Reformasjonsdagen feires i katolske Chile og Slovakia

Visste du at 31. oktober som er 'Reformasjonsdagen' er helligdag i katolske Chile?

Ikke? Det visste ikke jeg heller. Men slik har det vært siden 2009. Årsaken er den fenomenale veksten av evangelikale menigheter i hele Sør-Amerika.

Chile er ikke alene om veksten. Det samme finner sted i Brasil og Guatemala. Mer enn 15 prosent av brasilianerne og 20 prosent av guatemalerne er evangelikale kristne.

Et annet land som markerer Reformasjonen med egen helligdag er Slovakia. Også dette et altoverveiende katolsk land. Men Reformasjonsdagen har vært helligdag siden 1992. Reformasjonen blir feiret som en nøkkel-begivenhet i landets kulturelle historie - spesielt når det gjelder politiske reformer og litteratur.

I Tyskland feires Reformasjonsdagen offisielt som regional helligdag i Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommeren, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thuringen.

Her i Norge synes det som om dagen er glemt. I hvert fall bortgjemt. Jeg har forsøkt å finne ut om den er blitt markert i noen sammenheng, men har ennå til gode å finne det.

Kanskje det store Luther-jubileet i 2017 vil endre på dette? Da er det 500 år siden Martin Luther spikret opp sine nå så berømte 95 teser på Slottskirkens dør i Wittenberg. Det skjedde 31. oktober 1517.

I Wittenberg ble det fredag satt opp en stor globus med en klokke, som teller ned til den store verdensutstillingen om Reformasjonen som åpner i denne byen i mai 2017.

I dag beskrives Reformasjonen ofte i negative ordelag, fordi den var kirkesplittende. Men i sin samtid var det høyst betimelig og særs nødvendig. Reformatorene ville ikke virke splittende, men få kirken til å vende tilbake til Guds ord og den tidlige kirkens tro og praksis, men den romersk-katolske kirken var ikke åpen for den nødvendige korrigeringen.

I dag er det fremdeles et behov for å vende tilbake til Guds ord. Det gjelder også de kirkene som går under fellesbenevnelsen 'protestantiske kirker'.

Bildet viser indianere i Chile som feirer Reformasjonsdagen.

Slovakia fjerner kristent symbol fra minnemynt

Det er tydelig at Europa blir mer og mer sekularisert. Det har vi sett mange eksempler på de siste årene.

Nå har Slovakia besluttet å fjerne glorien fra en 2 cent Euro-mynt, som blir utgitt i forbindelse med 1.150 års jubileet for Hl.Kyrillos og Hl.Methodius misjonsarbeid i Moravia. Det skjer etter henvendelser fra andre land som også tilhører eurosonen.

Slovakia, som har vært en del av euro-sone samarbeidet siden 2009, vil slippe minnemynten neste år i forbindelse med dette jubileet. Euro-sone land har anledning til å lage minnemynter hvert år så lenge de følger EU reglene for dette. Men pregingen av slike minnemynter må også godkjennes av euro-sone landene, og det er her det nå har oppstått uenighet.

Europas beskyttere
Kyrillos og Methodius var brødre, født i Tessaloniki ved begynnelsen av det 9.århundre. De skapte blant annet det kyrilliske alfabetet i den hensikt å få oversatt Bibelen og andre tekster til de slaviske språkene.

Kyrillos døde i 869 og Methodius i 885. De ble snart kanonisert som helgener. I 1980 ble de også erklært som Europas beskyttere av daværende pave, Johannes Paul II. I Bulgaria, det eneste nåværende landet som bruker det kyrilliske alfabetet, blir de to minnet 24.mai og dagen er også en hviledag.

Glorien blir fjernet
Til tross for den kristne og historiske arven disse to representerer har Slovakia godtatt at glorien rundt de to blir fjernet.

Det fremgår ikke hva som er årsaken, men det er grunn til å tro at det ble en for sterk religiøs markering. Korset de to holder mellom seg blir likevel ikke fjernet.

Til helgen arrangeres det en strategisk bønnekonferanse i hjertet av Europa

Eia var vi der! Men det lar seg nok dessverre ikke gjøre for meg å delta på den spennende bønnekonferansen i Mikulov (bildet), den tidligere moravianske byen Nikolsburg, til helgen som kommer. Det er en svært strategisk bønnekonferanse dette, på grensen mellom Den tsjekkiske republikken, Slovakia, Ungarn og Østerrike. Hit kommer Brian Mills, som på mange måter har vært som en åndelig far å regne for meg. Han er en av nestorene i den europeiske bønnebevegelsen, nært knyttet til DAWN. Han er nå en av lederne for Det internasjonale bønnerådet. Fra dette rådet kommer også John Robb, og Sam Hofmann, som er en av lederne innen Youth with a Mission og bønnegruppen i Herrnhut. Og selvsagt bedere fra alle disse landene. Fra ulike bønnehus og bønnebevegelser og bønnenettverk. Jeg har deltatt på slike samlinger før og det er alltid svært inspirerende. Det er spennende å be sammen med bedere som har nød for nasjonene, og som ber strategisk og målrettet. Europa trenger det veldig akkurat nå.

Men denne konferansen er spennende også av flere andre årsaker! For det første forbindelsen mellom Moravia og Herrnhut. Som kjent var det i Herrnhut et bønnehus som ble etablert i 1727. Det begynte med 24 mennesker som gav seg til bønnens tjeneste, og denne bønnelenken holdt helt frem til 1847 ubrudt! Fra dette bønnens sted ble det også dannet en av de sterkeste misjonsbevegelser verden har sett.

For det andre er selve byen hvor konferansen skal holdes - Mikulov - svært interessant. Dette var det gamle Nikolsburg, et senter for jøder i diasporaen og ikke minst et anabaptistisk vekkelsessenter. Ikke minst på grunn av boken om anabaptistene som jeg nå snart er ferdig med å skrive, skulle jeg så gjerne vært her.

La oss være med i bønn for denne bønnekonferansen! At deltagerne må få oppleve Herrens nærhet og tiltale, og at de sammen kan søke Guds ledelse for hvordan vi mest effektivt og strategisk kan be for Europa og spesielt de landene som inviterer til denne konferansen. Europa er i desperat behov for en gjennomgripende vekkelse.

Menighetsplanting i Slovakia skal føre nye mennesker til tro på Jesus, del 2

De to stedene som slovakiske baptister satser på nyplanting av menigheter er Nove Zamsky og i Zvolen (bildet). Vi skal nå møte to menighetsplantere. Pal som arbeider i Nove Zamsky og Martin som arbeider i Zvolen. I en fersk rapport skriver Pal:

Nove Zamsky:

"Hver søndag holder vi to gudstjenester. En på ungarsk og en på slovensk. Det er to forskjellige grupper som deltar på disse gudstjenestene. På begge gudstjenestene tilbyr vi egne klasser for barna. I fjor sommer tok en kvinne i mot Jesus som sin Frelser og Herre. Da hadde hun deltatt på gudstjenestene våre i flere måneder. Nå har hun delt vitnesbyrdet sitt og fortalt om hvordan hun fant Jesus og takket samtidig menigheten for å ha akseptert henne inn i menighetsfellesskapet.

I juli i fjor hadde vi besøk av et team fra El Paso i Texas som arrangerte et to ukers intensiv kurs i engelsk for barn og voksne. Og i løpet av sommeren arrangerte vi det vi kaller 'Familie-moro-dager' med pølser, levende musikk og masse leker. Dette gav oss fine muligheter til å følge opp de kontaktene vi hadde fått via det populære kurset i engelsk, og gav oss en naturlig mulighet til å introdusere dem for menigheten. I august begynte vi å arrangere kvelder for barna hvor vi laget ting og hvor de kunne spille sammen. Flere av foreldrene som fulgte dem ble med oss, og vi har fått bygget mange gode relasjoner. Gjennom hele september og desember fortsatte vi med engelsk-kursene, og rett før jul arrangerte vi et selskap. Nå på nyåret har vi fortsatt med barnearbeidet, og engelsk-kursene, som samler mye folk. Vi planlegger også å starte opp et tilbud for litt større barn, og vi skal male og pynte lokalet vårt. I april er det fem år siden vi startet opp vårt misjonsarbeid, og det planlegger vi å feire."

Zvolen:

Menighetsplanter Martin forteller at de startet opp arbeidet i Zvolen i april i fjor. Siden Martin's familie er veldig ung, så er det nettopp unge familier de har som sin målgruppe. Arbeidet de driver nå handler for det meste om å bygge gode relasjoner. På søndager har de begynt å holde en små-gruppe samling. De startet opp med tre familier fra modermenigheten i Banska Bystrika, og disse utgjør nå menighetsplantingsteamet. De ber om at flere skal slutte seg til dem. I fjor brukte de advent- og juletiden til å arrangere ulike sammenkomster, og på den måten skape relasjoner. Det har de lykkes med. Nå prioriterer teamet å be for alle disse kontaktene, og vise dem evangeliet gjennom praktiske handlinger for å hjelpe disse familiene.

La oss huske på disse to menighetsplantingsprosjektene i bønn.

Menighetsplanting i Slovakia skal føre nye mennesker til tro på Jesus, del 1

Baptistene i Slovakia satser på menighetsplanting for å nå befolkningen med evangeliet og lederne for Slovakias baptistunion er stolte av at dagens baptister er etterkommerne av den åndelige arven til den radikale refomasjonen.

Det var i 1888 at den første baptistmenigheten ble grunnlagt i Slovakia. Det skjedde i vakre Kezmarok (bildet). I dag finnes det 24 lokale menigheter og 20 utposter. Under kommunisttiden skjedde evangeliseringen gjennom de menneskene man fikk personlig kontakt med. Gudstjenester og andre sammenkomster kunne bare skje innenfor kirkeveggene. Etter at det kommunistiske systemet kolapset, var baptistene ikke forberedt på hvordan de kunne møte den åndelige hungeren i befolkningen. Først mot slutten av det forrige århundre kunne et nytt misjonsstyre klart definere hva som var målet for misjonsarbeidet i Slovakia:

forberede og sende ut nye slovakiske misjonærer til steder i hjemlandet hvor baptistene har liten eller ingen virksomhet, støtte omreisende evangelister som driver med bibeldistribusjon, produsere kristen litteratur, tilby korrespondansekurs som forteller de gode nyhetene om Jesus Kristus, utruste pastorer og misjonærer med de nødvendige kunnskaper for å nå det moderne samfunnet og plante nye menigheter.

Generalsekretæren for Den slovakiske baptistunionen, dr. Jan Szolos, sier det slik:

"Menighetsplantingsprosjektene har vår fulle oppmerksomhet fordi det er så få av dem. Det var ingen visjon for menighetsplanting på 1990-tallet, når vi var inne i en god og åpen tid. Bare for ca 10 år siden utviklet vår union en visjon for dette og begynte å sende ut meninghetsplantingsteam."

I neste artikkel skal vi stifte bekjentskap med to av de stedene som det nå satses på å plante menigheter, nemlig Nove Zamky og Zvolen.

(fortsettes)

Abortmotstander vant valget i Slovakia

Det er hyggelig å kunne meddele bloggens lesere at Slovakias president Ivan Gasparovic ble gjenvalgt for dem nye år. NTB melder følgende:

Gasparovic fikk drøyt 55,5 prosent av stemmene, mens utfordreren Iveta Radicova fikk under 44,5 prosent, viser offisielle tall. 68 år gamle Gasparovic tilhører Bevegelsen for demokrati (HZD) og har støtte fra sosialistene og nasjonalistene, de to største partiene i regjeringskoalisjonen. Gasparovic vant også første valgomgang med 47 prosent av stemmene, mens den kristenkonservative opposisjonskandidaten Radicova fikk 38 prosent.

Jeg aner ikke hva Gasparovic står for ut over dette at han står for en restriktiv abortpraksis. Det var det viktige for meg i denne sammenhengen. Med Gasparovic ved makten er barna i mors liv sikret en fremtid. Det betyr mye for en nasjon.

Slovakia går til valg i dag - fosterdrapspørsmålet kan avgjøre

Dagens presidentvalg i Slovakia vil være avgjørende for slovakiske barns fremtid. Den sittende presidenten Ivan Gasparovic (bildet) utfordrer opposisjonens kandidat Iveta Radicova i spørsmålet om fosterdrap. Radicova er for fri abort, mens sittende president Gasparovic er for et strengt abortsyn.

Det ironiske i denne valgkampen er at Iveta Radicova, som altså støtter drap på fostre, er kristeligdemokrat, mens den sittende presidenten støttes av en regjeringskoalisjon med sosialdemokratene! Å være kristeligdemokrat er slett ingen garanti for at man står for kristne verdier. Det har vi sett i mange saker i ulike land, men det er likevel et tankekors.

