I går skrev jeg om den rene, og den urene strømmen som har fulgt kirkens historie, når det gjelder jødene, og siden 1948 også når det gjelder Eretz Israel. Robert Murray M'Cheyne er et lysende eksempel på en mann som sto midt i den rene strømmen. Robert Murray M'Cheyne var kjent for sin gudfryktighet. Han bad ofte med tårer, og forkynte med tårer. Historien forteller at bare hans nærvær kunne ofte overbevise mennesker som deres synd, og hans liv åpenbarte Herrens tilgivelse. Han var pastor for den presbyterianske menigheten St.Peter's i Dundee i Skottland. Da jeg var på Shetland for å tale på den transatlantiske bønnekonferansen, var jeg så heldig å finne reisedagboken til M'Cheyne og Andrew Bonar, fra deres reise i Israel i 1839, i den kristne bokhandelen i Lerwick. Etter at M'Cheyne kom hjem fra denne reisen, forkynte han et budskap fra Rom 1,16 kalt: "Vår forpliktelse overfor Israel." Budskapet hans var ganske enkelt: "At evangeliet først skulle forkynnes for jødene." Hvorfor det? M'Cheyne gav fire gode grunner for det: 1) Fordi dommen vil begynne med dem. 2) Det ligner Gud først og fremst å bry seg om jødene. 3) Fordi det er en forunderlig åpning for å forkynne evangeliet til jødene over hele verden. 4) Fordi de vil gi liv til den døde verden. Disse presbyterianerne var overbevist om at hvis de velsignet Israel, så ville de selv bli velsignet. I 1839 brøt det ut vekkelse i den skotske byen Kilsyth, som en følge av forkynnelsen til William C. Burns. Robert Murray M'Cheyne var overbevist om at årsaken til denne vekkelsen skyldes fem forhold. Det hadde vært mye bønn, faste, offer og en mektig forkynnelse av korset. Men det var noe mer: 1839 var året for misjonsoppdraget blant jødene i Israel! Det var derfor den spesielle velsignelsen kom. M'Cheyne var sikker på at dette kom til å bli et vanlig mønster: Frelse for det jødiske folk betydde gjenopprettelse for menigheten. Andrew Bonar, som reiste sammen med M'Cheyne, og selv var pastor for en presbyteriansk menighet i Perthshire og i Glasgow, sa følgende i en tale holdt i 1889: "Israel er 'den evige nasjon' som skal bli liv av døde for alle nasjoner. Og det sikre profetiske ord sier at 'Han som spredte Israel, skal også samle dem.' 'Jeg vil gi dem ett hjerte og en sjel, så de kan frykte meg for evig.' 'Jeg vil fryde meg over dem, og jeg vil plante dem i deres eget land, av hele mitt hjerte og av hele min sjel.' Kronet med sitt største håp, skal menigheten triumfere med sin Herre, og jorden skal feire høytid, når Israel blir gjenopprettet.' M'Cheyne trodde at om vi skulle evangelisere "slik Gud ville vi skulle - skulle vi ikke bare spre lyset til alle kanter, men gi det først til jødene." Da ville vi få oppleve den samme åndsutgytelsen i vår tid og i vårt land, som han var vitne til i Kilsyth i 1839: "Da skal Gud gjenopprette sitt verk midt i disse årene. Hele vårt land skal bli forfrisket, slik Kilsyth er blitt. Spindelvev av uenighet skal bli feid ut fra våre helligdommer, sjalusi og misunnelse i våre menigheter skal bli vendt til harmonisk lovsang, og våre egne sjeler skal bli som vannrike hager."
Dagens bilde er hentet fra båten Exodus som kom med jøder til havnen i Haifa i 1947.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar