I november 1929 forsøkte Rempel å emigrere sammen med familien sin via Moskva til Tyskland. Han hadde mottatt de nødvendige papirene fra det tyske konsulatet i Kharkiv. Men 16. november 1929 ble Rempel arrestert i Moskva av GPU (forløperen til KGB), anklaget for å være en pådriver og selve lederne for utvandringen fra Russland!
9. juni 1930, etter syv måneder i varetekt, ble saken mot Rempel ført for retten. Anklagen lød på 'anti-sovjetisk og kontrarevolusjonær virksomhet' og dommen lød på 10 år i konsentrasjonsleir på den beryktede fangeøya Solovki i Kvitsjøen. Fra denne leiren var det det svært få som kom hjem i live.
I april året etter ble han forflyttet fra Solovki-leiren til en konsentrasjonsleir i sør, nærmere bestemt i Alma-Ata regionen. I januar 1932 skulle han forflyttes enda en gang. Denne gangen klarte Rempel å flykte. Det skjedde mens fangetoget gikk gjennom Omsk. Jacob Aron Rempel klarte å flykte til en mennonite-koloni i Metschet i Turkmenistan.
Her levde han som en fri borger i omtrent fire år under navnet Sundermann, som var hans kones familienavn. I løpet av disse årene besøkte han mennonitene i Trakehn-bosetningen i Pyatigorsk i Kaukasus, hvor han ble gjenforenet med sin kone. Men noen forrådte ham og han ble arrestert av det hemmelige politiet 13. mars 1936.
Via Moskva ble han ført til Vladimir hvor han ble satt i fengsel. Så i november 1936 ble han sendt tilbake til Pytatigorsk hvor han igjen måtte gjennom lange forhør. Rettssaken var et rent skuespill og igjen ble Rempel dømt for 'anti-sovjetisk og kontrarevolusjonær virksomhet'. Dommen falt 18.april 1937 og Rempel ble dømt til døden.
Etter å ha bedt om benådning ble dommen redusert til 10 års fengsel og fem års frarøvelse av alle borgerrettigheter. Rempel ble sendt tilbake til Vladimir, og så i april 1939 kom han til statsfengselet i Orel, som ligger 500 kilometer sør for Moskva.
Frem til juni 1941 fikk han tillatelse til å sende brev til familien. I et av disse brevene skrev han:
'Jeg vet at Gud har bestemt det beste for meg, så jeg vil bære denne byrden med verdighet'.
I et av sine siste brev skriver han:
'De kan sette lenker på meg, slå meg, kutte av meg hodet, men de kan ikke ta fra meg troen. Fra stallgutt til professor og nå i fengsel. Jeg opplever nå høydepunktet i livet mitt'.
Generelt var det å kommentere religiøse spørsmål forbudt, så brevene handlet for det meste livet han levde og om familiens gjøren og laden, og ikke minst om hans lengsel etter å se dem igjen.
8. september 1941 nærmet tyske tropper seg Orel. På nytt ble Rempel stilt for retten og dømt til døden nok en gang for 'anti-sovjetisk og kontrarevolusjonær virksomhet'.
11.september ble han skutt sammen med 157 andre fanger.
Billedtekst: Jacob Aron Rempel i 1932 da han levde i eksil i Ashkabad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar