Den første kjærlighet til Jesus

Benjamin Berger, andre generasjons Holocaust-overlevende, som nå lever i Israel, har fortalt hvor avventende han og hans bror Reuven, var til å møte kristne fra Tyskland. Men etter å ha hørt mange fortelle om Mariasøstrene som er bosatt på Oljeberget, bestemte de seg for å avlegge dem et besøk en dag i 1971. "Der oppdaget vi en kjærlighet og en ydmykhet mot vårt folk. Gud brukte dette til å åpne våre hjerter for mennesker fra Tyskland, og for dette som handler om tilgivelse, forsoning og helbredelse." Senere fikk Benjamin og Reuven Berger møte grunnleggeren av De Evangeliske Mariasøstre, Mor Basilea Schlink. Om dette møtet sier Benjamin Berger: "Jeg kunne virkelig føle Mor Basileas dype enhet med Jesus. Når hun talte til oss om Jesu lidelse, kunne jeg føle hvordan hun selv tok del i Hans lidelse. Og når hun talte om Hans glede, så kunne jeg føle hvordan hun frydet seg med Jesus. Jeg hadde aldri opplevd noe lignende. Det var en invitasjon til å elske Jesus som vår himmelske brudgom. Jeg har levd i Israel i 30 år nå, og jeg kan si at de åndelige velsignelsene vi fikk gjennom henne, har fulgt oss hele denne tiden." Mor Basilea døde i 2001. Selv hadde jeg den store gleden å møte henne, og Mor Martyria, den andre av grunnleggerne for De evangeliske Mariasøstre i juli 1978 på Kanaan i Darmstadt i Tyskland. Jeg sitter igjen med det samme inntrykket som brødrene Berger. Mor Basileas og Mor Martyrias dype kjærlighet og totale hengivelse til Jesus, har fulgt meg i alle årene siden. Bøkene disse to skrev har hatt stor betydning i min egen åndelige utvikling, og den veien jeg har gått - og har det fremdeles. Ikke minst på grunn av deres vektlegging av den første kjærligheten til Jesus. "Å være en Jesu Kristi brud, brud for Guds Lam, og dermed være innbudt til Lammets bryllup - for en utvelgelse! Dette var og er det beste og mest dyrebare som har hendt meg, ja det er det største som i det hele tatt kan hende en kristen," skriver Mor Basilea i heftet "Jesu Kristi brud." La meg gjengi noe av det hun skriver her:

"I en gammel bok oppdaget jeg til slutt noe om 'den første kjærlighet', brudekjærligheten til Ham, Guds Lam. Dette grep meg dypt, og den lille flammen av brudekjærlighet vokste. Men så ble jeg advart av en kjent kristenleder som mente at dette var svermerisk, og jeg våget derfor ikke å åpne meg for slike tanker. Nå begynte en lang og smertelig tid da jeg var på leting... Desto sterkere brant en uutsigelig lengsel i dypet av mitt hjerte: Nærmere Deg, min Gud, min Herre Jesus, slik at Du kan åpenbare for meg det som finnes i Ditt hjerte, og jeg kan komme inn i et inderligere kjærlighetens fellesskap med Deg! Jesus besvarte denne skjulte lengselen i mitt hjerte - men annerledes enn jeg hadde ventet. Det skjedde ved at min kjærlighet sviktet da jeg ble gjenstand for svært urettferdig behandling. Da viste Herren meg min skyld, at jeg ikke hadde båret dette i kjærlighet. Og Han fikk angeren til å bryte frem i meg. Den var det som drev meg i Jesu armer, for Jesus og den angrende synder hører sammen. Nå møtte Han meg med sin store kjærlighet og begynte å åpenbare seg for meg som Brudgom. Nå betydde ikke den ene eller den andre læreretning noe lenger, heller ikke spørsmålet om et ja eller nei til verden; for HAM SELV var nær og satte mitt hjerte i brann. Mine forstandsmessige spørsmål forsvant som dugg for solen. Nå dreide alt seg bare om dette ene: Han som tilgir mine synder, som har frelst meg og som elsker meg så ubeskrivelig, må bli elsket igjen med en inderlig og brennende kjærlighet."