Gammel trosbekjennelse med aktuelt innhold om hva menigheten er

21 april i år vil det være 377 år siden det ble holdt en konferanse for mennoniter i den sør-hollandske byen Dordrecht. Denne konferansen - eller kanskje det er mer korrekt å kalle den en synode - forfattet og vedtok den såkalte Dordrecht-bekjennelsen, som mange mennonitt-forsamlinger og kommuniteter bekjenner seg til den dag i dag. Det gjelder blant annet menigheten Reba Place, som det ligger en link til på denne siden.

På 1600-tallet fantes det en stor anabaptistisk bevegelse i Dordrecht. Allerede i 1533-1534 kom Bartel Boeckbinder hit sammen med Willem de Cuyper hit og forkynte evangeliet. Som Bartels etternavn indikerer var han bokbinder, og var en av de 12 som ble sendt ut fra Amsterdam i 1533 med et apostolisk oppdrag. Gjennom tjenesten til Leenaert Bouwens, som var en anabaptistisk leder fra Holland med stor innflytelse, ble seks personer døpt her i perioden 1557-1561, og ikke mindre enn 44 i årene 1563-1565. Omtrent på denne tiden fikk den anabaptistiske kommuniteten her mange medlemmer fra Flandern. Dette til tross for en kraftig forfølgelse.

Behovet for en samlet fremstilling av disse menneskenes tro og overbevisning meldte seg av ulike årsaker. Dette førte til at ulike ledere kom sammen og forfattet det som er blitt kjent som Dordrecht-bekjennelsen.

Siden jeg for tiden skriver om et hellig og kongelig presteskap, finner jeg det særdeles interessant at nettopp dette verset fra 1.Petersbrev danner grunnlaget for det som skrives om menigheten. Om den nytestamentlige forsamlingen heter det blant annet:

Vi tror på og bekjenner oss til en synlig Guds menighet, bestående av de vi har omtalt tidligere, som på en sann måte har omvendt seg og tror, er rettelig døpt, er en med Gud i himmelen og rettelig innelemmet i de helliges fellesskap her på jorden. Disse bekjenner vi er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, og som er bestemt til å være Kristi brud og hustru, ja, barn og arvinger av evig liv, et telt, et tabernakel, en Åndens bolig for Gud, bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hvor Jesus er bestemt å være hjørnesteinen (hvorpå hans menighet er bygget). Denne levende Guds menighet som Han har ervervet, kjøpt og forløst gjennom sitt eget dyrebare blod. I følge sitt løfte vil Han gjennom dette blod helt til verdens ende beskytte og bevare, ja bo og vandre iblant dem, så ingenting, selv ikke helvetes porter skal ødelegge denne menighet. Den vil bli kjent gjennom sin tro som er i henhold til Skriften, sin lære, kjærlighet, gudelige tale, og også gjennom sin trofaste iaktagelse, praksis, og opprettholdelse av de sanne forordninger som Kristus gav oss.

Det er også interessant å merke seg at disse forsamlingene la vekt på et lederskap, gjennom innsatte eldste og diakoner. Det skal jeg komme tilbake til senere.