Denne historien bør få oss alle til å tenke!

Historien du er i ferd med å lese er sannsynligvis en såkalt vandrehistorie. Selv om den sannsynligvis ikke har skjedd har den noe vesentlig å fortelle oss, og jeg tror historier som dette kunne ha skjedd hvor som helst, når som helst og i hvilken som helst kirke:

Pastor Jeremiah Steepek (bildet) forvandlet seg til en hjemløs person og fant veien til  megakirken på 10.000 medlemmer som han skulle bli introdusert for som menighetens nye pastor denne søndagen.

Han vandret utenfor kirken i omlag 10 minutter mens den fyltes opp av de som skulle ta del i søndagens gudstjeneste. Bare tre av de omlag 7.000-10.000 menneskene sa hei til ham. Han spurte mange om noen kunne gi ham litt vekslepenger så han fikk kjøpt seg litt mat. INGEN gav ham noe. Han gikk inn i kirkebygget og satte seg på første benk. Da kom en av møtevertene og ba ham om å sette seg bakerst i kirkesalen. Han hilste på folk men de stirret bare tomt tilbake, målte ham opp og ned og dømte ham.

Mens han satt der på bakerste benk lyttet han til annonseringen fra møtelederen. Når det var unnagjort kom eldsterådet frem og begeistret introduserte de menigheten for den nye pastoren.

'Vi vil gjerne få introdusere for dere Jeremiah Steepek'.

Forsamlingen så rundt seg i det de klappet. Den hjemløse på siste benk reiste seg og gikk fremover . Klappingen stanset opp. Alle så på ham. Han gikk opp til plattformen. Grep mikrofonen fra en av eldstebrødrene, trakk pusten og sa:

'Så skal kongen si til dem på sin høyre side: 'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat, jeg var tørst og dere gav meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel og dere besøkte meg'. Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Da skal kongen svare dem: 'Sannelig, det dere har gjort mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg'.

Etter å ha sitert dette, så han rundt seg i forsamlingen og fortalte dem det han hadde opplevd denne morgenen. Mange begynte å gråte, og mange bøyde sine hoder i skam.

Så sa han: 'I dag ser jeg en samling av mennesker, ikke Jesu Kristi kirke. Denne verden har nok mennesker, men ikke nok disipler. Når vil du bestemme deg for å bli en disippel?'

Så sendte han folk hjem og ba dem komme tilbake neste søndag.