Stor var derfor hennes overraskelse når hun fant en mann sittende der og som til og med ville snakke med henne. Mens hennes frynsete rykte er aldri noe tema for Jesus, ei heller det faktum at hun var kvinne og de var alene. Han brydde seg ikke om folkesnakket om de to skulle bli sett.
Han ber om å få vann.
Det er få av evangelienes beretninger som viser oss så mye av Jesu karakter som nettopp denne beretningen.
1. For det første så viser den oss Jesu sanne menneskelighet. Vi har allerede vært inne på det: Jesus var trett av reisen. Det er tydelig at Johannes som legger slik vekt på Jesu guddommelighet mer enn noen av de andre evangelieforfatterne, også fremhever Hans menneskelighet og Hans medmenneskelighet helt og fullt. Johannes viser oss ikke en skikkelse som ikke kjenner tretthet, utmattelse, anstrengelse og kamp, som er en felles erfaring for alle mennesker. Han viser oss at livet er like anstrengende for Jesus som det er for oss.
2. For det andre viser det oss varmen i Jesu medfølelse. Hadde dette vært en av datidens religiøse ledere, hadde nok kvinnen skygget unna, men det er noe med det alminnelige, det hverdagslige i det Jesus spør etter som overrasker henne. Tenk at en jøde ber en samaritan oBm vann!
Det kunne vært interessant å gå nærmere inn på samtalen mellom Jesus og den samaritanske kvinnen, men tiden tillater ikke det. Men jeg har merket meg noen ting:
1. Jesus tar utgangspunkt i noe hverdagslig når Han skal snakke om noe guddommelig. Det kan lære oss noe om hvordan vi samtaler med mennesker.
2. Det andre er at Jesus ikke tar utgangspunkt i det livet denne kvinnen lever.
Det er ikke der Jesus starter. Det ville kanskje mange av oss ha gjort, og det er jo ikke det at ikke Jesus visste hvem denne kvinnen var. For det gjør Han. Jesus avslører jo kvinnens synd, at hun har hatt fem menn, og den mannen hun lever med nå er en annen kvinnes mann.
Nei, Jesus snakker om det denne kvinnen egentlig lengtet etter - den djupe lengselen hun bar på og som hun hadde forsøkt å døyve med menneskelig nærhet. Bibelen forteller oss at Gud har lagt ned evighetslengselen i alle mennesker. Vi lengter alle tilbake til Eden, til hagen der 'Gud vandret da dagen var blitt sval' - til vennskapet og fellesskapet med Gud.
Derfor taler Han til kvinnen om 'det levende vannet' - det er bare det, og det alene, som kan slukke vår tørst. Først etter å ha introdusert seg som 'det levende vannet' avslører Jesus kvinnens synd. Der har vi enda en ting vi kan lære når vi samtaler med andre mennesker om troen.
Apostelen Paulus skriver noe forunderlig i Romerbrevet:
'Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse'. (Rom 2,4)
Nei, det er ikke Guds strenghet som driver oss til omvendelse - men, Guds godhet. Det er bare en ting som virkelig kan forvandle oss og det er kjærlighet. Når vi blir elsket, sett og bekreftet, da skjer endringene i våre liv. Det er nøyaktig det som skjer med den samaritanske kvinnen. Hun møtte kjærligheten - og til tross for at hun er blitt gjennomskuet - følte hun og opplevde hun kjærligheten.
Jesus så ikke kvinnen slik hun var - men slik hun en dag skulle bli! Han tiltalte ikke kvinnen som en synder, men presenterte 'det levende vannet' for henne. Tenk hvor mange som ville ha vært vunnet for himmelen, om dette hadde vært vår evangeliseringsmetode!
3. Det tredje jeg har merket meg er at Jesus bryter med tradisjonene. Han kommer med noe helt nytt. Jødene rettet blikket mot Jerusalem når de ba. Samaritanerne tilba oppe på Gilgal-fjellet. Jesus sier: 'Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette sted eller i Jerusalem'.
Det Gud er på jakt etter er ikke det som finnes i det ytre, men det er vår ånd Han trakter etter.
I Jak 4,5 leser vi:
'Med nidkjærhet trakter han etter den ånd han lot bo i oss'.
For det Gud lengter etter er mennesker som tilber Ham i ånd og sannhet. En slik tilbedelse kommer fra vårt hjerte og kan bare skapes av Den Hellige Ånd som berører oss. Tenk hvilken gave vi er bærere av: Den Hellige Ånd. La oss øse av denne kilden. Ikke lete utenfor oss selv. Men senke bøtta djupt ned i kilden som er inne i oss.
Flere ganger i dette evangeliet legger Jesus vekt på dette: 'Herliggjør ditt navn'. Det er sann tilbedelse. Måtte vårt liv, våre ord, tanker, bønner, lovsanger og gjerninger 'herliggjøre Far'. Det er min bønn og lengsel for 2015.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar