Det er et svimlende perspektiv apostelen Johannes gir oss i prologen til sitt evangelium - bortenfor tid og rom. Og apostelen Paulus følger opp: Før noe som helst av det vi kjenner, fantes Sønnen. Alt er skapt av Ham og ved Ham og FOR Ham! Hos Johannes heter det; 'Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.' Hos Paulus: '... i ham blir alt holdt sammen.'
I Kristus får alt mening, og det fragmenterte får sammenheng og vi ser det store bildet. Alt bindes sammen av Ham og i Ham.
Alt det skapte er også skapt for Kristus. Til Hans ære. Det får konsekvenser for hvordan vi forvalter skaperverket.
Den inkarnerte Sønnen kommer ut av Marias morsliv. Han tilhører jorden og tiden. Den kosmiske Kristus er før alle tider. Vi snakker om samme person.
Johannes introduserer oss for sfærer og sirkler av guddommelighet og hellighet som er så luftige og noble og ærverdige at om vi følger ham fullt ut, vil vi sannelig dø i forsøket. Det hele er ufattelig for vår begresede hjerne.
Jo, vi blir introdusert for inkarnasjonens mysterium - dette at Gud blir kjød, menneske. Men tankenn om at Gud skulle kle seg i menneskelig kjøtt og blød, er i seg selv et eneste stort mysterium. Faktisk det djupeste mysterium av dem alle. Vi vil nok måtte bruke evigheten til å grunne på dette.
'Han var i begynnelsen hos Gud', og like før Johannes utbryter dette, sier han: 'Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.' (v.1-2)
Det er Treenighetens dans vi introduseres for. Før tiden danset Treenigheten i en eneste harmoni, hvor de er der for hverandre i en eneste stor enhet. Ut fra denne eksplosjonen av liv og kraft, skaper Gud det synlige og det usynlige. Engler, serafer, kjeruber og andre fantastiske himmelske skapninger og over dem og rundt dem finnes den skinnende Guds herlighet. Treenighetsdansen skaper troner og herredømmer, velder og makter - alle for å ære Den treenige Gud.
'Det som var til i ham, var liv og livet var menneskenes lys.' (v3-4)
Yrende, boblende liv. Levende liv. Kaskader av brusende liv. Overveldende. Våre ord strekker ikke til, de blir fattige i forsølet på å bekrive det Johannes har sett.
For å kyunne beskrive dette må Johannes ha sett det. Han er seeren blant apostlene. Det er ikke for ingenting at han ofte beskrives som en ørn. Ingen kan skrive som Johannes gjør, uten t han har sett det han beskriver. Han inn
leder sitt første brev med å skrive:
'Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord og livet ble åpenbart og vi har sett det ...' (1.Joh 1,1-2a/ Norsk Bibel)
Dessverre forsvinner denne nyansen i den nye bibeloversettelsen. I 2011-oversettes dette slik: '... det vi har sett med våre egne øyne, det vi så...'
Betrakte, derimot, handler om å dvele ved, granske, meditere over. Det er noe mer enn bare å se på noe. Det handler om åpenbaring, se med våre åndelige øyne. Skal vi se Den evige Sønnen, trengs Åndens åpenbaring.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar