tirsdag, desember 15, 2020

Kristus - den evige Sønnen, et djupdykk i Johannes-prologen, del 12


Gud slo opp sitt telt iblant oss! Det er hva som skjedde julenatt. På gresk står det bokstavelig: 'Og Ordet kjøtt ble, og teltet (eskenosen) blant oss...' (Joh 1,14) '... og tok bolig i blant oss', oversetter de norske bibeloversetterne. Det var en ringe bolig. Intet palass. Guds Sønn kom til vår jord i ytterste fattigdom. Født ute blant sauer på Betlehemsmarkene, i et krybberom, fordi det ikke var rom for Ham i noens herberge. 'Hans egne tok ikke imot ham.' (v.11) 

Guds bolig blant menneske hadde først vært et telt som fulgte Israelsfolkets vandringer, så et praktfullt tempel, og nå - tiobake til utgangspunktet. Guds bolig på jorda var igjen et telt under det stjernestrødde himmelhvelvet. Bare med en flortynn beskyttelse mot elementene. Men dette teltet rommet Guds herlighet, Guds visdom og Guds allmakt. 

"For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham...' (Kol 1,19)

Når mennesket historie en dag skal avsluttes og Det nye Jerusalem skal 'stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom...' (Åp 21,2) heter det: 'Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.' (Åp 21,3)

Det er kulminasjonen. I mens er Guds bolig blant menneskene i en kropp: Kristus og Hans menighet. 

Ytre sett, skrøpelig. Sårbart. Men i dette teltet bor hele guddomsfylden! Det får det til å svimle for meg. Guds bolig blant menneskene er et barn i en krybbe, blant sauer ute på Betlehemsmarkene. Ikke som noe abstrakt. Gud har kledd på seg og blitt menneske. På jorda, langs støvete veier i Galilea, går det et menneske som er Guds bolig blant menneskene. Han er både Gud og mann.

Hva er dette? Det er juleevangeliet.

Det opprinnelige. Guds plan fra evighet av.

fortsettes

Ingen kommentarer: