Profetisk: Barnet i krybben, del 2

For å komme til kildene er det nødvendig med et oppbrudd. Slik som Josef og Maria som dro opp fra Nasaret i Galilea til Betlehem, Davids by. Slik også i våre liv. Vi må også gjøre oppbrudd og gå veien til Betlehem. Gjeterne på Betlehemsmarkene sa:  'La oss straks gå inn til Betlehem for å se hva det er, dette som Herren har kunngjort for oss.' (Luk 2,15)

Og det er sant, dette: Betlehem fører sammen de forskjelligste mennesker. Høye og lave. Vismenn og gjetere. De som har kort vei, og de som har reist langt, i både bokstavelig og i overført betydning. Det er Barnet som fører oss sammen. Det er bare en som ikke reiser til Betlehem for å knele ned i tilbedelse: Herodes. Kong Herodes finner ikke veien til Betlehem. Stoltheten blir et hinder.

Lille søster Magdeleine var en tydelig Kristus-mystiker: Jesus som et lite barn, dette blir det grunnleggende tema for henne. Hele hennes spiritualitet er preget av at Gud kommer henne i møte på en nær og tillitsfull måte, som et barn, ømt og med åpne armer. Lille søster Magdeleine møtte barnet fra Betlehem på en særlig måte mens hun var novise. Hun skriver ofte om dette emne, Men hun snakket ikke om hvilke eksistensielle erfaringer hun selv hadde gjort. Den eneste av småsøstrene som visste om slike erfaringer, var lille søster Jeanne. Få måneder før hun døde snakket lille søster Magdeleine om sine indre åndelige erfaringer: "Jesusbarnet tok bolig i mitt liv. Tro meg, det var ikke noe under. Hvis det hadde vært det, ville jeg ha sagt dere det nå, da mitt liv går mot slutten. Det var en betydningsfull drøm, men alle kan ha vakre drømmer." 

Denne drømmen skapte en djup indre forvandling, på en slik måte at hennes kjærlighet til Jesus og til menneskene ble større.

Lille søster Magdeleine var overbevist om at nettopp Jesusbarnet i sin fordringsløshet bærer i seg det budskap som det gjelder å utbre overalt. Dette  barnet er i stand til å skape et barnlig hjerte i mennesket, det hjerte som er nødvendig til å fatte krybbens mysterium: mysteriet om Gud som ble menneske.

Lille søster Magdeleine ville ikke at krybben skulle reduseres til et harmløst tilbehør til julen, betydningsløst sammenlignet med korset: "Du betraktet krybben, adspredt eller med den voksnes nedlatende blikk, og mente at den egentlig ikke var der for deg, eller i høyden for et par juledager. Korset betraktet du mye lenger. Der fant du noe stort, noe som passet bedre for en voksen..."

Krybben uttrykker som et enkelt symbol mer enn mange kloke ord. For lille søster Magdeleine er krybben stor og vakker, "den rommer Kristus, Gud og menneske."

Gang på gang kommer lille søster Magdeleine tilbake til Jesu fødsel og forsøker å sette alle andre sider ved hans liv i sammenheng med denne begynnelsen. Alle etapper i hans liv forvandles når man retter blikket mot begynnelsen.

fortsettes