Slovakia, Ungarn og Østerrike. Hit kommer Brian Mills, som på mange måter har vært som en åndelig far å regne for meg. Han er en av nestorene i den europeiske bønnebevegelsen, nært knyttet til DAWN. Han er nå en av lederne for Det internasjonale bønnerådet. Fra dette rådet kommer også John Robb, og Sam Hofmann, som er en av lederne innen Youth with a Mission og bønnegruppen i Herrnhut. Og selvsagt bedere fra alle disse landene. Fra ulike bønnehus og bønnebevegelser og bønnenettverk. Jeg har deltatt på slike samlinger før og det er alltid svært inspirerende. Det er spennende å be sammen med bedere som har nød for nasjonene, og som ber strategisk og målrettet. Europa trenger det veldig akkurat nå.

Men denne konferansen er spennende også av flere andre årsaker! For det første forbindelsen mellom Moravia og Herrnhut. Som kjent var det i Herrnhut et bønnehus som ble etablert i 1727. Det begynte med 24 mennesker som gav seg til bønnens tjeneste, og denne bønnelenken holdt helt frem til 1847 ubrudt! Fra dette bønnens sted ble det også dannet en av de sterkeste misjonsbevegelser verden har sett.

For det andre er selve byen hvor konferansen skal holdes - Mikulov - svært interessant. Dette var det gamle Nikolsburg, et senter for jøder i diasporaen og ikke minst et anabaptistisk vekkelsessenter. Ikke minst på grunn av boken om anabaptistene som jeg nå snart er ferdig med å skrive, skulle jeg så gjerne vært her.

La oss være med i bønn for denne bønnekonferansen! At deltagerne må få oppleve Herrens nærhet og tiltale, og at de sammen kan søke Guds ledelse for hvordan vi mest effektivt og strategisk kan be for Europa og spesielt de landene som inviterer til denne konferansen. Europa er i desperat behov for en gjennomgripende vekkelse.

Internasjonalt baptistseminar i Praha selges

The International Baptist Seminary i Praha (bildet) blir lagt ut for salg. Det har Den europeiske baptistføderasjonen bestemt. Dette gjøres for å spare penger. Det er likevel en viss mulighet for å bevare senteret, hvor mange norske baptister har studert. Men skal man lykkes med dette må det skaffes til veie frisk kapital. Sannsynligheten for dette er derimot liten. Det arbeides nå med en relokalisering i Den tsjekkiske republikk, eller få til et samarbeide med et annet teologisk seminar.

Det internasjonale baptistseminaret i Praha ble flyttet fra Rüschikon i Sveits i 1995. Tusenvis av dugnadstimer og penger, ikke minst fra amerikanske baptister, er blitt nedlagt for å pusse opp og holde den særdeles vakre bygningsmassen i Praha ved like.

Det var representanter for 51 nasjonale og regionale baptistsamfunn som fattet beslutningen om å selge, under sitt rådsmøte i Roma 22-25. september.

Reformatoren Jan Hus ble minnet

Søndag 4. juli arrangerte baptistene i Barren Rybne i Tsjekkia en bønnesamling til minne om tsjekkernes store reformator, Jan Hus. Nå ble Hus som kjent henrettet den 6.juli 1415 i Konstanz, som ligger i dagens Tyskland, men siden denne dagen falt på en tirsdag, ble søndagen forut for denne minnedagen valgt. 6. juli er en offentlig helligdag i Tsjekkia.

Jan Hus satte i gang en bevegelse basert på John Wycliffes ideer. Den romersk-katolske kirke stemplet raskt denne bevegelsen som kjettersk, og Jan Hus ble ekskommunisert i 1411, dømt av den katolske konsiliet i Konstanz og brent på bålet den 6.juli 1415.

Henrettelsen av Jan Hus ble en katalysator for den protestantiske bevegelsen.

Bønnesamlingen i Barren Rybne inneholdt en gjennomgang av livet til Jan Hus og den bevegelsen han startet, det ble sunget salmer og lovsanger, lest fra Guds ord og selvsagt var det mye bønn.

Du kan lese mer om Jan Hus her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Hus