Det passer veldig bra å studere brevet Paulus skrev til den kristne forsamlingen på europeisk jord i disse koronatider. Filipperbrevet er nemlig mest sannsynlig skrevet fra et fengsel i keiserhovedstaden Rom. Paulus opplevde en tid av fysisk begrensning, sosial distanse, uro og lidelse. Bildet halter selvfølgelig, fordi Paulus lider på grunn av Kristus. Hans lidelser kan ikke sammenlignes med våre, idet han måtte tåle å bli mishandlet for Kristi skyld - men rammene, den fysiske begrensningen kan vi kjenne oss igjen i. Men selv om Paulus sitter fengslet er likevel brevet han skriver til forsamlingen i Filipppi, så fylt av glede, av håp, av mot - men også av himmellengsel og Kristus-fokus.
Filipperbrevet er et brev hvis innhold er lykke og glede, midt i trengselstider. Det er det mest lyriske og gledesfylte brev apostelen Paulus skrev. Selv om han kommer med noen advarsler, når han skriver dette brevet, synes det ikke som om noen spesielle grunner for å formane forsamlingen i Filippi, slik han måtte gjørecdet med forsamlingen i Korint.
I noen bibelstudier fra Apostlenes gjerninger har jeg omtalt ganske grundig hvordan den kristne forsamlingen i Filippi ble grunnlagt, mest sannsnlig i år 50 etter Kristus, så jeg jeg skal ikke gå inn på det like grundig her. Jeg henviser derfor til disse bibelstudiene fra Apostlenes gjerninger som tidligere er publisert her på bloggen. Men for sammenhengens skyld må jeg nevne følgende:
Som med så mye annet i apostelens liv skyldtes meninghetsplantingen i Filippi Guds overnaturlige inngripen og ledelse. Det skjer i form av et syn. Paulus hadde forlatt Troas i provinsen Asia (et landområde i det nåværende Tyrkia), og reist til Makedonia i det nåværende Hellas. Målet var å etablere en menighet i Filippi. Dette skjer under hans andre misjonsreise. Filippi lå strategisk plassert ved hovedveien som forbandt de østlige provinsene av Romerriket, med Roma. Filippi ble med tiden den ledende byen i Makedonia, og i år 42 før Kristus ble byen en romersk koloni. Det innebar at byen fikk den høyeste status en provinsby kunne inneha. Dermed kunne man drive handel, ha og overføre eiendom, og man kunne sågar være medlemmer av den sivile romerske rett. Og, sist, men ikke minst: det betydde at byens innbyggere også kunne bli romerske borgere hvilket ga dem en rekke rettigheter.
Den kristne forsamlingen i Filippi besto av forskjellige etniske grupper, kulturer og sosiale klasser - de fleste var nok likevel fattige. Vi finner beretningen om grunnleggelsen av denne menigheten i Apg 16. Det var for eksempel i Filippi at den første personen ble omvendt på eropeisk jord, nemlig purpurkremmersken Lydia, en forretningskvinne som tilhørte overklassen. Kanskje var det i hennes hus at menigheten i Filippi ble konstituert. Det vaar også i Filippi at Paulus ble arrestert for å ha drevet onde ånder ut av en person. Det var også her at en fengselsbetjent ble kristen og døpt med hele sitt hus, etter å ha vært vitne til Guds undergjerninger.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar