Når Gud vil tale til folket sitt, fører Han det ut i ørkenen. Ørkenen er stillhetens sted. Der kan Gud lettere gjøre seg hørt. Men Gud taler ikke bare i stillhet. Det Han sier er også stillhetens ord og føder en dyp stillhet. Da disiplene hadde sett Jesu herlighet på fjellet, ble de fylt av taushet. "Disiplene tidde med dette og sa den gang ingenting til noen." (Luk 9,36) Maria er vel det aller vakreste eksemplet på den tausheten Guds nærvær kan skape i et menneske. Alt det ufattelige som har skjedd med henne, gjemmer Maria i sitt hjerte, og hun grunner på det. (Luk 2,19-51) Straks Gud begynner å virke i deg, skaper Han stillhet og taushet i ditt indre. Hvis du er villig til å legge ditt eget til side, kommer du til å få oppleve denne stillheten. Når du prøver å be av egen kraft, kan dine fantasier, tanker og forestillinger lett lage bråk. Men når Gud finner en åpen dør i ditt indre, stilner dette bråket. Den mystiske teologien taler av og til om et "ligatur". Det er opprinnelig et medisinsk uttrykk som betyr gjensnøring og avstegning av blodårer. Overført på mystikken betyr det at Gud knyter for vårt indre krefter, de blir grepet og tatt til fange av Hans taushet. I den mystiske bønnen legger Gud virkelig beslag på oss. Vi tvinges til taushet i hele oss. Den tause kjærligheten er det språket Gud forstår aller best.
Wilfrid Stinissen, karmelittmunk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar