'Med ryggsekk og et pledd under den ene armen kom jeg til inngangen til leirstedet. En lang student som het van Hoogstraaten fordelte plasskortene til rommene. Da han kom til meg, sa jeg fort:
- Jeg har ikke fått reservert noen plass, men jeg kan sove ute på marken. Jeg ville bare så gjerne være med på møtene til Sadhu.
Studenten smilte da jeg fortalte om mine planer.
- Frøken ten Boom, sa han, - du skal få plass på et rom. Velkommen skal du være!
Denne samme unge studenten ble senere misjonær. Han døde i en japansk fangeleir under Andre verdenskrig. Hans vennlighet mot meg var karakteristisk for ham. Og mange år senere var han til velsignelse for sine fangekamerater. En av hans døtre, Connie, ble senere min første reiseledsager for en periode av syv år, mens jeg fartet rundt hele kloden.
Den weekenden mens jeg lyttet til Sadhu Singh ble jeg overrasket, men også litt forvirret. Han fortalte om synder han hadde hatt - at han virkelig hadde sett Jesus, enda han ikke trodde på Ham. Vi hadde alt lest om apostelen Paulus' opplevelser på veien til Damaskus, men her var det en som fortalte at han selv hadde opplevd det samme.
En ung gutt våget å stille det spørsmålet som vi alle brente etter å få vite svaret på:
- Hvordan så Jesus ut?
Inderen strøk seg over øynene før han begynte:
- Å, øynene Hans, øynene Hans ... de var så vakre.
Siden da har jeg alltid lengtet etter å se Jesu øyne.
Det var helt stille. Ingen verken sa noe eller rørte på seg. Jeg har aldri sett noen som har lignet så på Jesus som Sadhu Singh akkurat da. Det gjorde meg både glad og bedrøvet på samme tid. Etter møtet mens jeg gikk dypt hensunket i mine egne tanker holdt jeg på å gå rett på Sadhu Singh som også var ute på en spasertur. Jeg forsøke å ta mot til meg for å stille ham noen spørsmål, men snart fant jeg at han var meget enkel å snakke med. Han gjorde meg fullstendig trygg.
- Vær så snill å fortelle meg hva som er galt med meg, sa jeg. - Jeg er et Guds barn, jeg har mottatt Jesus som min Frelser, og jeg vet at mine synder er forlatt. Jeg vet at Han er med meg, for Han har selv sagt: 'Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende'. Men hva er det som er galt med meg? Jeg har aldri hatt noe syn eller opplevd et mirakel.
Han smilte til meg.
- Noen ganger kommer det folk til meg for å se et mirakel, sa han. - Neste gang det kommer noen skal jeg sende dem Corrie ten Boom. Det er ikke noe mirakel at jeg vet Jesus lever og er hos meg ... disse øynene har jo sett Ham. Men du som aldri har sett Ham, du vet at Han er her! Er ikke det et mirakel ved Den Hellige Ånd? Les i din Bibel hva Jesus sa til Tomas i Joh 20,29: 'Salige er de som ikke ser, men tror likevel!' Ikke be om å få se et syn. Han vil gi deg forvissningen om at Han er til stede uten at du skal behøve et syn!
Dette ble til stor trøst for meg. Det var som om Herren hadde trukket til side et forheng og nå strålte lyset over meg. Ja, det er fantastisk å vite at Herren er med oss!
Paulus sa: Jeg vet på hvem jeg tror!
Og Peter - hvor vakkert han uttrykker det: Han elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro: sjelenes frelse. (1.Pet 1,8-9)'
(Fra boken: I min Fars hus av Corrie ten Boom. Ansgar forlag 1977, side 79-82)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar