Den prestelige velsignelsen, del 7

Ordene "Herren løfte sitt åsyn på deg ..." kan også oversettes: "Må Herren vende sitt ansikt mot deg."

Rabbi Shlomo Yitzhaki (1040-1105) skrev at dette kunne ansees å være en velsignelse hvor Herren ville legge bort sin vrede, i den mening at selv om vi er fulle av synd, vil Herren vise oss spesiell hensyn og ikke straffe oss, men tilgi oss.

Dette er jo en naturlig følge av det som sies forut for dette: "og være deg nådig."

Ordene "Herren løfte sitt åsyn på deg .." griper meg dypt hver gang jeg hører dem. Ofte tenker jeg på Jesus som ser på kvinnen grepet i hor: "Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer."

En ting er at vi kan oppleve at noen viser oss nåde, men de har fremdeles harde følelser mot oss. Noe annet er det når noen tilgir av hele sitt hjerte, og man kan merke også ved hele deres kroppspråk at de mener det!

Slik er Herren Jesu tilgivelse.

Det er ikke bare ordene, men også hans kroppspråk som tilsier oss syndernes forlatelse. Finnes det noe større enn dette? Ikke slik jeg ser det.

Tilgivelsen er så fullkommen at Jesus gjør meg ren.

Det er den ene siden av dette.

Den andre er at Jesus ser meg som jeg er. Svak, skjelvende, nølende, fryktsom.

Og Han elsker meg like mye når jeg lykkes som når jeg ikke gjør det.

Dette siste har for meg vært noe jeg har strevd med. Jeg har følt meg mere elsket når jeg har lykkes. Da har jeg følt at Gud har vært fornøyd med meg. Men det er en livsløgn! Gud elsker oss nemlig i Kristus like mye uansett. Hans kjærlighet er ikke vaklende, men fast og trofast. Den er den samme i går, i dag og for evig.

Hans øyne hvilende på meg. Med velbehag.

Herlig!

Den prestelige velsignelsen, del 6

Disse linjene skrives med skjelven hånd. Jeg kjenner meg ganske "shaky" etter gårsdagens illebefinnende, så det er ikke så mange linjene jeg orker å skrive nå i kveld.

Derfor passer det jo bra å sitere den andre delen av den andre prestelige velsignelsen: "... og være deg nådig."

For det trenger jeg nå. At Gud er meg synder nådig. Når hjertet begynner å slå slag som ikke er naturlig, og svimmelheten skyller gjennom deg så du kastes i gulvet, ja da er mennesket kraft ikke stor.

"Nåde for synder, og kraft uten like," heter det i en sang, om jeg ikke tar aldeles feil.

Paulus slet med et "torn i kjødet". Vi vet ikke hva det var, men vi kjenner litt til hva den forårsaket i livet til apostelen. Det var et slit å være den. Paulus bad gjentatte ganger om at Herren skulle fjerne den. Men svaret han fikk var annerledes enn det han bad om:

"Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!" (2.Kor 12,9-10)

Jeg er ikke der at jeg kan si alt dette som Paulus sier. Jeg vet ikke om jeg er "vel tilfreds i skrøpelighet ..."

Derfor ber jeg om at Herren må være meg nådig.

(fortsettes)

Den prestelige velsignelsen, del 5

Den andre delen av den prestelige velsignelsen handler om kunnskap og inspirasjon: "Herren la sitt ansikt lyse over deg ..." Dette kan også oversettes: "Må Herren opplyse eller lyse opp sitt åsyn for deg." Når vi leser Bibelen ser vi at lys ofte er en metafor eller et bilde på Herrens ord. Et eksempel er Ord 6,23: "For budet (mitzvot) er en lykt og læren (torah) et lys." Det er det samme som finnes i Salme 119,105: "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti." I den samme salmen, som er selve salmen om Guds ord, finner vi også dette i vers 130: "Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand."

Så når ordet "lys" brukes i Bibelen, og i denne velsignelsen, så handler dette blant annet om den velsignelsen som finnes ved å studere Guds ord.

Den italienske rabbi, Obadiah ben Jacob Sforno (1475-1550), gir oss denne utleggelsen av den andre prestelige velsignelsen:

"Må Gud opplyse deg så du vil bli i stand til å bli klar over (fornemme, iakta, legge merke til, observere, sanse) Torahens (1.-5. Mosebok) forunderlige visdom og Guds innviklede skapelse. Etter å ha mottatt velsignelsene av overfloden, har vi den fred og det sinn som gjør at vi kan gå ut over de elementære kravene for å overleve."

Den andre velsignelsen er egentlig en utvidelse eller forlengelse av den første. Men det er mer!

Dette verset taler også om å se Herrens ansikt.

Hvordan er dette mulig?

Edin Løvås sier at Gud har fått et ansikt i Jesus. Det synes jeg er både vakkert sagt og det er jo så sant. Så når det sies her i velsignelsen at Herrens ansikt skal lyse over oss, så ser jeg for meg Jesu ansikt.

Men for en jøde som hørte disse ordene først, må han eller henne ha tenkt annerledes enn meg, som kristen. En persons ansikt reflekterer jo selve denne personens væren. I ansiktet kan vi se uttrykk for tanker, følelser og holdninger. Det er jo ikke for ingenting at øynene er kalt sjelens speil. Så hvordan ser vi Guds ansikt?

Rom 1,20 gir oss svaret: "For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning."

Skaperverket er ikke Gud, men skaperverket bærer bud om skaperen. Skaperverket er som Guds ansikt. Vi ser Hans gjerninger, Hans mektige kraft, Hans kjærlighet gjennom det vi ser Han har gjort. Jeg har hatt en tur til Rondane denne sommeren. Når jeg vandrer i fjellene der, opplever jeg noe av Guds storhet og skjønnhet. En forstår - uten ord - at det er en som står bak dette. Hans gjerninger vitner om Ham.

I Salme 8 skriver David:

"Herre, vår Herre! Hvor herlig ditt navn er over hele jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på den hvengjerrige. Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der - hva er da et menenske at du kommer han i hu, en menneskesønn, at du ser til ham! " (v.1-5)

(forsettes)

Den prestelige velsignelsen, del 4

"... og bevare deg ..." Slik lyder andre delen av det første verset i den prestelige velsignelsen.

Jeg har gått og grunnet på det ordet en lang stund nå, og blitt så glad i det. Ved siden av å bli frelst, må dette være det største vi kan oppleve som Guds barn i denne verden: å bli bevart.

Og det er ingen hvem som helst som har påtatt seg oppgaven med å bevare oss heller. Det er Herren.

Ordet "bevare" kan også oversettes "våke over" eller "trygg beskyttelse".

Jeg vender stadig tilbake til ordene Jesus uttaler i Johannes 10:

"Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (v.27-29)

Snakk om dobbel forsikring. Ingen kan rive oss ut av Jesu hender, og som om ikke det var nok, ingen kan rive oss ut av vår himmelske Fars hender heller.

Det finnes en tilflukt hos Herren.

Salmisten sier det slik i Salme 91,1-2:

"Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til."

Hos Gud finnes vår tilflukt.

Han er i stand til å bevare. Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Den prestelige velsignelsen, del 3

Vi så i den forrige artikkelen at den første delen av den prestelige velsignelsen, handler om hvordan Gud vil velsigne oss også materielt. Det er en sannhet, uten at dette dermed skal kobles til noen form for herlighetsteologi! Herren sørger for sine. David vitner om dette i Salme 37,25:

"Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød."

Jeg har ofte hørt mennesker brukte Hebr 13,5 som et løfte de gjerne gir videre til mennesker som sliter: "Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg." Men jeg hører sjeldent hele verset bli nevnt, for det tas helt ut av sin sammenheng. Hele verset lyder nemlig slik:

"La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe degt og ikke forlate deg."

Se det er noe annet!

Jesus sier det slik i Matt 6,31-34:

"Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? For slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette. Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."

Den prestelige velsignelsen, del 2

I 1979 ble to små sølvruller på 39 og 79 mm, funnet i Hinnoms dal, et dalføre sør i Jerusalem. Da de ble rullet ut, viste det seg at de inneholdt den aronittiske velsignelsen, eller den prestelige velsignelsen som den også kalles. Velsignelsen var inngravert med gammelhebraisk skrift på tynne sølvblad, før den ble rullet sammen til en liten bokrull. Tekstene viste seg å være 2600 år gamle, det vil si fra det 7 århundre før Kristus. Dette er den eldste bibeltekst som er funnet til dags dato. Det vil si at den er eldre enn de tekstene man har funnet i Qumran i 1948. De eldte bibeltekstene fra Qumran er fra det 3-2. århundre før Kristus.

Det er litt å tenke på dette. Den prestelige velsignelsen fra 4.Mos 6 var så betydningsfull for 2600 år siden at man hang den i en sølvtråd rundt halsen.

Men det er kanskje ikke så merkverdig når vi ser nærmere på innholdet!

Den første velsignelsen handler om materiell framgang.

Det høres kanskje litt underlig ut, men la meg forklare.

"Herren velsigne deg ..." er en påkallelse om at Herren Gud skal velsigne sin forsamling med materiell framgang eller overflod. Rabbi Hirsch som levde i det 19. århundre skriver om dette: "Siden verset konkluderer med en bønn om Guds beskyttelse, så er det klart at vi taler om fordeler som krever beskyttelse etter at de er blitt lovet. Åndelige velsignelser er beskyttet kun på grunn av den personlige verdien (trofasthet) hos mottageren, mens materielle velsignelser alltid er gjenstand for utvendig fare."

Hva godt kan materielle velsignelser være for oss om vi ikke kan beholde dem og nyte dem?

Men selv om det her er snakk om materielle velsignelser, så utelater det ikke også andre former for velsignelse. Vi snakker også om velsignelser i mer generell form, så mengden og type velsignelse er avhengig av hva slags behov vi har.

Derfor er mitt forslag: Spør deg selv hva slags velsignelser du er i behov av akkurat nå, og ta imot Herrens velsignelse over deg!

(fortsettes)

Det store bildet viser Vestmuren eller Klagemuren, i påsken når den prestelige velsignelsen lyses over de fremmøtte.

Den prestelige velsignelsen, del 1

Få ting har betydd så mye for meg i min tid som pastor, som det å lyse velsignelsen over forsamlingen. Og for meg har det alltid vært den "aronittiske" eller "prestelige" velsignelsen fra 4.Mos 6,24-26 det har vært snakk om. Den såkalte "apostoliske velsignelsen" som er gjengitt i 2.Kor 13,13 har jeg brukt mye sjeldnere. I en serie med artikler skal vi nå se nærmere på innholdet i den prestelige velsignelsen. Men la oss lese den først:

"Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred."

La oss først se litt nærmere på hva velsignelse er for noe. Jeg har berørt dette i andre bloggartikler, men det er et uutømmelige emne og jeg fryder meg slik over innholdet at jeg klarer ikke å la være å skrive om det!

Hvis jeg skulle prøve meg på en definisjon på hva det betyr å velsigne kunne det bli noe slikt som dette:

"En handling hvor man erklærer eller uttaler Guds begustigelse eller velvilje og godhet over andre."

Når vi leser Bibelen så vil vi se at det å velsigne ikke bare er den gode effekten av ord, men at disse ordene også har kraft i seg til å bli virkelighet. Nå sier jeg ikke at alle velsignelser vi lyser over andre vil komme til å skje som om dette var en eller annet slags mekanisk formular. Det er opp til Gud. Men vi skal heller ikke se lett på dette.

En annen måte å se dette som har med det å velsigne andre på er å tenke at vi ber Herren om å favne sitt folk i sin beskyttende og kjærlige omsorg. Jeg synes Salme 5,13 gir godt uttrykk for dette:

"For du, Herre, velsigner den rettferdige. Som med et skjold dekker du ham ned nåde."

Er det ikke vakkert? Jeg fryder meg over disse ordene: "Som med et skjold dekker du ham med nåde." Vi finner noe av det samme i Salme 28,9:

"Frels ditt folk og velsign din arv! Fø dem som deres hyrde og bær dem til evig tid."

Det er vel unødvendig å påpeke dette, men velsignelse er altså motsatt av forbannelse. Forbannelse er blitt definert som "påkallelse av ondskap og ødeleggelse over en person eller et folk, enten øyeblikkelig eller kontinuerlig eller fremtidig." Man skal heller ikke ta lett på slike ting. Slike forbannelser må brytes. Men det hører med til et annet tema.

Men la meg spørre om dette: Hvorfor er det lettere å tro at man kan bli offer for en forbannelse, og hvorfor går vi rundt og tror det aller verste skal skje, enn det er å tro at Gud velsigner og beskytter?

Jeg skal ikke svare på det spørsmålet, jeg lar det bare stå åpent, så kan du tenke over det for egen del.

La oss til slutt i denne første artikkelen se på noen skrifsteder som handler om Guds velsignelse:

"Se, jeg legger i dag fram for dere velsignelsen og forbannelsen. Velsignelsen, så sant dere lyder Herrens, deres Guds bud, som jeg gir dere i dag." (5.Mos 11,26-27)

"Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud." (Salme 24,5)

"Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelse, liv til evig tid." (Salme 133,3)

"Frelsen hører Herren til. Må din velsignelse være over ditt folk. Sela." (Salme 3,9)

"Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult. Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd." (Salme 32,1-2)

"Herren skal gi sitt folk kraft. Herren skal velsigne sitt folk med fred." (Salme 29,11)

Om du nå har lest nøye vil du ha oppdaget at Hans velsignelse bringer rettferdighet, liv, frelse, syndsforlatelse og fred. Og la meg ta med en annen ting også:

"Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus. så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre Herre, har talt. Og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet." (2.Sam 7,29)

Velsignelse innebærer også beskyttelse og framgang og velstand.

(fortsettes)