Jeg undres på hva hellighetsforkynneren, og grunnleggeren av Metodistkirken, John Wesley, ville ha sagt, om han hadde visst hva norske metodister, har besluttet på sin årskongress denne uka. Han ville med stor sannsynlighet ha latt tårene renne, og ropt om nåde for de som nå åpenbart lever i strid med Guds ord. Det ville også en mann som Samuel Chadwick ha gjort. De ville ha kalt dagens metodister tilbake til å stå for Guds ord. På den ene siden står kirkesamfunnet fast ved Metodistkirkens offisielle nei til homofilt samlevende prester og diakoner, samtidig som prester, diakoner og lege medlemmer, står fritt til å uttrykke uenighet og til å arbeide for en eventuell endring i kirkens syn på homofilt samliv! Nå kan ikke praktiserende homofile bli prester eller diakoner i Metodistkirken, men nattverdbordet skal være åpent for praktiserende homofile og de skal ha fulle medlemsrettigheter. De som står for det gamle bibelske synet på homofili, skal ikke forkynne eller undervise at praktiserende homofile går fortapt. Når jeg leste disse nedslående nyhetene i Vårt Land i går, kom jeg til å tenke på Jesu ord i Matt 12,25: "Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående." Det er uendelig trist at ennå et kirkesamfunn beveger seg bort fra Guds ord, og lærer i strid med hva Gud tydelig og klart sier er synd. La oss be for våre brødre og søstre i Metodistkirken, at de vender tilbake til sin kirkes røtter.Vi trenger mer enn noensinne det hellighetsbudskapet metodistene kom med. Derfor er vedtaket på årskongressen så tragisk.
15 kommentarer:
Ifølge http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=145270 tar sogneprest Arne Bjørn Hansen "frivillig" permisjon etter at han fikk "alle" mot seg fordi han mente at homofilt praktiserende menn ikke burde være faddere ved en barnedåp. "Alle" mener presten representerer et kaldt gufs fra "den mørke middelalder". Burde vi ikke gjøre noe for å støtte ham? (Her velger jeg identitet som anonym, ellers får jeg "alle" mot meg.)
Hei Bjørn Olav!
Denne må du forklare litt nærmere: "(Nå kan ikke praktiserende homofile bli prester eller diakoner i Metodistkirken), men nattverdbordet skal være åpent for praktiserende homofile og de skal ha fulle medlemsrettigheter". Mener du at homofile ikke skal kunne ta nattverd og at de ikke bør bli medlemmer av kirkesamfunnet(kirken generelt)?
Sogneprest Arne B Hansen (ikke slekt!) har bare fulgt sin overbevisning, og sitt ordninasjonsløfte. Det som skjer med ham er et forvarsel om det som vil kunne skje med alle som vil følge Guds ord i tiden fremover. Jeg er kjent med at det lokalt er satt i gang en underskriftskampanje for å støtte sogneprest Hansen, som jeg kjenner godt fra den tiden jeg var pastor på Lillehammer. Det er sikkert mulig å slutte seg til denne, eller sende et oppmuntringsbrev til ham. La oss huske Arne Bjørn Hansen i våre forbønner.
På generellt grunnlag vil jeg si at alle mennesker som lever i bevisst synd, som de ikke vil omvende seg fra,bør ikke ta del i nattverden. Det står i 1.Kor 11,28 at enhver må prøve seg selv, slik at man ikke tar del i nattverden uverdig. Det er forskjell på å leve i bevisst synd, og det å "falle" i synd. Vi er alle syndere som trenger Guds nåde, men om vi velger å leve i bevisst opprør mot Guds ord, så er det ingen menneskerett å være medlem av en kristen forsamling.
Rettelse:
Det skulle ikke stått Lillehammer, men Raufoss. Arne B. Hansen deltok sammen med de andre prestene og pastorene i regelmessige bønnesamlinger. Vi hadde et godt åndelig fellesskap sammen.
En konservativ jøde sa en gang til en kristen: Dere DISKUTERER Bibelen, men vi STUDERER den.
Bjørn Olav skrev noe om at vi ofte leser OM Bibelen istedet for å lese I Bibelen. Da jeg leste dette kom jeg til å tenke på noe en lærer skal ha sagt om hvor farlig det er å studere teologi. For da må man bruke all sin tid på å lære seg hva andre mener om Bibelen. Man får ikke tid til å studere den selv.
Det ser ut for meg som om nesten alle de etablerte toppstyrte kirkesamfunnene nå er inne i en prosess som skal tilpasse "teologien" til "virkeligheten". Og årsaken er selvsagt at mange mener at Bibelen ikke lenger kan betraktes som "up to date".
Men en annen viktig mekanisme i denne utviklingen tror jeg kan illustreres veldig tydelig gjennom noe som kalles "teorien om kognitiv dissonans". Kort sagt sier denne at at hvis et "naturlig menneske" føler "virkeligheten" ikke står i forhold til sin egen lære, så vil det oppstå en sterk følelsesmessig "dissonans". Og da vil man nesten alltid justere "læren" slik at den passer til livet.
Hvis for eksempel en konservativ kristen bestemor ser at sine egne kjære barnebarn sakte men sikkert fanges opp av dagens usunne ungdomskultur, så vil hun veldig lett kunne komme til å liberalisere sin egen tro i takt med barnas utvikling.
De som styrer samfunnet vårt kjenner til alle slike sosiale og psykologiske fenomener. Dette er faktisk en vitenskap. Og jo mer man tilegner seg av kunnskap om slikt, jo mere tror jeg man vil forstår av den "lovløshetens hemmlighet" som Paulus skriver om.
Takk for ditt interessante innlegg. Dette er noe vi bør merke oss. Jeg tror vi allerede nå, ikke bare ser konturene av det antikristelige samfunnet, men vi lever mer og mer i det. Dette er en tid hvor vi trenger å være våkne.
Bjørn Olav Hansen skriver:
"Det er forskjell på å leve i bevisst synd, og det å "falle" i synd."
Det er et fantastisk argument, fordi det betyr at homoseksuell promiskuitet er å foretrekke framfor monogame, livslange homofilie forhold.
¨
Man "faller" jo bare en gang i mellom. Mens man "lever" hele livet.
Argumentet innebærer at man krever at homfile skal leve etter en moral som er snudd fullstendig på hodet sammenliknet med den som gjelder for heterofile. Det er med andre ord et etisk fullstendig uholdbart argument.
Det Hansen i virkeligheten angriper hos metodistene, er at metodistene har gitt hverandre retten til å være uenige og å forstå bibelen ulikt. Og det har vi jo sett før: Hansen kan ikke leve med at andre mener noe annet enn ham. Da må de kastes ut.
Hei igjen! Jeg følger deg i det svaret du gir meg. Likevel virker det som du graderer synd, og at homofili er (imotsetning til andre synder) så gale at man ikke bør få være med i kirken.
På meg virker det nå som om alle kirkedannelsene med røtter i reformasjonen vakler og er i ferd med å falle(om de ikke allerede har gjort det)
Jeg tror du har rett i din observasjon med hensyn til de historiske kirkesamfunnene, som springer ut av reformasjonen. Heldigvis finnes det noen hederlige unntak, og mht reformasjonens "barnebarn", finnes det noen kirkesamfunn som både har holdt stand, eller som har funnet tilbake til sin troskap mot Bibelen. Jeg tenker her bla på sørstatsbaptistene. Det finnes også hellighetsbevegelser, som er sprunget ut av metodismen, som er tydelige når det gjelder sitt ståsted mht bl.a homofili.
Jeg graderer ikke synd. Det var derfor jeg skrev "alle mennesker som lever i bevisst synd." I de såkalte "lastekatalogene" til Paulus nevner han en rekke konkrete synder, som gjør at et menneske går fortapt, om man ikke omvender seg fra dem. Det dreier seg bla om løgnere, de som driver med hor, etc. At det i denne sammenhengen er nevnt homofili, har jo sin bakgrunn i at det er dette som nå er "oppe i tiden".
Det er absurd å påstå, som Kvistum gjør, at jeg skulle foretrekke "homoseksuell promiskuitet fremfor monogame, livslange forhold." Dette er bare nok et forsøk av Kvistum til å dra igang en ny debatt, på hans premisser. Kvistum vet meget godt at jeg ser på homoseksuell adferd som synd, uansett om dette skjer i partnerskap eller på annen måte.
Det er ikke absurd. Det er en konsekvens av argumentasjonen din. Derfor bør du finne andre argumenter hvis du skal være vanntett.
Hvordan hadde du reagert om jeg hadde kalt din argumentasjon for "absurd"? Og ikke bare det: Du mener igjen å vite "hva jeg prøver på".
Hansen, du er ikke saklig.
Fordi: Jeg skriver ikke at DU FORETREKKER homoseksuell promiskuitet. Jeg er veldig klar over hvilken fordømmelse du møter enhver form for homofil praksis med.
Men jeg påstår at det er en konsekvens at promiskuitet (å falle i synd) rammes i mindre grad enn trofasthet (leve i synd) av din argumentasjon.
Men du må selvsagt vri på det.
Jeg ser at Vårt Land i dag retter opp noe fra sitt oppslag i går. Det gjelder spørsmålet om at man ikke skal kunne forkynne at praktiserende homofile går fortapt uten først å ha grundig fundert over hva det betyr at det er gjennom tro alene at de er frelst. Dette stod i rapporten fra samtalegruppen, men ble ikke aktivt vedtatt av Metodistkirken. Ifølge Vårt Land i dag.
Generelt er det en gjennomgående tendens i dag å uttrykke at man står sammen til tross for ulike syn. Ulike meninger skal ikke splitte menigheten og kirken. Men erfaringen tilsier at hvis man ikke aktivt kjemper imot, vil det nye synet etter hvert overta helt.
Spørsmålet om homofilt samliv som synd, er selvsagt viktig for dem det konkret gjelder. Men målt i antall mennesker, er ikke dette av de viktigste spørsmål for Kirken. Allikevel er spørsmålet svært viktig for Kirken fordi det viser hvem Kirken vil være og hvem den vil følge. Følger vi Kristus - og hans apostler - eller følger vi det som i vår tid virker fornuftig?
Å tale mot homofilt samliv, blir nok lett oppfattet som et angrep på homofile mennesker. Men jeg er i grunnen ikke så opptatt av å kritisere dem. Derimot er det Kirken og dens ledere som fører vilt, som skarpt bør kritiseres. Det er her det største problemet ligger.
Spørsmålet om homofilt samliv er ett spørsmål. Men dette ene spørsmålet står gjerne ikke alene. Det har sammenheng med andre spørsmål. Endret syn her følges gjerne ad med et annet syn på frelse og fortapelse, misjon og evangelisering. Det er dette som gjør at en del av oss reagerer så sterkt på endret syn - eller økende imøtekommenhet mot det nye synet - på dette området.
Det tragiske i dag er at mange ikke ønsker å innse at "syndens makt" er en realitet.
Og at de som ønsker å leve i synd, og/eller legitimere den, også benekter at det er mulig/nødvendig og bli fri fra den.
Et gjennomgående prinsipp i Moseloven var at det som var rent ble urent av kontakt med det som var urent. Jeg tror det er slik i dag også. Når man først gjør et klart ubibelsk vedtak så vil det ubibelske bare vinne frem mer og mer.
Jeg har faktisk hørt liberalere argumentere i debatter med at de som er i mot homoseksuelle prester i dag bruker nøyaktig den samme type argumentasjon som man i sin tid brukte mot ordinasjon av kvinnelige prester. Og videre at de aller fleste av de som i utgangspunktet var mot kvinnelig prestetjeneste etter en tid godtok dette som helt naturlig.
Og de har faktisk helt rett.
Det største problemet i dag er ikke at det som skjer faktisk skjer. Hovedproblemet er ÅRSAKEN til at det skjer.
Presten på Toten nevnte pedofili, og helt ærlig, hvis noen sa at dette var profetisk, så vil jeg ikke ta avstand fra det. De som vet noe om homoseksualitet, eller "mangelfull kjønnsidentifikasjon", som det også kalles, vet at dette ofte kan henge sammen.
Jeg tipper at neste skritt i denne utviklingen nettopp vil bli å fjerne den seksuelle lavalder. I praksis så ser vi alt tendenser til en slik utvikling.
Mange mener at "menighetene" i Johannes åpenbaring representerer tidsepoker for kristendommen. Og i dette lyset er det er jo litt betenkelig at det siste brevet er til "menigheten i demokratiet". (Laodikea betyr visst folkestyre) De som var med i denne menigheten var blant annet rike, lunkne og blinde. "OM noen hører min røst" sa Jesus til disse.
Jeg tror det er som Bjørn Olav sier. Det kan koste mer å være kristen i tiden som kommer. Det kan sikket lett bli slik at man blir utstøtt fra "det gode selskap", slik Jesus selv ble.
Dagfinn:
Har hvor jeg befinner meg har jeg ikke tilgang på Vårt Land, så det var godt å få denne oppklaringen, om hva slags forkynnelse som vil bli akseptert i Metodistkirken. Jeg ville tro det ville ha adstedkomment en meget vanskelig situasjon for de som ønsker å stå for Guds ords standard, om dette skulle ha blitt stående.
Jeg deler også ditt syn om at det først og fremst er lederskapet, som må holdes ansvarlig for frafallet fra den apostoliske lære. Som pastorer og ledere er vi betrodd et spesielt ansvar, både i forhold til Gud og i forhold til den menighet vi er betrodd å være hyrder for.
Anonym:
Jeg tror vi bare ser konturene av det moralske forfallet innen kirken, og frafallet fra den sanne tro. Det antikristelige riket vil innebære en sterk hyllest til fri sex, abnormiteter og umoral. Det er vel ikke for ingenting at Antikrist mest sannsynlig er homofil. Dette moralske forfallet vil innebære forfølgelse av alle som vil følge Jesus, og krone Ham til Herre i sitt liv.
Legg inn en kommentar