La oss be for Slovakia i dag, om at liv fortsatt må reddes. Landet har i følge Store Norske Leksikon en fødselsrate på 11,4 prosent og med en spedbarnsdødelighet på 6,9 pr 1000 levendefødte. Den årlige tilveksten er på 0,3 prosent. Middellevealderen er for kvinner 75,4 prosent og for menn 66,6 år. Slovakia er 5,3 millioner innbyggere. Landet fikk sin uavhengighet 1. januar 1993.

http://www.dagen.se/dagen/Article.aspx?ID=166907

Det tar en dag å grunnlegge et kristent fellesskap

"Habansky Dvor" kan oversettes "gårdsrommet til Hutterianerne". Dette skiltet viser vei til det som en gang var et anabaptistisk fellesskap i Sväty Jàn i Slovakia. Dette bofellesskapet holdt til i en bakgate, og det fantes mange slike "hof" eller "dvor", vanligvis en gate på et par hundre meter som var hjemmene for tusenvis av troende mennesker som søkte ly for forfølgelsene i det 1600-århundre. I Jerusalem - på pinsefestens dag - søkte pilegrimer fra alle kanter av den daværende kjente verden sammen, og grunnla det første kristne fellesskapet. Det skjedde på en dag. Med 3000 medlemmer. Den kristne forsamlingen begynte altså som et fellesskap i den indre bykjernen, og derfra spredte evangeliet seg til fjern og nær. I Antiokia, i de afrikanske byene Aleksandria og Kartago, i Filippi hvor det hele startet med noen få kvinner, Tessaloniki, Korint og Rom. Overalt sprang det opp husfellesskap. De fikk form og fassong, vokste og ble flere. Ordet ble forkynt, brødet ble brutt, disipler ble trent og nye ble vunnet. Det fungerte. Det var dette Jesus hadde i tankene. Små fellesskap, sprang opp som sopp i høstskogen, - på en dag. Forfølgelsens vinder drev dem til de mest fjerntliggende avkrokene av Europa, oppover de store russiske elvene, ja selv dypt inn i Afrika. Anabaptister, som flyktet for livene sine, la kappene sine på marken, la sine få eiendeler i dem for å dele dem med andre, og startet sine første fellesskap under flukt. De var datidens flyktninger.


Og herfra fortsatte det. Overalt fant de troende hverandre, og kom sammen i hushold, (Haushaben), i bakgater i byer som tollererte dem. I leide bygninger. De leide forretninger eller marker, og holdt frem med sine yrker, enten de var bønder, skomakere, hattemakere, solgte fisk eller var kjøpmenn. Deres virksomheter ble satt opp en dag, flammene fra ilden tent av deres motstandere kunne ødelegge dem dagen etterpå.


Ordet fellesskap for de første anabaptistene var et flytende, tilpassningsdyktig begrep, som passet inn i omstendighetene der og da. For dem var fellesskap levd liv sammen, hvor man delte alt. "Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles." (Apgj 2,44) Lengselen etter og ønsket om å leve et fellesskapsliv lå i deres hjerter, ikke i noe de eide. Det var ikke slik at en hel masse ting måtte være på plass, før de kunne starte slike fellesskap. Hvordan grunnla de første anabaptistene sine fellesskap? Hva trengs egentlig?


1. Det tar to eller tre villige troende, født av Ånden, som er villige til å gi seg selv til Jesus, og hverandre, for resten av livet.
2. Det trengs et sted. Ethvert hus eller nabolag som er tilgjengelig, kan være et slikt sted.
3. Det trengs et stabilt, hengitt lederskap som vil legge ned sine liv i å tjene. Der hvor et slikt lederskap ikke er tilstede, gjør man klokt i å samarbeide med andre, hvor et lederskap er på plass og hvor man kan få hjelp til å trene sine egne.


Hva trengs ikke?
1. Man trenger ikke mange erfarne mennesker for å starte slike fellesskap. Selvsagt er det fint å få hjelp og inspirasjon fra andre som har mer erfaring i det å leve sammen på en slik måte, men en sterk overbevisning om at man vil dette, er viktigere enn all erfaring i hele verden.
2. Det trengs ikke all verdens penger. Et kristent fellesskap er designet slik at de som er en del av det skal hjelpe hverandre. Fellesskapsliv innebærer å dele med hverandre det man har.
3. Man trenger ikke å tilhøre en bestemt kultur. Kristent fellesskapsliv er designet til å fungere alle steder, under alle himmelstrøk, i enhver kultur og tradisjon.
4. Det tar ikke all verdens av tid å starte opp. Grunnleggelsen av det første kristne fellesskapet tok en dag!


Slike fellesskap som dette vokser nå opp flere steder i Europa. To av de siste jeg kjenner til ble nylig grunnlagt i Berlin i Tyskland, og i Courtiron i Frankrike. Jeg skal komme tilbake til dem senere på bloggen.