Den ny-monastiske bevegelsen - en viktig kilde til fornyelse av kirken, del 1

Jeg klarer ikke å slippe tak i det profetiske utsagnet den lutherske teologen, Dietrich Bonhoeffer, (bildet) kom med i 1935:

'Kirkenes fornyelse vil med stor sikkerhet komme fra en ny type monastisisme som bare har det til felles med den gamle, at den  ikke vil kompromisse med noe, men leve et liv som Jesu disipler i følge Bergprekenen. Jeg tror at tiden er kommet til å samle mennesker for å gjøre dette'. 

Jeg tror Bonhoeffer har rett når han forutså at den fornyelsen som våre kirker så sårt trenger, ja kanskje vi skulle si: desperat trenger, vil komme fra monastiske kommuniteter. Slik fornyelsen alltid har kommet fra klostre og kommuniteter opp gjennom kirkens historie. Men jeg tror Bonhoeffer snevret dette inn for mye. Den ny-monastiske bevegelsen som vi ser avleggere av mange steder i verden har implementert flere ting fra den historiske klosterbevegelsen, som tidebønner, Lectio-Divina, og betydningen av kontemplasjonen.

Det er i denne tradisjonen jeg selv ønsker å stå og det er i denne tradisjonen Kristi himmelfartskapellet står.

I denne artikkelserien skal vi se nærmere på hvordan den ny-monastiske bevegelsen oppsto som jeg selv kjenner meg beslektet med. Den har ulike forgreninger, litt avhengig av hvilket land disse ny-monastiske gruppene befinner seg. Men fellestrekkene er likevel mange. Den forgreningen jeg kjenner meg beslektet med har sine røtter i den keltiske tradisjonen. Og det er i Storbritannia den ny-monastiske bevegelsen starter, ikke i USA, selv om den amerikanske kanskje er blitt mest kjent med Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne som viktige premissleverandører.

Vi må tilbake til 1978 for å finne de første spede tegnene på at noe nytt var i ferd med å spire fram. En mann ved navn Alan Andrews begynte å snakke om ny-monastisisme for første gang, og gav oss et språk for dette nye han så for seg. I 1986 presenterte så John Skinner det han kalte: 'Introduksjon til en ny form for monastisisme' til David Jenkins, og da var biskop av Durham i Storbritannia. Han ønsket at den ny-monastiske bevegelsen skulle bli en del av det anglikanske kirkefellesskapet.

Biskop David var en vis mann. Han svarte John Skinner: 'Jeg tror ørkenen er det første sted for å gi næring til en ny monastisk bevegelse, ikke kirken!'

I 1991 organiserte og ledet John Skinner, Roy Searle og Andy Raine en serie med foredrag i Northumbria i Storbritannia som de kalte 'Internal Èmigrès'. Dette var en presentasjon som skulle danne grunnlaget for det som senere skulle bli Northumbria Community. Denne foredragsserien inneholdt også John Skinners første offentlige foredrag om Dietrich Bonhoeffers nye form for monastisisme.

Siden 1992 har Northumbria Community vært et 'levende eksempel' på en ny form for monastisisme som som har inspirert og støttet et stort antall kommuniteter og enkeltpersoner som har omfavnet denne livsformen.

(fortsettes)