onsdag, juni 23, 2021

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 11


Motiver kan være så mangt. De behøver slett ikke være like edle. Apostelen Paulus skriver at det er mange måter å forkynne evangeliet på. Noen, skriver han, forkynner evangeliet av misunnelse og stridslyst, andre av ærgjerrighet - men, så finnes det også de som gjør det av god vilje og av kjærlighet. Se Fil 1,15-17.

De kristne forsamlingene er sårbare for mennesker med ulike motiver. Forkynnere gis tillit og allerede i urkirken ser vi eksempler på maktovergrep, sjarlataner, vranglære, pengegriskhet. Talerstolen bllir mulighet til å skape seg en plattform hvor en kan eksponere seg selv. Derfor skal man vise forsiktighet med hvem man slipper til på en talerstol, og hvem som gis myndighet i en menighet. Det er derfor det også stilles krav til hvem som kan være menighetens eldste og diakoner. 

Kallsbrevet til menighetens eldste og diakoner er gjengitt flere steder i Det nye testamente, blant annet i brevet til Titus: "For en eldste må være ulastelig,  Han må være en kvinnnes mann som har troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot." (Tit 1,6-9)

I disse versene bruker Paulus et interessant gresk ord, nemlig ordet 'eritheia'. Dette ordets opprinnelige betydning er: arbeide for  å få lønn for det. Kanskje dette er de opprinnelige pengepredikantene! Den som arbeider bare i den hensikt å tjene penger, og da særlig i Ordets tjeneste, arbeider ut fra svært lave motiver. Han tenker bare på sin egen fortjeneste. Derfor kommer dette ordet 'eritheia' til å bety 'en streber'. Det er en som arbeider for å komme seg opp og frem. Dette handler om å samle støtte til egen interesse, ikke Guds rike. Den plattformen den kristne forsamlingen gir handler da altså om å nå sitt eget mål, realisere seg selv. Dette er så langt fra Guds rikes prinsipper som det vel er muulig å komme. 

Disse ville utnytte det faktum at Paulus satt fengslet og skaffe seg en posisjon. 

Hvordan reagerer så Paulus på dette? Han øder ikke kreftene sine på dem! "Hva så. Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg." (Fil 1,18) 

Jeg tror Paulus hadde lært av Jesus! Evangelisten Lukas forteller om en svært interessant hendelse knyttet til denne tematikken: "Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere." (Luk 9,49-50)

Med andre ord: vis raushet! "De er ikke i følge med oss", men de forkynner evangeliet. Motivene er feil, men evangeliet blir forkynt! Det er noe å glede oss over. Måtte vi alle være besjelet med denne rausheten. Hva sier dette oss? At evangeliet står på egne bein. De som forkyner De gode nyhetene har dårlige motiver, men evangeliet blir i hvert fall forkynt og de har sprengkraft i seg selv til å forvandle livene til de som hører det og tat imot det,

fortsettes

Ingen kommentarer: