onsdag, januar 21, 2009

Pilegrimskommuniteten ser snart dagens lys



Det er med stor glede at jeg nå endelig kan fortelle at vi er kommet så langt med planene, at Pilegrimskommuniteten blir en realitet. De siste brikkene falt på plass denne uka.

Pilegrimskommuniteten er et økumenisk fellesskap for en radikal etterfølgelse av Jesus, bygget på Den Hellige Skrift og den apostoliske trosbekjennelse. Fordi vår norske kristenarv har keltiske røtter, har vi hentet mye inspirasjon fra disse kildene. Det har vi også fra den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffers tanker om fellesskap, og selvsagt fra evangeliene og fra urkirken.

Vår visjon:

* Å bygge et fellesskap av kjærlighet.

* Å praktisere en enkel livsstil hvor vi søker Guds rike først.

* Å hengi oss selv til fellesskapet ved å gi våre liv, vår tid, våre penger til felles beste for våre brødre og søstre, og gjøre det som vår Herre kaller oss til.

* Å anerkjenne at vårt bønneliv, både det personlige og bønnen i fellesskapet, er det viktigste vi gjør for hverandre og de rundt oss. Bønnen har førsteprioritet, og vår kommunitet skal være et bønnens hus for alle nasjoner. Vi ønsker å legge til rette for å kunne be tidebønner, Jesusbønnen og kontemplasjon.

* Å dele åpent med hverandre våre håp og vår frykt, våre gleder og sorger.

* Å ta del i hverandres liv, alltid med repekt og ydmykhet, med omsorg, medfølelse og følsomhet.

* Å nå ut til de trengende.

* Å praktisere Kristi nærvær i hverdagslivet.

* Å leve i følge Guds ord og anerkjenne betydningen av Bibelstudiet, gjennom blant annet å praktisere Jesusmeditasjon.

* Å være villig til å ta imot veiledning og rettledning fra de som er rettelig kalt til å ha et tilsynsansvar for kommuniteten.

* Å arbeide for harmoni, forsoning og enhet i Kristi kropp.

* Å bringe Kristi legedom og forsoning til hverandre og til de Herren kaller oss til gjennom våre bønner og vår kjærlighet.

* Å hjelpe hverandre til en radikal etterfølgelse av Kristus, og lære opp nye disipler.

Tanken er å etablere slike Pilegrimskommuniteter ulike steder i Norge, og knytte dem sammen i et nettverk, hvor man årlig møtes til en retreat. Kommunitetens medlemmer vil være mennesker fra ulike kirkelige sammenhenger som føler at visjonen vår sammenfaller med deres egen, og som ønsker å vie sitt liv til bønn, kontemplasjon og etterfølgelse av Kristus.

Jeg kommer tilbake med mer informasjon senere, når vi offentliggjør dannelsen av den første Pilegrimskommuniteten her på Gjøvik.

20 kommentarer:

Øystein sa...

Til lukke. Dette høyrest veldig bra ut. Kan eg spørra om dette har noko tilknyting til Anam Cara? (som er keltisk kristendom på norsk, for dei som ikkje har høyrt om det). Viss nei, kvifor ikkje?

Mvh. Øystein Lid

Bjørn Olav sa...

Jeg ser ikke bort fra at vi vil ha et nært forhold og kanskje samarbeide med AnamCara. Det er mange likhetspunkter, men en vesentlig forskjell så langt jeg har sett er at AnamCara legger har lagt opp et opplegg mer tilpasset den enkelte, mens vi også tenker fellesskapsgrupper. Jeg ser behovet for begge deler. Vi ønsker å hjelpe den enkelte i vedkommendes personlige vandling med Herren, samtidig som vi ser behovet for nært fellesskap med andre likesinnede.

Anonym sa...

Bjørn Olav skriver:

"Fordi vår norske kristenarv har keltiske røtter"

Bare et spørsmål:Hva er disse keltiske røtter? Er ganske så blank på dette området.

Mvh.
Cato

Anno 2008 Nym sa...

Fellesskap - Kommunitet - Menighet - Kirke - ???

Den visjonen du presenterer er virkelig vakker. Jeg blir glad av å lese den.

Men, Bjørn Olav, kan du oppklare noen begreper. Før jeg ble kjent med deg og bloggen din, hadde jeg oppfattet disse ordene slik:

Fellesskap: Uregistrert og mer eller mindre uformell kontakt mellom noen kristne.

Menighet: Formell, organisert og vanligvis offentlig registrert fellesskap bestående av troende kristne.

Kirke: Ordet kan brukes på samme måte som menighet, men det kan også bety en sammenheng som omfatter flere menigheter innen ett eller flere land. Ordet kirke kan også brukes om alle de kristne i verden.

Kommunitet: ???? Mener du det samme som en menighet, det samme som et fellesskap eller noe midt imellom? Vi har nok snakket om dette, men...

Bjørn Olav sa...

Cato

Allerede på 800-tallet, kanskje tidligere, kom irske munker til Norge, bl.a til Selja. Kelterne ble kristnet tidlig, og vi ser en linje tilbake til den udelte kirke. Den keltiske arven er således ikke romersk-katolsk.

Religionsskiftet fra keltisk førkristen tradisjon til kristendommen var en helt annen enn det var vanlig i Europa ellers. Det var ingen konfontasjonslinje, som ved den senere kristningen av f.eks Norge, som preget omvendelsesforkynnelsen, men forkynnelsen av Kristus.

I den keltiske spiritualiteten finner du et helhetssyn på mennesket og skaperverket, som er spesielt for denne tradisjonen.

Bjørn Olav sa...

En kommunitet er en form for et nært fellesskap, gjerne et bofellesskap, men ikke nødvendigvis. Det er mer forpliktende enn et fellesskap, men er ikke en menighet. En kommunitet har gjerne en regel den følger, og har ofte hentet inspirasjon fra f.eks et kloster. Det finnes ulike former for kommuniteter. En form er f.eks mennesker som enten bor sammen, eller i nærheten av hverandre, og som møtes regelmessig for et nært fellesskap. Vår kommunitet vil bestå av mennesker med ulik menighetsbakgrunn, og vil beholde medlemsskap i den menighet de måtte tilhøre.

Anonym sa...

Spennende. Dette tror jeg vil være til hjelp for mange i Norge. Vi trenger et slikt fellesskap.

Anonym sa...

Bjørn Olav, kanskje det er noe i denne gamle artikkelen av Albert Hiorth, da:

http://home.c2i.net/DeGamleStier/artikler/bibelenstolinjer.html

Les den siste delen!

Mvh.
Cato

Anonym sa...

Beklager, her kommer hele adressen:

http://home.c2i.net/DeGamleStier/artikler/bibelenstolinjer.html

Cato

Bjørn Olav sa...

Cato

Kommer meg ikke inn på denne linken.

Anonym sa...

Jeg ser at adressen blir kuttet når jeg lagrer kommentaren.det siste ordet skal være

bibelenstolinjer.html

Cato.

Anonym sa...

Hva mener du med den "udelte kirke". Er dette viktig? At romerkirken og bysants skilte lag har vel ikke mye med ekte kristendom å gjøre? Dette er vel mer politikk... Dessuten var det flere splittelser før dette, Markion mm.
Eller har jeg misforstått. Kan du forklare hva du mener med dette begrepet?
Er det noe jeg ikke har fått med meg?

EW

Bjørn Olav sa...

Cato

Jeg har nå lest artikkelen av Albert Hiorth, som er et oppgjør med Romerkirken. Interessant i seg selv, men jeg forstår ikke helt hva denne artikkelen har å gjøre med opprettelsen av Pilegrimskommunuiteten? Kan du utdype hva du mener?

Bjørn Olav sa...

EW
Jeg er opptatt av de beslutningene som ble gjort i viktige lærespørsmål, på de syv første økumeniske kirkemøtene. Disse er fortsatt viktige, da de berører vesentlige sider ved den kristne tro.

Se bloggen for lørdag 26.april 2008 og onsdag 30.april for mer utdypende artikler om disse økumeniske kirkemøtene.

Øystein sa...

Til EW: Eg vil legga til at det kyrkja stod for før splittinga i 1053 er veldig viktig, fordi det nettopp er dette som er ekte kristendom. Dei andre splittingane du nevner før denne tida, var vranglærarar som braut laus frå kyrkja og lagte sine eigne menighetar med allslags forskjellige lærer, som feks. satte spørsmålsteikn ved Jesu guddommelege natur, eller Jesu menneskelege natur. Viss Jesus ikkje var sann Gud og sant menneske, kunne han heller ikkje ha frelst oss, argumenterte kyrkja med. Det er i det heile frå den udelte kyrkja at me har vår tru og lære i dag.

Anonym sa...

Takk for tipset, jeg har lest de to artiklene. Veldig interessant. Jeg fatter ikke hvordan du har tid til å skrive så mye.

Får jeg lov å stille et spørsmål delvis utenfor dette temaet.

Karismatiske bevegelser har ofte sanger hvor man "ber til" og også "tilber og ærer" Den Hellige Ånd. Dette gjøres også med ord Konservative kristne jeg kjenner har ofte kritisert denne praksis. De mener Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus og dHÅ skal derfor ikke tilbes...
Men på bakgrunn av møtet i Nikea/Konstantinopel så ble det jo vedtatt at man kunne og skulle "tilbe og forherliges".
Siden Nikea møtet er det som på en måte samler oss kristne (bevisst eller ubevisst) så burde jo denne kritikken mot bevegelser som tilber Ånden være uberettiget, eller hva. Hva tenker du om dette?
Eller skal dHÅ bare tilbes sammen med Faderen/Sønnen altså treenigheten. Må stoppe her, har jo flere spørsmål, men håper du kan gi en kommentar til dette.

EW

Anonym sa...

Jeg har sendt deg en e-post.

Stener

Anonym sa...

Bjørn Olav spør:

"men jeg forstår ikke helt hva denne artikkelen har å gjøre med opprettelsen av Pilegrimskommunuiteten? Kan du utdype hva du mener?"

Nei, den hadde jo ikke det! Det var den siste delen om Glastonbury. Den engelske kongefamilien som var omvendt til kristendommen i år 52. Har dette noen forbindelse med det du skrev om keltisk kristendom?

Er dette Hiorth skriver kjent historie? Om Linus, Claudia osv.

Mvh.
Cato.

Bjørn Olav sa...

EW

Det er et veldig interessant spørsmål du reiser. Jeg må få litt tid på meg til å besvare det. Holder på med forberedelsene til et par undervisningsdager i Vennesla. Håper det er ok at jeg kommer tilbake til dette?

Cato

Samme begrunnelse til deg også. Må nok lese igjennom denne teksten en gang til, og det rekker jeg ikke før helgen.

Anno 2008 Nym sa...

NB: Jeg skriver en epost til deg om Pilegrimskommuniteten nå i kveld, Bjørn Olav. - 6. februar 2009.