Den profetiske seeren Johannes setter scenen i evighetens morgen, før skapelsen, når han introduserer Den evige Sønnen, for sine lesere. Matteus er på sin side opptatt av å sette fortellingen om Jesus inn i en jødisk kontekst, og begynner med en ættetavle. Markus går rett på sak mede introduksjonen av Guds rike. Historikeren og legen Lukas drar linjene tilbake til barndommen til Forløperen, døperen Johannes.
Johannes, den disippelen som beskriver seg selv, som 'den disippelen Jesus elsket', jfr Joh 19,26, har en helt annen tilnærmelsesmetode. Han dveler ikke ved tiden slik vi kjenner den. Han introduserer evigheten:
"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Joh 1,1)
På en måte er vi tilbake på Bibelens første blad, til den beretningen Moses gir av skapelsen. Moses innleder jo nettopp sin første bok med ordene: "I begynnelen..." Men Johannes er bortenfor kloder og stjerner, han står ved randen av en evighet uten begynnelse og uten slutt, og taler om Det evige Ordet, Den evige Sønnen. Som ikke er skapt. I Den nikenske trosbekjennelsen heter det om Sønnen:
"Jeg tror på ... en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til..."
Kirkefedrene som formulerte Trosbekjennelsen, hadde sikkert apostelens ord i bakhodet når de førte disse ordene i pennen. For den apostoliske overleverte troen er tydelig på at Den ebige Sønnen er født, ikke skapt. Vi får et glimt Kristus-mysikeren Paulus, når han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossai:
"Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter - alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen. Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt skulle være den fremste. For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset." (Kol 1,15-20)
Det er ikke vanskelig å finne hold for påstanden om at 'Jesus er alt' i disse ordene. Det er Den evige Sønnen som er universets midtpunkt. Det er Den evige Sønnen alt dreier seg om.
Apostelen Paulus beskriver Jesus som:
* Før alt det skapte
* Alt er blitt skapt i Ham.
* Alt er blitt skapt for Ham.
* Han er før alt.
* I Ham blir alt holdt sammen
* Han er hodet f or kroppen, menigheten .
* Den førstefødte fra de døde.
* Den fremste
* Hele guddomsfylden bor i Ham
* Han skaper fred og forsoning.
Stort er mysteriet.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar