Elsket av uendelig ømhet

Jeg så Gud først da jeg var barn, seks år gammel.

solkinnene ble bleke for ham,

og jorden fungerte som en sjenert

jente, som meg.

Guddommelig lys kom inn i mitt hjerte fra hans kjærlighet

det har aldri helt avtatt,

skjønt, kjære, jeg kan forstå hvordan en person gjør det

tro kan til tider flimre,

for hva har tankene å gjøre

med noe som blir sinnets ruin:

en Gud som fortærer oss

i hans nåde.

Jeg har sett hva du vil;

Det er der,

en elsket  - av uendelig

ømhet.

- Katherina av Siena i Consumed in Grace

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å kjøpe den lagelige tid, del 2

Det er en salme i Bibelens bønnebok jeg stadig vender tilbake til, og det er Salme 31. Den er blitt en landingsplass i livet. Og det er særlig  to vers jeg dveler ved, og som jeg stadig bruker når jeg ber. Det ene er vers seks: "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg Herre, du trofaste Gud."  Det andre verset, og som passer så godt inn i denne artikkelserien som handler om tiden, er vers seksten: "I din hånd er mine tider." Det er mye fred for den som kan finne hvile i de ordene! 'En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vi ikke det,' er det en som har sagt. Sannere kan det ikke bli. Vår tid på jorden er i Guds hender. 

Vi snakker ofte om å leve i øyeblikket. Det er ingen tvil om at det er en hemmelighet. Men denne djupe hemmelighet hindrer oss ikke fra å flykte bort fra  øyeblikket. Det virker som om vi er fordrevet bort fra øyeblikkets paradis, og at vi sitter igjen med smertefulle minner fra en nokså forfeilet fortid og med redsel for en ukjent fremtid.

Derfor må vi øve oss i å gripe øyeblikket.

Jeg skriver bevisst 'øve', for dette er en øvelse for oss alle.

Min sykdomssituasjon, ikke minst på grunn av Parkinsons, har endret mye av mitt liv. Sykdommen er sterkt begrensende, det er mange ting jeg ikke kan gjøre mer, og det er mange ting som må planlegges for å kunne gjennomføres. Ikke minst må jeg ha hjelp til mye, blant annet til å spøre på en brødskive. Som en følge av dette har jeg måttet redusere farten! Jeg har ikke tid til å være travel! Dermed har jeg fått mer tid! Tid til å glede meg over de små, hverdagslige tingene. Alt dette vi tar for å være så selvsagt, at vi nesten ikke tenker over det. 

Kanskje er en av våre største utfordringer at vi er så fraværende. Vi er sjelden hjemme i tiden, men er et eller annet sted i fortiden eller i fremtiden. Når er du hjemme i tiden her og nå? Om du visste at du bare hadde en dag igjen å leve, hvordan ville du leve da? Å leve i en innbilt virkelighet gir ingen varig glede. 

Egentlig er det ganske tullete at vi sier at vi ikke har tid. Vi mister jo det meste av tiden ved at vi ikke er tilstede. Øyeblkkene er Guds sendebud til oss.

Den franske filosofen og teologen Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955) skrev ved en anledning: 'Jeg har alltid tenkt og følt at den høyeste formen for tilbedelse er å smidig følge tidens gang.'

Hvor vår vei enn går, så fører den både mot de frie vidder som mot de uendelige djup.

Vi tror vel kanskje at mystikerne rømmer fra tiden, og inn i en annen sfære. Men det er motsatt. De trenger stadig inn i den tid som er nå! Den djupe bønnen er samtidig en forening med øyeblikket.

fortsettes

Profetisk: Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 3

Bønnehuset Succat Hallel har, ved siden av å være et bønnehus i Jerusalem hvor det bes 24 timer syv dager i uken, fått et spesielt mandat fra Herren: å våke over og be for det stedet som kalles Ben Hinnom dalen. Om dette stedet heter det i Jer 31,38-40: 

"Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten. Og målesoren skal gå videre rett fram over Gareb-haugen, og så skal den vende seg til Goa. Hele dalen med de døde kroppene og asken, alle markene like til Kedrons-bekk, til hjørnet ved Hesteporten mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mer rykkes noe opp eller brytes noe ned,"

Rick Ridings skriver: 'Gud talte veldig veldig tydelig til oss. Og Han sa: "Innenfor Jerusalem er det et spesielt område du skal dekke i bønn på en spesiell måte." Det er som et oppdrag fra Herren. Selv Ben Hinnom-dalen, vil være hellig for Herren. Denne byen vil aldri igjen bli revet opp eller revet ned. Og i utgangspunktet hvis du tegner en linje som la oss si er like nord for Tempelhøyden, hvis du trekker en rett linje over den sørlige delen av det som nå kalles Sionsfjellet der, hvis du gjør en linje fra Tempelhøyden, i utgangspunktet nesten til Jaffa-porten, du går derfra til en del av Sultan's Pool og hele området, og jernbanestasjonen, og så kommer du opp hit, og det inkluderer hele dette området, Abu Tor, som vi fant ut var faktisk stedet der presten ble da de kom for å tjene i tempelet.

Som faren til Johannes døperen ville han ha oppholdt seg i et telt på denne bakken da han kom for å tjene i tempelet. Dette var prestenes høyde. Det ble kalt Prestebakken. Dette var stedet hvor prestene bodde.

Vi visste ikke det da Gud sa: "Bo her." Men så spennende å gjøre det! Og så ville det gå ned gjennom nedre Abu Tor, tilbake opp gjennom Silwan, gjennom Davidsbyen, til Tempelhøyden. Det er området Gud sa at vi skulle overvåke det på en bestemt måte. Gud har gjort noen fantastiske ting i Ben Hinnom-dalen.

Da vi først kom, så vi hekser der nede, som gjorde hekseri. Det var veldig lett å skjelne den dalen når du gikk der nede, men ved Guds nåde, og bønn og tilbedelse, og team og ting har ting endret seg. I løpet av omtrent en fireårsperiode skjedde det et skifte, og Gud ga oss dette skriftstedet. En dag forbannes dalen med tørre bein, som Jeremia hadde sagt tidligere, på grunn av tilbedelsen av Molok, og det å gi babyer til Molok til å være hellig for Herren.

Nå, i stedet for en søppelplass der nede, er det grønt gress, og du ser forskjellige som ber her. I City of David Prayer Room, som er en del av vår virksomhet er det mennesker som trofast fortsetter å holde i dette området i bønn og somm proklamerer Herrens nærvær over dette området."

OPPDAGET TERROR-CELLE 

 Rick Ridings forteller at Herren avdekket for noen av forbederne at det fantes et ismamistisk terror-celle like i nærheten av bønnehuset. Jeg lar ham selv fortelle:

En gang var noen av de unge gutta på bønnevake her, og de følte at Herren sa: "Be om at en terroristcelle vil bli avslørt i dette nabolaget."

Først av alt var det et sjokk. Tenk at de er i nabolaget vårt, akkurat her, men de følte at Herren sa: "Be om at dette skal bli avslørtt." Som jeg husker var dette i desember. I mars kom det ut i avisene at det hemmelige politiet i desember hadde oppdaget en terroristcelle, en Al-Qaida-terroristcelle, akkurat her borte like i nærheten i vårt nabolag.

Og de hadde alt klart til å lage tre bomber. De hadde planlagt å sprenge en jødisk bygård, å sprenge en buss i Ma’ale Adumim og sprenge den amerikanske ambassaden for å toppe det hele. De hadde samlet alt materialet.

Så av Guds nåde har vi passet på dette området."

Endelig punktum for dødsstraff i Kasakhstan

Kasakhstan har avskaffet dødsstraff, noe som setter punktum for en nesten 20-årig frys i praktiseringen av dødsstraff i det sentralasiatiske landet, ifølge en melding på presidentens nettsted.
 

Det er dødstraffsmotstanderen, søster Jean Prejean som melder dette lørdag. Hun siterer Al Jazeera. 

I kunngjøringen som ble offentliggjort lørdag, sa president Kassym-Jomart Tokayev at han hadde undertegnet en parlamentarisk ratifisering av den andre valgfrie protokollen til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter - et dokument som forplikter undertegnerne til avskaffelsen av dødsstraff. Henrettelser ble stanset i Kasakhstan fra 2003, men domstolene fortsatte å dømme dømte til døden i ekstraordinære omstendigheter, inkludert for forbrytelser som ble ansett som "terrorhandlinger". Nå er det altså slutt på at mennesker kan dømmes til døden i dette sentralasiatiske landet. Det er et stort gledes- og takkeemne.

Profetisk: Issakars sønner - de som forstår seg på tidene, del 3

Det er spesielt to ting som karakteriserer Issakars sønner eller ætter: 1) De 'forsto seg på tidene og visste hva Israel hadde å gjøre.' (1.Krøn 12,32) og 2) 'Deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn.' (1.Krøn 7,5) 

Vi lever i en tid med mye apati - også blant kristne. Men den kristne tro er ikke fatalistisk, en form for skjebnetro, hvor alt blir som det blir. 'Det som skjer, det skjer'. Den kristne tro er en fremtidstro! En seierstro! 'Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.' (2.Mos 15,3) Eller som det står i 2011-oversettelsen: 'Herren er en kriger.' Og Jesus er høvdingen over Herrens hær: 'Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han så opp og fikk øye på en mann som sto foran ham med et løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss, eller er du med en av fiendene våre? Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.' (Jos 5,13-14a) Det er mange gode grunner for å løfte dette frem i vår tid.

Det er mange 'lykke-profeter' der ut i vrimmelen av stemmer på sosiale medier, som 'profeterer' om lykke og fremgang i året vi så vidt har begynt på. Som de også gjorde i 2020. Da tror jeg mer på apostelens ord i 2.Tim 3,1: 'Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme farlige tider...' I andre oversettelser står det: 'vanskelige tider'. Det er ingen tvil om at det er i tråd med hva vi virkelig opplever. Vi trenger Issakar-type profeter, som 'forstår seg på tidene' og som 'vet hva vi har å gjøre' og som  i tillegg er 'veldige stridsmenn'. Ikke i egen kraft, men som strider i Herrens kraft. FOR 'vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehærer i himmelrommet.' (Ef 6,12) Stans opp og DVEL ved de ordene! 

Jeg tror Herren har minnet meg om Efeserbrevets sjette kapittel i lang tid nå, og spesielt nå innfor det nye året. Det begynner slik 'For øvrig: Bli sterke i Herren og hans veldige kraft!' (Ef 6,10), og så kommer beskrivelsen av den åndelige rustningen vi må ha på oss. Legg merke til hvordan Paulus ordlegger seg  Ef 6,10-18. Her er ingenting passivt: 'Bli sterke..', 'Ta på', 'holde stand', 'ta derfor på', 'så dere kan gjøre mostand', 'stå', 'bli stående', 'ha på', 'grip', 'be,' 'vær årvåkne'.

En natt før jul hørte jeg kraftig torden i mine nattlige drømmer. Der er første gangen. Det tordnet ikke i virkeligheten, men i drømme hørt jeg en kraftig torden. Jeg har kviet meg for å skrive dette, for å fremstå som spesiell, men for meg har dette betydning, og jeg har bedt mye over dette og spurt Herren hva det betyr. Torden er i bibelsk forstand noe som har med to ting å gjøre. Det er et tegn på 'endring', og torden har med Guds trone å gjøre. I Salme 18,13-14 leser vi disse ordene: 'Ut fra stråleglansen foran ham brøt hans skyer fram - hagl og glødende kull. Herren tordnet i himmelen. Den Høyeste lot sin røst høre.' I Åpenbaringsboken tales det om Guds sju tordener, jfr Åp 10,4, og lyn og torden går ut fra Guds trone, jfr Åp 8,5; 14,2 og 15,18.

Det er viktig at vi ber om at Gud reiser opp Issakars ætter i dag. Menn og kvinner som forsår seg på tidene. Ikke bare tiden, men på hvilken sesong vi befinner oss i. Til det trengs evnen til å skjelne ånder. La oss ikke være så opptatt av politikere - det er ikke de som bestemmer til slutt likevel. Det er Gud som har det siste ordet. Og: HERREVELDET er på HANS SKULDRE. Mange har gått seg vill i hyllesten av politikere og statsledere, og glemt å fokusere på Herren, og Ham alene. Makten og æren tilhører verken Donald Trump, Joe Biden, Vladimir Putin, Angela Merkel eller Erna Solberg, men den tre ganger hellige Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. 

De to andre artiklene i denne serien ble publisert søndag 13.desember og mandag 21.desember 2020.

Profetisk: Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 2

Rick Ridings, som sammen med kona Patricia, - og som i 20 år nå har vært intiviativtagere og ansvarlige for bønnnehuset Succat Hallel i Jerusalem, - forteller historien om en tyrisk muslim ved navn Vidad som møtte Jesus under en pilegrimreise til Mekka. Han var sammen med faren sin da dette skjedde. Rick Ridings forteller:

"Han sa, Jesus kom bokstavelig talt inn i rommet og sa til ham: “Jeg er veien, sannheten og livet. Du vil aldri bli fri fra tingene du har med å gjøre, med mindre du kommer til meg. Hvis du forlater hajj, gå hjem, følg meg, jeg vil frigjøre deg. ” Og han la hånden på brystet og sa: "Det brant som ild." Han sa: "Jeg kjente ild i hans hånd."

Hajj er et arabisk ord for en pilegrimsreise til Mekka.

"Og da sa han, og jeg hørte dette førstehånds fra ham:: «Neste morgen da jeg sto opp, tenkte jeg, forestilte jeg meg det? Kom Jesus virkelig inn i rommet og snakket med meg? ” Og han sa: Jeg så i speilet, og der, vet du, tyrkiske menn har mye mørkt hår her på brystet. Han sa at det var et hvitt håndtrykk, bokstavelig talt der Jesus hadde lagt hånden, hadde det blitt hvitt. Håret hadde blitt hvitt, jeg så det faktisk. Nå er det et grått rundt det, han viste meg håndtrykket.

Jeg mener, dette er fenomenalt. Det Gud gjør er at vi ber om drømmer og visjoner og at Herren besøker hele denne regionen, Herren gjør det. Men det må være et neste skritt, og det er reises opp bønnehus , hvor Jesus tilbes, skal bryte gjennom i den regionen."

Så langt Ridings.

Det finnes nå bønnehus i Antiokia, i Izmir og Ankara og Gaziantep og Beirut, Alexandria, Asyut, Egypt. Bønnehuset i Gaziantep, Tyrkia, er et bønnehus med hovedsakelig kurdiske og iranske troende.

fortsettes

Året 2021

 "1.nyttårsdag er en god anledning til å rette blikket mot Den Eneste som vet hva året vil bringe."

- Elisabeth Elliot (bildet), enken etter Jim Elliot, som ble martyr for sin tro i Ecuador. Elisabeth Elliot, som en rekke bøker, og ble 89 år gammel. Hun målbar en tydelig kristen stemme i samtiden.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En bønn ved det nye årets begynnelse

Gud vår far, gårsdagens, dagens og morgendagens, Gud. Vi lovpriser deg for din uendelige storhet, og vi takker deg for året som ligger bak oss og for året som kommer.

Hjelp oss i ditt nye år, livets far, til å bekymre deg mindre og le mer. Å lære barna våre å le ved å le med dem. Å lære andre å elske ved å elske dem. Å vite at da kjærlighet kom til stallen i Betlehem, kom han for oss. Slik at kjærligheten kunne være med oss, og vi kunne kjenne deg. At vi kunne dele kjærlighet med andre. Hjelp oss, far, med å høre din kjærlighetssang i hver soloppgang, i spurvfuglens kvitring i bakgården, i historiene til våre gamle og drømmene til våre barn.

Hjelp oss å stoppe og lytte til dine kjærlighetssanger, slik at vi kan kjenne deg bedre og bedre. Vi gleder oss over at verden du elsker. Takk for nok et nytt år og for nye sjanser hver dag. Vi ber om fred, om  lys og om håp, slik at vi kan spre dem til andre.

Tilgi oss for å komme til kort for det siste året. Vi overlater den uopprettelige fortiden i Dine alle barmhjertige hender, og går ut i det ukjente nye året og vet at du vil gå med oss. Vi aksepterer gaven din om et nytt år, og vi gleder oss over det som er foran oss, avhengig av deg for å hjelpe oss med å gjøre akkurat det du vil for oss. Vår Gud som vi herliggjør med din enbårne Sønn, og din All hellige gode og livgivende ånd, alltid nå og alltid og i evigheter. Amen!

- Den syrisk ortodokse kirke

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: En syrisk ortodoks munk.

Gud gjør forunderlige ting i Israel og Midt-Østen, del 1

Det er et stort privilegium for meg å få starte det nye kalenderåret med gode nyheter om hva Gud gjør i Israel og Midt-Østen! Det er jo så mye annen elendighet som skjer, at vi må konsentrere oss om det Gud holder på med for tiden. Jeg har mye på hjertet, slik at jeg må dele det opp i flere artikler. Heng med fra starten. 

Den mektige profetien i Jes 19,23-25 har opptatt meg lenge, helt siden jeg hørte den messianske bønnelederen Tom Hess for flere år siden tale med utgangspinkt i denne profetien om Assyria, Egypt og Israel i endens tid. Tom Hess og hans kone leder bønnehuset Jerusalem House of Prayer for All Nations oppe på Oljeberget. I Jerusalem finnes det nå mange slike bønnehu, og Gud har reist opp flere slike bønnehus på de mest utrolige stedene i Midt-Østen. Hør bare hva en annen bønnehus-leder i Jerusalem kan fortelle. Det assyriske riket, forteller Rick Ridings, innebefattet: 'Vest-Iran, Irak, Kuwait, store deler av Saudi-Arabia, hele Jordan, Syria, hele Libanon, Armenia, Tyrkia, Kypros.' Fra disse stedene skal det i endens tid stige bønner, lovprisning og tilbedelse til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Her fra nyhetsbrevet til Rick Ridings i min oversettelse:

"I hele dette området var det assyriske riket, og de vil tilbe, og Gud vil skape denne fantastiske hovedveien, men Han sa, det vil være en hovedvei for tilbedelse. Derfor har Gud reist opp et bønnens hus i Beirut, i Izmir, i Alexandria, i Asyut."

Rick Ridings forteller om en enslig kvinne som tilhører deres bønnehus i Jerusalem, Succat Hallel, ved navn, ved navn Virginia, som ofte reiser til bønnehuset i Irak, for å være sammen med bederne der.

"Det synes jeg er veldig modig!"

KALLET TIL IRAK

"I år 2000 sa Herren: 'Jeg vil at du skal reise til Irak og jeg vil at du skal dra til det gamle Ninive, det gamle Ur og det gamle Babylon, og jeg vil at du skal forkynne at døren åpner seg for oppfyllelsen av Jesaja 19 At det er begynnelsen og jeg kommer til å bevege meg, og jeg skal etablere min Jesaja 19-hovedvei.'

Nå sa jeg, Herre, det ville være mye lettere å kunngjøre det fra Jerusalem fordi Saddam Hussein hadde makten og amerikanerne ikke akkurat var det mest velkomne folket i Irak på den tiden. Lang historie kort, gjennom en venn fra Libanon kom jeg inn i Irak, og jeg er der på et hotell i Bagdad, og jeg sitter ved bordet, bare menn på hotellene der, som bor på det bestemte hotellet, slik kulturen er der, og jeg skjønte at denne mannen snakker engelsk.

Vi begynner å snakke, jeg skjønte at han er en pastor fra Egypt. Jeg sa: "Kan vi gå utenfor?" ‘For jeg visste at det var avlyttet. Så vi gikk utenfor, og jeg sa at jeg måtte fortelle deg en hemmelighet. Jeg sa: "Jeg er ikke bare amerikaner, men jeg bor i Israel." Han så på meg: som om du bor i Israel? Han sa, vet du ikke at det er farlig her? Jeg sa, ja, men Gud sa at han skulle komme hit. Jeg sa, vet du hva Jesaja 19 er? Han sa, er jeg egyptisk? Selvfølgelig vet jeg hva Jesaja 19 er.

Egypt vil være mitt folk, vet du, er en del av Jesaja 19, og så sa jeg, vel, Herren ba meg dra til Babylon og dra til Ur og dra til Nineve, som var hovedstaden i det assyriske imperiet. Og Nineve er nå i det som nå kalles Mosul der ISIS hadde sitt kalifat, og Herren sa, gå på de tre stedene og kunngjøre at jeg skal begynne min Jesaja 19-hovedvei.

Da ble øynene veldig store, og han sa: "Gud fortalte meg nøyaktig det samme." Første gang vi noen gang møttes i livet vårt. Noen av dere kjenner ham, han er en viktig pastor i egypt nå.

Så vi dro til de tre byene, han fra Egypt, jeg fra Israel, og der er vi i Assyria og drar til Nineve, sentrum for disse portene. Det er de rekonstruerte portene til Nineve der. Nå vet du, ISIS kom inn og det var alt det det innebar, men nylig har de klart å starte et ungdomssenter nå i Erbil i Irak, de har gått inn i Mosul og de har startet et ungdomssenter med et bønnehus."

fortsettes

Etterkommer av Holocaust-overlevende har arbeidet frem Covid-19 vaksine

Som kjent for de som leser bloggen min  er Israel i ferd med å vaksinere hele sin befolkning mot Covid-19. Historien bak denne formidable innsatsen er ganske så utrolig. Det hele begynner i Hellas. Ved utbruddet av 2.verdenskrig befant 60.000 jøder seg i Tessaloniki. Det var et høyst levende og oppegående jødisk samfunn der. Flesteparten av sjauerne på havna i dencgreske havna var jøder. Det førte til at havna i Tessaloniki var stengt på lørdager, da jødene feiret sabbat. Her bodde det også kjente rabbinere.

Så kom det brutale naziregimet. I den såkalte 'Operasjon Barbarossa' som var en del av Hitlers offensiv mot Russland, angrep og inntok Hitler Hellas. Av 60.000 jøder ble omlag 50.000 av dem utryddet i konsentrasjonsleiren Birkenau. Kun få av disse overlevde, Blant de overlevende var den jødiske familien Burla. Etter krigen - nærmere bestem i 1961 - ble en sønn født inn i Burla-familien. Han skulle få navnet Abraham (Albert).

Abraham, best kjent under navnet Albert, vokste opp og studerte til å bli veterinær. Han tok sin doktorgrad i reproduktiv bioteknologi ved Aristotle University of Salonika Veterinary School. 34 år gammel flytter han til USA. Der gifter han seg med en jødisk kvinne ved navn Miriam og de får to barn. 

I USA, begynte Abraham Burla sitt arbeide for den farmasøytiske industrien, og han steg raskt i gradene og bli en del av selskapet Pfizer, hvor han ble leder for avdelingen for globale vaksiner. Derfra var veien kort til å bli styreleder for Pfizer i 2019.

I hele fjor ledet Abraham Burla arbeidet med å finne opp en vaksine mot Covid.-19. Sønnen av en Holocaust-overlevende er dermed en viktig årsak til at millioner av liv kan reddes. 

Verden har nok en grunn til å takke Gud for jødene.

Billedtekst: Abraham Burla tenner Hanukkah-lysestaken. Foto: The Times of Israel.

Den store avsløringen

Jeg har tenkt mye på Kjell Sjöberg (bildet), av mange og med rette kalt Nordens 'bønne-apostel', som døde av kreft i 1997 bare 64 år gammel, i det siste. Jeg var så heldig å få treffe ham noen ganger, og han talte også i Raufoss baptistkirke mens jeg var pastor der. Grunnen til jeg har tenkt på Kjell er et spesielt bønneoppdrag han hadde i Zürich i Sveits. Fra november 1990 til februar 1991 organiserte Kjell Sjöberg sammen med lederen for Kristna Handelskammaren en serie internasjonale finanssentra. Det dreide seg om Tokyo, New York, London og altså Zürich. Jeg husker ennå nyhetsbrevet han sendte ut i denne forbindelsen. Der var flere grunner for disse bønnereisene. En av dem var denne: Nazistenes ran av jødisk gods og eiendom. Fra Kjells nyhetsbrev, her i min oversettelse:

"Vi beregnet, at plyndret jødisk gods i Sveits omregnet i dagens pengeverdi utgjør 20 milliarder dollar. Israel har rett til å få tilbake det stjålne gullet for å finansiere de sovjetiske jødenes bosetning i Israel. Mens vi ba om at denne kapitalen skulle føres tilbake, var det to bedere som symbolsk utbetalingsblanketter til banken pålydende 20 milliarder dollar; 'Derfor skulle du satt inn pengene mine hos pengevekslerne. Og når jeg kom, ville jeg fått tilbake mitt eget med renter.' (Matt 25,27) Nå vil Jesus ha tilbake med renter det som er blitt stjålet fra jøder og som tredje verdens ledere har plyndret fra fattige land og skaffet seg fete bankkontoer i Sveits."

Ikke så lang tid etter dette begynte internasjonale medier å skrive om sveitsiske kontoer som inneholdt penger som tilhørte Holocaust-ofre, og sveitsiske myndigheter innrømmet sitt ansvar og etter press fra USA har Sveits begynt å betale ut penger til pårørende etter Holocaust. Kjell Sjöberg og hans team med forbedere fikk bønnesvar!

Denne erindringen ble aktualisert når jeg har lest avsløringene den siste tiden som avisen Dagen har kommet med, om hvordan norske jøder ble behandlet av norsk motstandsbevegelse. Det er med djup sorg og forferdelse jeg har lest disse reportasjene. I juni i år kunne Dagens journalist  Johanna Magdalena Huseby avsløre at norske jøder måtte betale opptil flere årslønninger for å bli hjulpet over til Sverige. For ikke-jøder var det gratis. I går skrev Dagen om den norske motstandsmannen Kjell Staal eggen, som forsøkte å hjelpe en jødisk familie fra Telemark over til Sverige. Når han henvendte seg til Milorgs avdeling i Telemark fikk han til svar: 'Sett dem på gata og la tyskerne overta. Vi er en militær organisasjon og vil intet ha med jødene å gjøre.' Det fremgår også at norsk motstandsbevegelse urettmessig hadde brukt midlene til en jødisk familie, for å finansiere den illegale pressen.

Avsløringene til Marte Michelet og Dagen er ubehagelig lesning, og har skapt alvorlige riper i lakken når det gjelder den heltemodige innsatsen til norsk motstandsbevegelse. Det er tydelig at det var mye jødehat blant enkelte av dens medlemmer, og at de tingene som nå er blitt avdekket har vært forsøkt dysset ned. Norske historikere har vært med på å fortie denne mørke og stygge sideen av norsk krigshistorie.

Det ansporer meg til å oppmuntre forbederne i Norge til å be om at hele sannheten om hvordan Norge behandlet jødene før, under og etter krigen kommer på bordet. Hvem vil være med på det? Be om at det finnes norske historikere som er modige nok til å avdekke det som har vært forsøkt skjult. I denne sammenheng minner jeg om ordene fra Matt 10,27: "Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene,"

En martyr for kirkens frihet og selvstendighet

I går var det på dagen 850 år siden erkebiskopen av Canterbury, Thomas Becket, ble myrdet mot slutten av kveldsgudstjenesten i den store katedralen i Canterbury. På kongens befaling. Det skjedde 29. desember 1170. Nå var kong Henrik II og Beckett i utgangspunktet gode venner, men de kom på kant med hverandre da Becket ble utnevnt til erkebiskop. Fra da av satte Becket seg som mål å forsvare kirkens selvstendighet i forhold til kongsmakten.

På synoden i Clatendon i 1164 krevde kong Henrik II at geistlige skulle kunne dømmes av en verdslig rett, og innskrenket dermed den kirkelige jurisdiksjon, men erkebiskop Becket nektet å anerkjenne synodens beslutninger og flyktet til Frankrike. Dette skapte store spenninger mellom kirke- og statsmakten. Seks år senere klarte de å komme frem til et forlik og erkebiskopen kunne vende hjem fra sitt eksil. Men det varte ikke lenge før striden brøt ut igjen, og denne gangen viste kongen sin brutale makt. Han sendte ut fire riddere, til Canterbury og ridderne drepte erkebiskop Becket på trappetrinnene opp til høyalteret til katedralen.

Drapet på erkebiskopen av Canterbury vakte stor oppmerksomghet i hele Vest-Europa. Becket hadde etter det historien forteller hatt mulighet til å flykte, men valgte å ofre livet for kirkens frihet. 

Om å kjøpe den lagelige tid, del 1

Tid kan bli en forbannelse, og tid kan bli en befrielse. Tid kan også bli en besettelse. I går lyttet jeg til et intervju i opptak med den irske lyrikeren, forfatteren og tidligere katolske presten John O'Donohue som døde så brått og uventet i 2008. I dette intervjuet kommer han inn på begrepet tid. Her i min oversettelse: 

"Drømmer er en sofistikert forestilling av tekster full av drama og figurer som vi sender til oss selv... Vi har aldri møtt noen som sier: ' Hvor er gårsdagen?' Vi antar alle at den har forsvunnet inn i ingenting...  Tiden i den vestlige verden er blitt en fiende... Stress er et pervertert forhold til tid... Vi blir så opphengt av tiden at når dagen ender og du ser tilbake så har du ikke hatt et øyeblikk helt for deg selv... For å sitere Mester Eckhardt, som jeg elsker: 'Mennesker kommer til meg for å spørre hvordan jeg skal be, hva skal jeg gjøre, men de glemmer det viktigste spørsmål av alle: hvordan skal jeg være?' Slår du ned på tempoet kommer du inn i rytmen og da kommer du inn i en annerledes form for tid, en annerledes rytme... Når du tar tid, ikke som et produkt av en kalender, men tiden som nærværets mor, blir alt annerledes..." (Fra intervjuet med tittelen: The Inner Landscape of Beauty)

 Her er det mye å dvele ved. Den prosessen skal jeg ikke blande meg inn i, men dele med dere noen egne tanker om tiden:

Vi tenker jo gjerne at tiden er noe absolutt. Vi forbinder den gjerne med en klokke som tikker og går. Dette er den objektive tiden. Klokketiden. Den er reelll nok. Men tiden er egentlig ikke objektiv, men i høyeste grad subjektiv. For noen går tiden veldig fort, for andre går den grådig sakte, men det er samme tiden, når vi snakker om chronos - klokketiden. 

Men Bibelen opererer også med et annet tidsbegrep: kairos-tiden. Guds velbehagelige tid. Når tiden var inne, sendte Gud sin Sønn. Dette er kairos-tiden. Denne tiden er annerledes enn vår tid, som er chronos-tiden. Annerledes fordi Gud er utenfor tiden. Samtidig griper Gud inn i vår egen tid, vår egen historie. Bibelen er full av eksempler på dette. Inkarnasjonen - at Gud ble menneske - er det fremste eksemplet av alle.

fortsettes

Hvilket bilde har jeg av Gud?

Hvilket bilde har jeg av Gud? Hvilket bilde har jeg av meg selv?

I dene romjulen har jeg tenkt mye på noe den svenske retreatlederen, forfatteren og åndelige veilederen Magnus Malm (bildet) har skrevet:

"Jeg oppdaget også at åndelig veiledning oftere dreier seg om å hjelpe mennesker ut av en åndelighet enn inn i en. Vi har ofte forbløffende seiglivede forestillinger om hva åndelighet går ut på, og disse viser seg vanligvis å være mer til hinder enn hjelp når man vil utvikle et personlig forhold til Gud." (Magnus Malm: De stumme bildene. Luther forlag 2003, side 5)

Det er en god investering for eget livs vedkommende når man bruker tid til å dvele ved hvilket gudsbilde man har, og hvordan dette gudsbildet former livene våre - og hverdagene våre. Jeg møter så mange som opplever at deres trosliv er et mas. Det er så lite hvile. Alltid noe man er misfornøyde med. Ikke minst en selv. Mange lever medckonstant dårlig samvittighet. De kommer til kort overfor egne krav. 

Kanskje vi burde tenke mer igjennom vår egen troshistorie det kommende året? Hva har preget våre liv? Hva har vært viktig? Hva har vært sant? Hvorfor er det blitt slik? Det er en spennende reise. Våger vi oss på den? 

Profetisk: Barnet i krybben, del 4

Charles de Foucauld (bildet), bedre kjent som bror Charles av Jesus, en av det 19.århundres store kontemplative, som i mange år levde som eneboer blant muslimer i Nord-Afrika og endte opp sitt liv som martyr, var lille søster Magdeleines store forbilde. Jesus var alt for bror Charles. Jesus var hans store lidenskap. Som bror Charles bygget også lille søster Magdeleine sin spiritualitet på Jesus. 

Når lille søster Magdeleine snakket om Jesus som sitt store forbilde, så hun Jesus konkret foran seg: Som for eksempel som håndverker, som Marias og Josefs sønn, i deres enkle hjem i Nasaret, 30 år oppholdt Jesus seg her. År tilbrakt i en tilbaketrukket tilværelse. Bror Charles dro til Nasaret for å bo blant de fattige i byen. 'Den som vil følge Jesus, må finne den nederste plassen', sa han og lille søster Magdeleine fulgte etter. Hun fant alltid den nederste plassen, blant de fattige, de vergeløse, de marginaliserte. Gud var jo blitt menneske, født i et skur på Betlehemsmarkene. 

Lille søster Magdeleine er djupt grepet av Guds djupe kjærlighet til menneskene. Ifølge hennes biograf Angelika Daiker utlegger hun 'inkarnasjonens mysterium i alle dets aspekter: barnet i Betlehem, Jesu skjulte liv i Nasaret, hans liv på veiene og blant menneskene, hans lidelsesvei... Hun ser alle aspekter av hans liv i lys av inkarnasjonen og Guds menneskelighet.'

Den Gud som er blitt menneske, er selve utgangspunktet og målet for lille søster Magdeleine.

Vi har nå fulgt henne noen dager denne julen i 2020. Jeg håper du er blitt mer begeistret for barnet i krybben. Hos meg har det skapt en ny nysgjerrighet og lengsel etter å finne Barnet, bøye meg og tilbe det og la dette Barnet få forme mitt gudsforhold. Mer det, enn at jeg skulle formes av en 'troskjempe'. Jeg har funnet ut at jeg er ganske liten, skjør, redd, og at jeg ikke ønsker å komme med store, svulstige ord, men følge Barnet i et liv lagt i Guds hender i det jeg setter mitt liv til Guds nåde.

Jeg kommer garantert til å skrive mer om både lille søster Magdeleine og bror Charles av Jesus senere.

Terrorleder: - Vi kan nå alle mål i Israel med presisjonsraketter

Den islamistiske terrorgruppen Hezbollah sier at de har doblet sine presisjons-misiler iløpet av året som snart er historie, og at samtluge av disse rakettene nå kan nå alle mål i Israel. Det er terrorprganisasjonens leder Hassan Nasrallah (bildet), som sa dette i et itervju som ble publisert i går søndag. Intervjuet ble publisert av nettstedet al-Mayadeen News, som er pro-Hezbollah. 

Det er The Times of Israel som melder dette. 

Spenningene i området er til å ta og føle på etter attentatet på Mohsen Fakhrizadeh, en av Irans fremste kjernefysiske vitenskapsmenn. Den israelske nyhetskanalen Channel 15 rapporterte forrige måned at Nasrallah frykter han er neste målskive for et attentat, og at han derfor for det meste av tiden oppholder seg i en bunker.

Israel med vaksineringsrekord

 Israel har som mål å vaksinere hele sin befolkning mot Covid-19, og er godt i gang. I går, søndag 27.desember, ble nær 100.000 mennesker vaksinert og helsemyndighetene setter nå opp tempoet. Det er The Times of Israel som melder dette. Israel kan dermed bli det første landet i hele verden hvor hele befolkningen har fått vaksinen. Og Israel er i stort behov for det når den nå er inne i sin tredje nedstegning.

100.000 vaksinerte på en dag er rekord. Lørdag ble 98.916 vaksiner satt, en uke etter at Israel satte igang med massevaksinasjonen. Dette betyr at 379.000 er vaksinert allerede, i mens opplever Israel det største antall smittede noensinne.                                                                                                                            

Det hele administreres av Israels helseminister, Yuli Edelstein, som for øvrig sønnen til en god venn av meg, den ortodokse presten Georgij Edelstein, som er prest i den russiske byen Kostroma. Yuli Edelstein er en av Israels mest kjente refuseniks og er barn av Anna Edelstein, som er jødisk, mens hans far Yuri er sønn av en jødisk far og en kristen mor. Begge konverterte til den kristne tro. Juri fikk navnet Georgij når han ble ortodoks prest. Jeg har truffet ham mange ganger, og vært hans tolk.

Profetisk: Barnet i krybben, del 3

Inkarnasjonens mysterium gjør et djupt inntrykk på lille søster Magdeleine (bildet), og kaller henne selv til å bli mer menneske. Utsagnet: ' Gjør som Gud, bli menneske!', passer godt på denne vevre og skrøpelige kvinneskikkelsen. Hun var som et barn. Og da mener jeg i ordets aller beste betydning. Slik vi alle kalles av Jesus, til å bli, om vi skal se Guds rike. 

I et brev til sine ordenssøstre skriver hun om det å være et barn: 

"Jeg er som et lite barn, hånd i hånd med faren. Han gjør med meg som han vil, i fred og glede... Det er godt å være uten noe ønske og å overgi seg helt..."

Det er denne totale overgivelsen til Gud, hun legger bokstavelig talt sitt liv i Herrens hender og ber Ham overta styringen. 'Han tok meg ved hånden', er et uttrykk hun stadig bruker. I en bønn setter hun ord på dette:

"Herre, jeg strekker begge hender ut mot deg, som et barn strekker dem ut mot sin far. Du har alltid gitt etter for mine innfall. Du kommer sikkert til å gjøre det denne gangen også..."

Denne gangen ba hun om et fremtidig hus for sine ordenssøstre, og fikk bønnesvar. Hør på denne bemerkelsesverdige kvinnens barnlige bønn:

"La det være i Aix-en-Provence, som jeg har så kjær, fordi jeg har arbeidet mye og lidd mye der... Gi meg et hus som ligger noen kilometer fra byen, men ikke for langt av hensyn til forsyningene, og heller ikke for nær, slik at småsøstrene kan venne seg til det spartanske livet på landet ... og til ensomheten."

Enkelt, likefram og ikke minst konkret. Slik burde vi lære oss til å be. Som et barn, med barnlig tillit til at Gud svarer våre bønner. Kanskje ber vi for vagt, slik at vi ikke gjenkjenner bønnesvaret når det kommer? 

"Å virkelig være helt ut barn i hennes betydning," skriver hennes biograf Angelika Daiker, "vil si at man har lagt bak seg det alminnelige 'være stor og mektig' og forestillinger om makt og storhet. Det betyr ikke på barnslig vis å være seg selv nok: 'man må ikke forveksle barnlighet med barnslighet. Det siste er bare en karikatur av barnligheten, og det helt motsatte.' Barnligheten er ingen naivitet som bare kan fremkalle et medlidende smil hos de store, den betyr ikke at man blir hengende i barnlige strukturer, men den gjør det mulig å få del i det forløsningsverk som dette lille barnet ble født til i krybbens kulde og armod, han som alt som barn måtte flykte for Herodes' grusomhet."

fortsettes

Profetisk: Det kommer en ny Jesusvekkelse!

Noen av oss har sett det komme lenge. Mange av oss har bedt om det. Nå skjer det! Gud reiser opp en ny generasjon bedere. De siste årene har vi sett stadig flere ungdommer komme til bønnesamlinger, bønneseminarer og bønneuker - i Norge. De er sultne på å be. De er ivrige. Flere har profetiske drømmer og syner. Helt i tråd med hva profeten Joel profeterte om skulle karakterisere tiden før Jesus kommer igjen, en profeti Peter siterer på pinsefestns dag:

"I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord, de unge skal ha syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse av min Ånd, og de skal tale profetisk." (Apg 2,17-18)

I går leste jeg en drøm en 10 år gammel norsk gutt har hatt nylig. Den grep meg veldig. Første gangen denne gutten drømte var han bare fire år. Drømmene er tydelig profetiske. Vi skal ta barna på alvor. Mange ganger formidler de Guds tale inn i våre liv, kanskje uten å ane det selv. Så spørs det om vi er ydmyke nok til å ta imot det? Selvsagt skal barn få være barn så lenge som mulig, og helst litt lenger, men la oss ta på alvor det de formidler av Guds hilsener til oss. Lytt til deres drømmer!

Jeg tror en ny Jesusvekkelse er på gang. Den er annerledes enn den forrige, som jeg selv er et barn av, men den vil være like Jesus-sentrert, radikal og utfordrende. Den vil handle mye om sosial rettferdighet og vil irritere det bestående, også det bestående kirkelivet. Denne vekkelsen vil utfordre barna av den første Jesusvekkelsen, som er blitt satt og ufarlig. Den vil ikke minst utfordre vår livsstil og vår materialisme. Mange vil ikke like det de ser og bli opprørte.                                                                                                                            

Neste års nasjonale bønnekonferanse på Grimerud blir annerledes. Ikke bare på grunn av korona-restriksjonene. Det er allerede satt et tak for hvor mange som kan være med, Men det er også noe annet som er annerledes. Arrangørene satser nå på å fylle opp plassene med ungdommer! Det er så bra, at jeg som har vært med på å arrangere disse nasjonale bønnekonferansene siden starten, stiller min plass til disposisjon, slik at en ungdom kan få min plass og kan få være med på dette spennende bønneinitiativet. Det gleder jeg meg stort over. 

For jeg vil være med på det nye Gud gjør i vår nasjon nå. For Gud gjør noe nytt, ser du det ikke spire frem? Dette er svaret på tidligere generasjoner inderlige bønner.

Profetisk: Barnet i krybben, del 2

For å komme til kildene er det nødvendig med et oppbrudd. Slik som Josef og Maria som dro opp fra Nasaret i Galilea til Betlehem, Davids by. Slik også i våre liv. Vi må også gjøre oppbrudd og gå veien til Betlehem. Gjeterne på Betlehemsmarkene sa:  'La oss straks gå inn til Betlehem for å se hva det er, dette som Herren har kunngjort for oss.' (Luk 2,15)

Og det er sant, dette: Betlehem fører sammen de forskjelligste mennesker. Høye og lave. Vismenn og gjetere. De som har kort vei, og de som har reist langt, i både bokstavelig og i overført betydning. Det er Barnet som fører oss sammen. Det er bare en som ikke reiser til Betlehem for å knele ned i tilbedelse: Herodes. Kong Herodes finner ikke veien til Betlehem. Stoltheten blir et hinder.

Lille søster Magdeleine var en tydelig Kristus-mystiker: Jesus som et lite barn, dette blir det grunnleggende tema for henne. Hele hennes spiritualitet er preget av at Gud kommer henne i møte på en nær og tillitsfull måte, som et barn, ømt og med åpne armer. Lille søster Magdeleine møtte barnet fra Betlehem på en særlig måte mens hun var novise. Hun skriver ofte om dette emne, Men hun snakket ikke om hvilke eksistensielle erfaringer hun selv hadde gjort. Den eneste av småsøstrene som visste om slike erfaringer, var lille søster Jeanne. Få måneder før hun døde snakket lille søster Magdeleine om sine indre åndelige erfaringer: "Jesusbarnet tok bolig i mitt liv. Tro meg, det var ikke noe under. Hvis det hadde vært det, ville jeg ha sagt dere det nå, da mitt liv går mot slutten. Det var en betydningsfull drøm, men alle kan ha vakre drømmer." 

Denne drømmen skapte en djup indre forvandling, på en slik måte at hennes kjærlighet til Jesus og til menneskene ble større.

Lille søster Magdeleine var overbevist om at nettopp Jesusbarnet i sin fordringsløshet bærer i seg det budskap som det gjelder å utbre overalt. Dette  barnet er i stand til å skape et barnlig hjerte i mennesket, det hjerte som er nødvendig til å fatte krybbens mysterium: mysteriet om Gud som ble menneske.

Lille søster Magdeleine ville ikke at krybben skulle reduseres til et harmløst tilbehør til julen, betydningsløst sammenlignet med korset: "Du betraktet krybben, adspredt eller med den voksnes nedlatende blikk, og mente at den egentlig ikke var der for deg, eller i høyden for et par juledager. Korset betraktet du mye lenger. Der fant du noe stort, noe som passet bedre for en voksen..."

Krybben uttrykker som et enkelt symbol mer enn mange kloke ord. For lille søster Magdeleine er krybben stor og vakker, "den rommer Kristus, Gud og menneske."

Gang på gang kommer lille søster Magdeleine tilbake til Jesu fødsel og forsøker å sette alle andre sider ved hans liv i sammenheng med denne begynnelsen. Alle etapper i hans liv forvandles når man retter blikket mot begynnelsen.

fortsettes