På 10 år har pastor Ted Olbrich bygget opp et menighetsarbeid i Kambodsja som har gått fra null til 350.000. Hvordan er det mulig? Praktisk nestekjærlighet, tegn og under hører med til historien. Men Ted Olbrich (60) legger vekt på noe helt annet. Nøkkelen er tid med Jesus. Det forteller han til bladet Rapport fra Asia, som utgis av misjonsorganisasjonen AsiaLink. Hør hva han har å si: "Hver morgen står jeg opp ved fem-halvsekstiden. Jeg går rundt i Phnom Penh ca en time, en sju kilometers rundtur. Mange tror jeg gjør det for å ikke bli tjukk, og det er sant. Men hvis du ser meg gå, vil du kunne se at munnen min beveger seg. Jeg bruker disse turene til å be. Noen ganger ber jeg for dere, noen ganger for Kambodsja, noen ganger ber jeg bare Fader vår. Det hender jeg ber Herrens bønn 50 ganger på en slik tur. Jeg tenker på hva dette betyr for Ham, denne bønnen som Han har lært oss." Jeg synes dette er svært inspirerende lesning, ikke minst i en tid hvor enkelte mener vi ikke lenger skal be Herrens bønn. I følge dem tilhører ikke den de kristne! Men Fadervår er jo selve Møsterbønnen, den bønnen Jesus lærte oss å be. Jeg tror vi trenger å gjenoppdage denne bønnens innhold. Hadde vi forstått hva denne bønnen inneholder og innebærer, ja da hadde vi kanskje sett den enorme menighetsveksten som Ted Olbrich opplever! I den samme artikkelen sier han:
"I alt arbeidet vi steller med, skjer det så lett at vi ikke får nok tid sammen med Herren. Jeg får ikke tid nok jeg heller, men disse morgenturene er helt nødvendige for meg. Derfor oppmuntrer jeg dere til å finne en rytme i livet, alle sammen. Dere trenger ikke å gjøre slik som meg, men finn et eller annet tidspunkt i løpet av dagen til å være alene med Herren.."
En av de tingene jeg lærte tidlig i mitt kristenliv, lærte jeg via Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, og det har fulgt meg siden: En stille stund med Herren hver dag. Hvilken enorm velsignelse det har vært i mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar