Lesning i fastetiden: Korsets tegn

Jeg har skrevet om det å gjøre korsets tegn før. Det er en enkel og konkret måte å ære Kristi kors på. Så det første jeg gjør når jeg våkner, og det siste jeg gjør før jeg sovner er å tegne meg med det hellige korsets tegn. I dag fant jeg en beskrivelse av hvordan dette kan gjøres, av karmelittmunken, Wilfrid Stinissen, som er så god at jeg gjerne deler den med bloggens lesere:

Allerede tidlig i Oldkirken begynte de kristne å gjøre et lite korsets tegn i pannen. Etter hvert ble dette erstattet med et større kors som ble tegnet fra panne til bryst og fra venstre til høyre skulder. Å gjøre korsets tegn er som å stille opp et sterkt skjold foran seg: "Hvem skal skille oss fra Kristi kjærlighet?" (Rom 8,35) Da Jesus hang på korset. var det ikke Han som bar det, men korset som bar Ham. Så kan vel du og jeg oppleve at korset bærer.

Korsets tegn er en konkret sammenfatning av troen. Korset begynner øverst, i pannen. Alt begynner øverst, i himmelen, hos Faderen. Han er prinsippet, selve livets kilde. Siden synker hånden ned mot hjertet. Gud kommer ned fra himmelen, Han blir menneske i Jesus Kristus. Og Jesus Kristus bor i våre hjerter. Den vertikale, nedadgående linjen uttrykker inkarnasjonen, det at Gud ble menneske. Så trekker du linjen fra venstre til høyre skulder. Det er Den Hellige Ånd som forbinder og forener alt. Det er i Ham at Gud er virksom her på jorden, i dine horisontale forhold og engasjementer.

I stedet for å gjøre korsets tegn, kan du bli et kors selv. Da må du strekke ut hendene dine. Mennesker er aller vakrest når de strekker ut hendene for å be til Gud eller omfavne et menneske. Korsets tegn minner deg stadig om at du er korsfestet med Kristus og ikke lenger lever ditt eget liv. (Gal 2,19-20)