'Et menneske som hadde stor innflytelse å meg i slutten av tenårene var en mann fra India. Som gutt ble han opplært til å hate Jesus. Han kjente til Gud, men de kristnes Bibel var en bok han trodde var en kjempeløgn.
En gang tok han en Bibel og brente den, og følte at han ved å gjøre det, offentlig kunne vise forakt for de løgnene han trodde at den inneholdt. Da misjonærer gikk forbi ham, tok han jord og skitt og kastet på dem.
Men han hadde en forferdelig uro inne i seg. Han lengtet etter virkelig å lære å kjenne Gud. Han har selv fortalt meg følgende:
"Selv om jeg trodde at jeg hadde gjort en virkelig god gjerning ved å brenne Bibelen, følte jeg meg svært ulykkelig. Etter tre dager kunne jeg ikke holde ut lenger. Jeg sto tidlig opp den morgenen og ba om at hvis Gud virkelig eksisterte, måtte Han åpenbare seg for meg. Jeg ønsket å få vite om det var noe liv etter døden, om det fantes en himmel. Den eneste måten jeg kunne få vite det på var ved selv å dø. Derfor bestemte jeg meg for å dø.
Jeg hadde planlagt å kaste meg foran toget som gikk forbi huset vårt. Da plutselig hendte det noe forunderlig. Hele rommet ble fylt av en strålende glans, og jeg fikk se et menneske som sto der. Jeg trodde først det måtte være Buddha eller en annen hellig mann.
Da hørte jeg en stemme:
'Hvor lenge vil du fornekte meg?' sa stemmen. 'Jeg døde for deg. Jeg har gitt mitt liv for din skyld'.
Da så jeg hendene hans. Det var de gjennomstungne hendene til Jesus Kristus. Dette var den Kristus som jeg hadde tenkt meg var en stor mann som en gang levde i Israel, men som døde og forsvant. Men nå sto Han foran meg ... levende! Jeg så hvordan ansiktet Hans strålte av kjærlighet! Plutselig ble jeg som forvandlet ... jeg så Ham som Kristus, den levende, verdens Frelser!
Jeg falt på kne, og en vidunderlig fred som jeg aldri før hadde funnet, strømmet inn i mitt hjerte. Dette var den lykken jeg hadde søkt etter så lenge!"
Etter at jeg første gang hadde fått høre om Sadhu Singh syntes jeg historiene om ham begynte å vokse, så det var vanskelig å vite hva som var virkelig sant og ikke. Men så en dag kom han til Holland. Han ble invitert av noen som var aktivt med i misjonsarbeid om å komme til en weekend-konferanse i Lunteren. Jeg ble så ivrig ved tanken på at jeg skille få en sjanse til å høre ham personlig at jeg reiste til Lunteren selv om jeg visste at plassene allerede var overtegnet.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar