Guds karakter og personlighet del II: Selvtilstrekkelig

"Faderen har liv i seg selv," sier Jesus i Joh 5,26. I seks små ord har Jesus fremsatt en sannhet som er så høy og overveldende, at den overgår de høyeste tanker som mennesker har tenkt. Gud eksisterer i seg selv; Han er hva Han er i seg selv i ordets rette mening. Alt hva Gud er, det er Han i seg selv. Ingen skapning har liv i seg selv - alt liv er en gave fra Gud, men Gud har liv i seg selv, for Han er ikke skapt. Det liv Gud har er Hans eget. Han har ikke fått det fra noen annen. Det finnes ingenting som er over Gud, heller ikke noe som er utenfor Hans rekkevidde. Det er bare Gud som ikke er i behov av noe. Intet kan true Ham, og overvinne Ham. Han gir liv, og tar det tilbake. Han holder alt oppe. Gud er Gud om alle mann var døde, og Gud er Gud om alle land lå øde. Han er ikke i behov av vår hjelp. Han trenger ikke forsvarer. Om denne selvtilstrekkelige Gud leser vi i hymnen som apostelen Paulus fører i pennen til kirken i Kollossai:

Han er den usynlige Guds bilde,

den førstefødte før alt det skapte.

For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og det usynlige,

troner og herskere,

makter og åndskrefter -

alt er skapt ved ham og til ham.

Han er før alt,

og i ham blir alt holdt sammen.

Han er hodet for kroppen,

som er kirken.

Han er opphavet,

den førstefødte av de døde,

så han i ett og alt

kan være den fremste.

For i ham vlle Gud la hele sin

fylde ta bolig,

og ved ham ville Gud forsone alt

med seg selv,

det som er på jorden, og det som

er i himmelen,

da han skapte fred

ved hans blod på korset.

(Kol 1,15-20)