Bønn for å nøre opp ilden

Hver morgen når jeg tenner opp i ovnen kjenner jeg på en djup takknemlighet for ilden. At denne lille ovnen nede i gangen vår varmer opp hele huset. Og tankene mine går til alle mine trossøsken i Syria og Irak som nå bor i flyktningeleire - om de er så heldige - og som fryser.

Vi har sett bildene av de rimete teltene, og barbeinte barn som som skjelvende gråter i kulda.

Mange av dem er en del av denne samme kroppen jeg tilhører - Kristi kropp. Det er neimen ingen selvfølge at man kan tenne opp en ild, og kjenne varmen brer seg. Det daglige rituale med å tenne opp i ovnen er for meg blitt en påminnelse om å be for de som ikke har det så godt som jeg. Når jeg skal tenne opp i ovnen må jeg nemlig bøye kne. Så Jøtulovnen er blitt et bønnealter.

Da hender det jeg også ber denne keltiske bønnen:

Bønn for å nøre opp ilden 

I denne morgen, mens jeg nører opp ilden,
ber jeg om at Guds kjærlighetsflamme må brenne
i mitt hjerte, og i hjertene til alle jeg møter i dag.
Jeg ber om at ingen misunnelse og ingen ondskap,
intet hat og ingen frykt må kvele flammen.
Jeg ber om at ingen likegyldighet og apati,
ingen forakt og stolthet, må skylle som vann over ilden.
Måtte i stedet gnisten fra Guds kjærlighet tenne kjærligheten
i mitt hjerte, slik at den kan brenne klart gjennom dagen.
Måtte jeg få varme dem som er ensomme,
de som har harde og livløse hjerter,
slik at alle kan kjenne velværet
av Guds kjærlighet.

Bønn for å dekke til ilden (avslutning)
Herre ta vare på ilden,
slik Kristus tar vare på oss alle.
Herre, måtte dens varme forbli i vår midte,
slik Kristus alltid er iblant oss.
Herre, la den blusse opp til liv i morgen tidlig,
slik vi skal oppstå med Kristus til evig liv.
Amen

(Fra Harald Olsen: Ilden fra Vest)