Hva har skjedd med amerikansk åndelighet i vår generasjon? Det enke evangeliets solide grunnvoll har ikke endret seg, men mye annet har det. Radikalt. Kjerneverdier, oppslutning om gudstjenesten, gudstjeneste formen, nye kirkesamfunn, ingen kirkesamfunn, nye bibeloversettelser, synspunkter på himmel og helvete, synd og frelse. Bibelen pleide å være guiden, men ikke lenger.
Dette handler ikke bare om modne troende som finner sin vei. Er det ikke den amerikanske forbrukermentaliteten som frister de troende til å plukke hvilken lovsangssmak de har denne uka? Eller den beste konserten eller showet på søndag morgen? Jeg tror så - ja. Dette har - etter min mening - skapt 'Velg-og-plukk-teologien', som utgjør det største kirkesamfunnet i Amerika.
Som en 'søndag-morgen-pilegrim' har jeg merket meg at mange kirker har behandlet salmer og salmebøker som om de var dødelige mikrober. Alle sangene kommer opp på veggen - merkelig nok ikke notene, noe som gjør sangene vanskelig tilgjengelige, om du ikke er en del av klubben. Kirkene har egne folk programledere. Musikken er enten pop eller rock. Lovsang handler som oftest om en konsert. Det er minimalt hva forsamlingen synger. Man lytter til de som synger og spiller for dem. Folk elsker sangene, solistene, eller multi-media showet, ikke nødvendigvis i Jesus.
Jeg har vært i dusinvis av kirker hvor gudstjenesten begynner med at en person som mest ligner en bilselger kommer på scenen og roper: God morgen! Hvordan har DU det? Jeg kan ikke høre dere!!! Snu deg rundt og gi naboen et stort SMIL!!!' Er det ikke noe sted lenger i amerikanske kirker hvor man kan legge seg ned ved et alter og gråte? Et sted hvor de sønderknuste kan sitte? Er det ikke et sted for de som desperat søker? Fikk ikke du med deg siste kirkebulletin hvor du kunne lære hvordan du får sitroner til å bli lemonade?
Trosbekjennelser siteres sjeldent. Kan det være fordi menighetene ikke egentlig tror noe lenger? Kan det være fordi vi ikke lenger tror på noen himmel eller noe helvete? For å være helt ærlig med deg: Det hele stinker - synes jeg.
Kirken i Amerika mister sjelene - fordi den har mistet sin egen sjel.
For å bli personlig: Jeg måtte vedgå at hullet i hjertet mitt skyldes at jeg savner liturgien. Jeg er født lutheraner, men drev over på grunn av sult i pinsevennenes rekker, over til mega-kirkene.
Men gå vi 2000 år tilbake i tid handlet hovedstrømmen i den kristne tro om å gi skeptikerne et svar og bekjempe vranglæren - trosbekjennelsene var uttrykk for den grunnleggende troen. På samme måte - Fadervår var en gave, en modellbønn. Det samme med katekismene, de eldgamle salmene som sto sin prøve i generasjoner.
Hvis liturgien føltes tom, som mange kom til erkjennelsen av for mange år siden, så var det ikke noen feil med den, men med oss - vi ble late.
Jeg har en visjon at Jesu Kristi kirke kan revitaliseres i Amerika og i Europa ved å bli det den var i det første århundre. Og jeg er glad for å kunne fortelle deg at denne kirken ekspanderer den dag i dag! Sør for Ekvator, i Asia, ja selv i de landene hvor det pågår forfølgelse. Husmenigheter, nabogrupper, familie og venner. Nei, ikke smågrupper som er en del av en megakirke. Men små grupper som ikke er i behov av show, som samles fordi de kjenner behov for det og trenger det - og fordi de vet at de møter Jesus, om de gjør det.
Taize
Et håpets tegn i det post-kristne Vesten er Taize kommuniteten. Det er en økumenisk monastisk orden i som hadde sin start i Burgundy i Frankrike i 1940. Grunnleggeren var Roger Schutz, en sveitisk protestant, som til å begynne med huset krigsflyktninger og jøder i det okkuperte og frie Frankrike. Nå består kommuniteten av drøyt 100 brødre fra katolsk og protestantisk tradisjoner. De representerer 30 ulike nasjoner. De er ikke katolske munker eller pastorer for ulike protestantiske trossamfunn, men de er mennesker som lever, tjener i tråd med eldgammel monastisk praksis.
Det er vanskelig å beskrive Taize kommunieten fordi den er så enkel. Den er ikke et kirkesamfunn. Den er økumenisk. Den bekjenner seg grunnleggende kristne trossannheter. Den er akseptert av trossamfunn verden over.
Hvert år kommer 100.000 mennesker hit. For bibelstudier, for å delta i ulike prosjekter. For fellesskap. For så å reise hjem forfrisket. Utstyrt med lovsanger til bruk i de gruppene der de samles.
Noen ganger er det slik at for å oppdage sannheter som kan veilede oss fremover må vi gå bakover i tid. Ikke alt som er nytt er godt, faktum er at mye av det er riktig dårlig. Hvorfor har vi glemt den livsvisdommen? Her har vi eksempler rett foran øynene våre: unge, og nye kristne troende fra over alt på jordkloden, som omfavner Kristus, ikke på grunn av elektriske gitarer eller vekslende smak hva kristen tro angår og som veksler hver måned, men på grunn av enkelheten i evangeliet og av autentisk fellesskap.
Her kan du se et videoklipp fra den enkle og vakre nattverdgudstjenesten i Taize, hvor alle som bekjenner seg til den kristne tro kan ta del, og ikke utestenges på grunn av kirkesamfunnstilknytning:
http://www.youtube.com/watch_popup?v=e3-YCC1gb0s
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar