Her om dagen så jeg et bilde som har gjort et veldig inntrykk på meg. Jeg ber om at det skal følge meg hele livet, fordi det har noe svært viktig å si om mitt liv og min identitet. Det er bildet som er gjengitt på bloggen her. Av biskop emeritus Martin Lönnebo på sitt kjøkken. På veggen henger det et ikon av jomfru Maria med Jesusbarnet, og på motsatt side et speil. Igjen vender jeg tilbake til dette grunnleggende: "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde..." (1.Mos 1,27) Og til dette: "Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." (2.Kor 4,18) Den hellige Isak Syreren, skriver følgende i sine Asketiske traktater: "Må Faderen, som i evighet har født Deg, fornye sitt avbilde i meg. Jeg har overgitt Deg. Overgi ikke meg. Jeg har dratt meg bort fra Deg. Søk du meg... Led meg til Dine beitemarker, blant Din hjords lam. Gi meg næring tilsammen med dem av Dine hemligheters friske gress, de som finnes i et rent hjerte, ett hjerte som i seg bærer Dine åpenbaringers herlighet... Må vi bli verdige denne herlighet, gjennom Din nåde og din kjærlighet til menneskene. Å, Jesus Kristus, vår Frelser, i evigheters evighet. Amen." (Isak Syreren levde på 600-tallet) Dette bildet inspirerer meg til å henge opp et av mine i et rom i vårt hus, med en speil ved siden av. Hvem ser jeg i speilen? Jeg kjenner på noe av den smerten, for mitt eget livs vedkommende, som apostelen Paulus kjente på i forhold til de hellige i Galatiaområdet: "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere." (Gal 4,19) Måtte Kristus vinne mer og mer skikkelse i mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar