Enten jeg lever eller dør

Det ble en sterk opplevelse for meg i går å lese i biografien, til den tidligere ugandiske biskop Festo Kivengere. Biskop Festo, som døde i 1988, ble kalt for "Afrikas Billy Graham". Mange er de som fikk møte Jesus gjennom denne mannens liv og virke. Han skrev i sin tid en bok, som også ble utgitt på norsk, med den kontroversielle tittelen: Jeg elsker Idi Amin. Boken var et meget sterkt vitnesbyrd om den enorme kraften som ligger i tilgivelsen, og i Kristi grenseløse kjærlighet. Festo døde av blodkreft, og det er en svært gripende beretning i denne biografien hvor hans sekretær forteller om reaksjonen til Festo Kivengere, når legen hadde gitt ham beskjed om at han bare hadde en måned igjen å leve. Judith Trickett forteller: "Vi satt på hans lille kontor i huset hvor han bodde. Han satt i pysjamasen min, med morgenkåpen over. Han var fremdeles sterk, klarte å gå selv og snakke tydelig. Han bad meg om å lese fra Filipperbrevet 1,20-21. Disse versene var så dyrebare og kjære for ham." Jeg skvatt litt da jeg leste dette, for disse versene er mine yndlingsvers for tiden. Der heter det: "Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke i noe skal bli til skamme, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne gjennom det som hender med kroppen min, enten jeg skal leve eller dø. Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning." Jeg leste videre det Judith Trickett forteller: "Han sa at hans eneste frykt var at han skulle bringe vanære over Herren før han døde. Hans stemme brast da han sa dette. Jeg forsikret ham om at den Herre som hadde bevart ham alle disse årene, ikke ville tillate at Festo skulle vakle mot slutten. Dette var den eneste gangen jeg så ham kjempe - med dette at han altså skulle vanære Jesus." Dette talte så til meg i går, som var nok en av disse vanskelige dagene. Hjerterytmen har til tider vært noe bedre, men jeg har fått en ny oppblomstring av "helvetesild" på den ene siden av ryggen. Dette har vært et tilbakevendende problem de siste årene. Legen min mener det er kronisk. Det er i hvert fall svært smertefullt. Samtidig har jeg frosset mye, så i det varme været, har jeg sittet med en fleecejakke, drukket varm tea, og fremdeles vært veldig kald. I denne livssituasjonen er jeg opptatt av det samme som Festo Kivengere var: at jeg ikke må vanære min Herre Jesus. Men at Han, slik som det også var pasjonen til Paulus, "må bli opphøyd for alles øyne gjennom det som skjer med kroppen min...." Hvilken bønn å be! Måtte Jesus bli æret. Måtte Han bli stor. Når professor Erik Gunnes oversatte Joh 3,30, så oversatte han det slik: "Han skal vokse, og jeg skal svinne bort." Dette vitnesbyrdet fra døperen Johannes, sier i grunnen alt.