Jeg liker godt pionerer. Og ikke minst utholdende pionerer. Siden 1970-tallet har jeg kjent en slik pioner, og det er Tore Lende fra Sandnes. Han var blant de aller første her i landet som startet en husmenighet, og har siden den gangen levd med en stor lidenskap i livet: Å få se Jesu Kristi menighet i funksjon. Det vil si: Dette er ikke helt rett. Den som kjenner Tore vil si at det er en annen lidenskap i hans liv, og det er Jesus. Men lidenskap for Jesus og lidenskap for Hans kirke, er uadskillelige. Lidenskapen til Jesus i Tore's liv gir seg så mange utslag, ikke minst hans glødende interesse for fred og forsoningsarbeid. Det kommer som en naturlig del av hans fascinasjon av nettopp Han som kalles fred. Tore har derfor reist til mange av verdens urosentra, for å hjelpe mennesker til å forsone seg med hverandre. Dermed er vi inne på nok et nøkkelord som kan beskrive denne mannen, og det er Guds rike. Tores drøm er å se Guds rike vokse og utbre seg.
Det er så mye annet som kunne sies om Tore Lende. Gründer, forretningsmann, humorist. Men det var bare dette ene jeg ville dele med bloggens lesere: En mann så altoppslukende av Jesus, stadig underveis, undrende, spørrende, med en hellig uro i seg. Tore sliter fortsatt med sin alvorlige kreftdiagnose. Han er åpen med sin sykdom. Det er jeg så takknemlig for. Dermed gjør han det mye lettere for oss andre som sliter med alvorlige diagnoser selv, å kunne være åpen med sitt eget liv.
I det siste har han begynt å skrive kommentarer på bloggen min. Akkurat det er jeg veldig takknemlig for. Det er berikende lesning. Vi er ikke enig i ett og alt, men det spiller ingen rolle. Jeg lytter mer enn gjerne til en sindig kar fra Jæren.
2 kommentarer:
For en overraskelse!
Jeg hadde ikke ventet å se meg selv her. Takk for fine ord. :-)
Jeg vet ikke helt hva jeg skal - menneskelig sett kan livet synes å være nokrså raskt gående mot slutten?
Og Gudsriketanken er altoppslukende - det er sant.
Bildet av meg er tatt for 1 år siden - den 29.juni - fikk jeg den alvorlige diagnosen. Jeg hadde da ikke trodd jeg skulle leve 1 år til. Derfor feirer jeg i dag - 1 års dag.
I mange år har det vært en brennende ild i mitt hjerte: "Elsk hverandre, vær ett, slik som Jesus elsket oss, lev i kjærlighet - og det må vise seg i praksis i ord, og handling, ellers blir vi skramlende tomme tønner."
I mange år syntes jeg ikke jeg hadde legitimitet til å rope dette ut. Mitt indre var som en levende innestrengt eld. Jeg var stigmatisert, satt utenfor - og jeg syntest jeg selv ikke fikk det til i familien.
Så hvordan skulle jeg kunne snakke om kjærlighet?
Nå er jeg takknemlig for at jeg nå har fått ett år - jeg med større frimodighet kan peke på kjærlighetens vei.
Det med fred.. det er ingen biting - men den fred som kan skapes i verden er forgjengelig fordi hele verden ligger i det onde. Jeg har stått sammen med noen av verdens ledende fredsapostler. Jeg blir mer og mer opptatt av den Ene - fredsfyrsten.
Vi venter på Fredsfyrsten.
Jesus er verdens lys - og hans lys skal skinne gjennom oss i gjerning og sannhet, i rettferdighet og likelighet.
Mens vi venter, må vi beskikke vårt eget hus. Det har derfor vært spesielt interessant å lese om hva Bjørn Olav skriver om kirkefedre og f.eks. mennonitter og andre pionerer - de som har gått foran.
Jeg har i det siste latt meg sterkt inspirere av Bruce Springsteens "Live in Dublin" hvor han bl.a. har en flott versjon av "When the saints...oh, I am longing for the day, when the Kingdom comes within" - en sang jeg aldri har likt.
Takk for at du graver frem skjulte skatter, Bjørn Olav.
Jeg blir også for tiden sterkt grepet av å lese "Åndens folk" av Peter Halldorf.
Selv om jeg i 20 år vært utenfor det vi normalt kaller menighet - så har jeg gledet meg mer enn noen gang over vennskap som har holdt i 30-40 år - og vi "med en ånd lengter etter Guds rike kommer" og gleder oss sammen i nådens nærværende virkelighet. (www.lende.no/naade)
Elsk hverandre inderlig av hjertet!
Tiden er kommet!
Det er vondt å høre om sykdommen din, Tore, og jeg tror jeg aner litt av hva du går igjennom. Som du sikkert vet sliter jeg med alvorlig sykdom selv. Livet er av og til skjørt. Synes i grunn Forkynneren 12,6 gir godt uttrykk for dette: "Tenk på din Skaper før sølvsnoren slites over..."
Det er likevel godt å være i Herrens hender, og jeg fryder meg over at Livet har seiret, og du kan feire din ett års dag idag. Ha en velsignet dag, Tore, og velsignede dager som kommer. Takk for den inspirasjon du er for meg.
Legg inn en kommentar