Det store behovet for en gjennomgripende vekkelse, del 2

I april i fjor talte vekkelsesforkynneren og bibellæreren Richard Owen Roberts, her sammen med sin kone, på Hjerterop for vekkelse, en årlig konferanse som holdes i North Carolina. Der sa Owen Roberts blant annet: "I en sann vekkelse er alle øyne vendt mot Kristus. Alt hva djevelen trenger å gjøre for å ødelegge en sann vekkelse, er å få menneskenes øyne vekk fra Kristus og over på noe annet. Det kan være en helt legitim ting, men likevel får det oss vekk fra Kristus."

Jeg tror Richard Owen Roberts har alldeles rett. Vekkelse handler om å feste øynene på Kristus, og la synet av Ham endre ens liv totalt. Og det er dette vi virkelig trenger. Problemet er bare det at vi ikke ser det! Vi er så opptatt av alt mulig annet. Men det er slik at selv det gode, kan bli det bestes aller verste fiende.

"Ingen er større enn sitt bønneliv," sier Leonard Ravenhill. Og så legger han til:

"Den pastoren som ikke ber, han leker. Vi har mange som organiserer, men få som kjenner på smerte. Vi har mange sangere, men få som ynker seg, vi har mange forkynnere, men få som kjemper, vi har mye frykt, men få tårer, vi har mye mote, men lite lidenskap."

Med ordene smerte, ynk, kamp, tårer og lidenskap, taler Ravenhill om mennesker som ser den åndelige nøden rundt seg, og som innvier seg i bønn og kjemper i bønn. Dem er det få av.

Hadde vi virkelig forstått hva som skjer når vi ber, og den kraften som finnes i bønn, så hadde bønnemøtene vært de sammenkomstene i menigheten som samlet flest folk. Men 4-5 på et ukentlig bønnemøte viser egentlig trosnivået i menigheten! Det er sannheten. Måtte det få oss til å våkne!

Når menigheten vi tilhører tillater synd i sin midte, og brorparten av menigheten uteblir fra bønnemøtene, og menighetens ledelse aldri dukker opp på disse bønnesamlingene, da nærmest skriker svaret ut mot oss i all sin grelle virkelighet: En slik menighet er i ferd med å dø, og den trenger desperat VEKKELSE! Det hjelper ikke mye om denne menigheten har aldri så mye aktiviteter og flotte arrangementer. Den har kanskje navn av å leve, men den er døende. Hvorfor? Fordi bønnen er åndedrettet i menigheten, og uten dør den. Den trenger å vekkes på nytt, og nøden må legges ned i våre hjerter.