Jeg kom litt sent på nett i dag. En feil hos leverandøren førte til at vi var uten internettforbineldse i 12 timer. Ingen Facebook, intet fjernsyn, og ingen muligheter til å sende tekstmeldinger. Man gjør seg noen tanker hvor sårbart samfunnet vårt er, og hvor avhengig vi er blitt av internett. Tenk hvor avhengig vi fotr eksempel er av en Smarttelefon, for å betale regninger og bestille en billett på tog eller buss.
Jeg abonnerer for tiden på Nationen. Mest for å følge nøyere med på hva som skjer i norsk landbruk, slik at jeg kan be målrettet og strategisk for Norge og ikke minst norsk matvareproduksjon. Det høres kanskje litt spesielt ut,men jeg tror Herren minnet meg om dette og det er blitt et prioritert bønneoppdrag for mitt vedkommende. Og dette kallet er i høyeste grad profetisk. Du husker sikkert Josefs drøm om sju fete og sju magre år, og for Norges vedkommende, for ikke å snakke om Nordens og Euopa har vi gjort oss så avhengig av andre og dermed svært sårbare i tilfelle en krise.
I dagen utgave av Nationen uttaler lederen for Norges Bonde- og Smbrukarlag, Kjersti Hoff, at hun håper Nobels fredspris til Verdens matvareprogram øker bevisstheten om hvor viktig det er at hvert land har ansvar for å sikre sin egen befolkning nok mat. Det burde jo være en selvfølge, men det er ikke det.
Verdens matvareprogram fikk som kjent Nobels fredspris for 2020 for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidragtil å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som våpen i krig og konflikt. En verdigere fredsprisvinner kunne en vel knapt tenke seg. Prisen ble overrakt i dag.
Jeg merker meg ordene til Kjersti Hoff: 'De begrensningene pandemien fører med seg er et tydelig symbol på hvor sårbare vi er felles i en global sammenheng... For å utrydde sult må vi produsere mat på småbruk over hele verden.'
Det er et viktig bønneemne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar