Jeg vender stadig tilbake til skriftene til Johannes av Korset. Han har noe vesentlig å si oss i vår vandring med Jesus. Idag vil jeg dele med bloggens lesere noe han skriver om det guddommelige livets varme. Han lar sjelen si til Gud:
Ikke bare fordi Du ikke lenger er et mørke for meg, men også fordi Du er min forstands guddommelige lys, kan jeg nå betrakte Deg. Og det er ikke bare slik at Du nå ikke får min svakhet til å bli enda større. Du er i stedet selve styrken i min vilje. Gjennom den kan jeg elske Deg og nyte Deg, fordi jeg er blitt helt forvandlet i guddommelig kjærlighet. Du forårsaker ikke lenger lidelse og forlegenhet i hele min sjels substans. For Du er snarere min sjels herlighet, behag og større rom.
Det er jo fantastiks å tenke på at den som lever i Kristus får også del i Guds treenige liv. For oss åpner det uante perspektiver. Om dette skriver Johannes av Korset:
Sjelen blir innbudt til å frembringe i Gud det samme kjærlighetens åndedrag som Faderen frembringer i Sønnen, og Sønnen i Faderen - denne samme Hellige Ånd som de innåndet i den i dens forvandling.
Det Johannes av Korset skriver om her, er jo helt i tråd med det apostelen Paulus sikter til i Kol 3,2: "deres liv er skjult med Kristus i Gud." Dette er samtidig det endelige målet for våre liv. "Han skal vokse, jeg skal svinne bort", sier døperen Johannes, gjengitt i Erik Gunnes sin oversettelse av Det nye testamente. Å selv bli liten, for at en Annen skal bli stor i meg. Det er hva dette herlighetsliv handler om.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar