Å vitne med sitt liv

'Min far snakket vanligvis ikke mye offentlig om sin tro på Gud. Snarere var det på en annen måte: Det synes som om han strålte med den varme følelsen av god vilje, med den djupe og ekstraordinære måten å sette pris på andre, av en fred som preget hans væremåte. På denne måten overførte han til andre en følelse av Guds nærvær'.

Jean Vanier (bildet), om sin far Georges P. Vanier i boken: In Weakness and Strengh, side 17)

Døden var ikke sterk nok for å holde Jesus fast

Jeg holder på å lese Apostlenes gjerninger på nytt.

Noe av det som slår meg allerede i det første kapitelet er understrekningen av apostelenes betydning. Fra vers 15 tales det om valget av en ny apostel etter Judas. Om Judas sier Peter:

"Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag." (v.17)

Så ser vi i vers 21:

"Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra begynnelsen, da han ble døpt av Johannes, og til den dagen han ble tatt fra oss opp til himmelen. Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp."

Dette sier oss noe viktig om kirkens ledelse. Først og fremst står de 12 apostlene i en særstilling. De har fått en betrodd tjeneste og oppdrag, så når Judas forråder Jesus og tar sitt eget liv, må det velges en ny. Når man så skal velge, så kan man ikke velge hvem som helst til denne særsklite tjenesten som de 12 representerer. Vedkommende må velges blant den gruppen som fulgte Jesus helt fra begynnelsen av Hans tjeneste. Det er disse vi leser om i vers 21.

Og hva er så kriteriet for å høre med blant de 12? Det er flere, men det viktigste finner vi også i dette verset: "Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han har stått opp."

Jeg synes dette er interessant: En apostel er en som er et vitne om oppstandelsen.

Peters pinsepreken er også en påskepreken! For i den understreker også Peter oppstandelsens avgjørende betydning for vår tro. Vi tror ikke bære på en lære, men vi tror på at Jesus er oppstått fra de døde. Peter underviser om Jesu korsdød til de mer enn 3000 som hørte hans pinsepreken, og så sier han:

"Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast." (Apgj 2,24)

Dette har jeg frydet meg over noen dager nå. Som våre ortodokse venner sier: Med døden nedtrampet han døden! Tenk det - døden, dette endelige punktum for levd liv her på jorden, klarte ikke å holde Jesus fast! Døden var ikke sterk nok for dødens triumfator!

Dette tar jeg med meg inn i denne påsken.

Bildet er en kunstners fremstilling av apostlene Peter og Johannes som løper til graven, etter at de har hørt at Jesus er stått opp igjen fra de døde.

Kalt til å vitne, men lider av menneskefrykt?

Undersøkelser viser at 95 prosent av alle bekjennende kristne har aldri ledet noen til tro på Jesus Kristus. De har ikke bedt med en eneste synder. Det er ulike årsaker til dette. Vi vet at vi er kalt til å være vitner, og vi kjenner misjonsbefalingen. Likevel. Kanskje svaret på dette dillemma handler om to ting:

1. Menneskefrykt.

2. Ingen har fortalt oss hvordan vi gjør det.

Det eneste vi kjenner på er vår egen dårlige samvittighet. Kanskje du kunne gjøre noe med dette i 2009, og at dette året ble det året da du ledet noen til tro på Jesus med å be synderens bønn sammen med vedkommende?

Som mange av bloggens lesere vet, har vi skaffet oss hund. Når vi deltar på dressurkurs sier de: "Det er aldri forsent. Du kan begynne i dag med å endre hundens adferd." Jeg tenker det samme om oss. Det er ennå ikke for sent for deg. I dag kan du vinne en for Jesus! Tidlig i Jesu tjeneste leser vi disse ordene:

"Jesus sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! De forlot da straks sine garn og fulgte ham." (Matt 4,19-20)

Hemmeligheten ligger jo her: Jesus vil gjøre oss til menneskefiskere! Vårt kall er å følge Ham. I dag kan vi be Ham lede oss til mennesker som trenger å møte Ham!

På denne bloggen har du møtt svenske Karin, som er en av de som kommenterer fast. Det er et menneske jeg beundrer. Hun benytter virkelig anledningene til å fortelle andre om Jesus. På aldershjem, ved hjemmebesøk, overfor nye mennesker i menigheten hun tilhører. Karin vitner blant annet gjennom sin sang. Jeg tenker som så: Jeg vil lære av henne! Og jeg ber om å være like frimodig.

Det fortelles om en mann som hadde 246 meget kostbare fioliner på loftet i sitt hus i Italia. Fordi han var en meget selvopptatt mann, fikk ingen bruke disse instrumentene. Verden fikk aldri sjansen til å lytte til vidunderlig vakker musikk, fordi italieneren ville beholde fiolinene for seg selv. Mange kristne er som italieneren. De holder de store skattene de har fått av Gud for seg selv.

Men forvalter de sitt pund rett når det gjør det?

Neppe.

Det sies at vi ikke kan ta noe med oss når vi kommer til himmelen. Det er ikke helt sant. Vi kan ikke få med oss penger, gods og gull. Det er så. Men vi kan få med oss mennesker.

Hvor mange vil du vitne for i 2009?

Trenger du hjelp med menneskefrykten din? Hvorfor ikke fortelle en annen kristen bror eller søster om den, og la dem be for deg at du blir løst fra den?

Bildet viser en biskop blant mennonitene som bruker taler til forbipasserende om Gud og frelsen i Jesus